– Det er mange som vil konkurrere med bankenes tjenester, og mange som har satset på forbrukslån, har lykkes i å ta markedsandeler fra bankene.  Men ser en bort fra forbrukslån, har ikke konkurransen med bankene gått så bra foreløpig. Det er flere som satser på ulike måter å betale på, som heller kompletterer bankene. Strex er et godt eksempel som faktisk har gjort det ganske godt. I tillegg skjer det en del spennende på compliance. Norske selskaper har også vært flinke på identifisering og sikkerhet, sier Bjørn Harald Hansen, partner og en av grunnleggerne av Ontogeny Group. Selskapet har, på oppdrag av Finansforbundet, utarbeidet en rapport om tingenes tilstand i norsk fintechbransje.

FÅ TJENER PENGER

Svært få av de norske fintech-selskapene har klart å skalere og blitt store. De som har lyktes, har noen klare kjennetegn.

– De har store, sterke industrielle eiere bak seg. Vipps og Buypass er gode eksempler. Signicat er et annet selskap som har vokst godt. De har utspring fra teknologimiljøet på NTNU. Bortsett fra Fiken, er det ingen klassiske gründere, som starter fra bunnen med en idé og god koding, som har klart å vokse seg store.  

Med unntak av forbrukslånbankene er det svært få selskaper som tjener penger.

– Mange satser på områder der det er små marginer. Da er det vanskelig å tjene penger. Signicat har vokst mye og har god omsetning, men har likevel 45 millioner kroner i minus. Fiken er et godt unntak her, som nå kan tjene gode penger, sier Hansen.

TAR TID Å BLI STOR

Selv om selskapene ikke har klart å vokse seg store, betyr det ikke at de ikke er vellykket.

– Det tar fort ti år å bygge et suksessfullt selskap. Mange av de små er godt oppkapitalisert og kan drive lenge ennå, så gjenstår det å se om de overlever eller ikke. Generelt sett, og helt uavhengig av bransje, er det veldig risikofylt å drive en startup.

– Hvorfor er det så få som har klart å skalere opp virksomheten?

– Det tar tid å bygge seg en kundebase og når du begynner på null, må du sørge for å skaffe både kunder og kapital. Det er krevende. De store som har lykkes, har hatt både kundebase og en merkevare fra begynnelsen. Det er klart at hvis du har Visma og Norsk Tipping på laget, har du et stort forsprang.

FLINKE BANKER

I tillegg har bankene har vært flinke til selv å utvikle og bundle tjenester, samt utnytte stordriftsfordeler.

– Bankene har vært relativt flinke til å tilpasse seg markedet og kundenes behov og ønsker, og gjort «byttekostnadene» for kunden store nok. Selv om det er stort rom for forbedring, var tross alt norske banker tidlig ute med digitalisering sammenlignet med andre banker internasjonalt. I tillegg er finansnæringen gjennomregulert. Det er for eksempel særskilte kapitalkrav som gir store banker stordriftsfordeler.

Mange satser på områder der det er små marginer

Hansen påpeker at bankene har vært gode til blant annet å integrere ulike tjenester innen forsikring og sparing. I sum gjør dette barrierene for nye, mindre og ukjente merkevarer større.     

– Foruten at de etablerte aktørene har vært dyktige, er det også flere faktorer som handler mer om hvilket spillerom og muligheter norske fintech-selskaper har hatt for å bli konkurransedyktig. Dette er sammensatt og omhandler blant annet hvor velutviklet økosystemet for oppstartsselskaper er i Norge og det regulatoriske rammeverket for fintech-selskaper, forteller han.

FORVENTER KONSOLIDERING

Fintechbransjen har likevel modnet en del de siste årene. Man har mer oversikt over reguleringer, kapital og teknologi. Det kan danne grobunn for suksesser.

– Det er ikke umulig at vi vil se en konsolidering i bransjen, der mindre, komplementære miljøer vil kunne skape sterkere team. I tillegg har vi sett at bankene gjerne tar inn de mest interessante selskapene i egen virksomhet. Det blir på en måte outsourcing av innovasjon for bankene. I tillegg blir de jo kvitt en potensiell konkurrent hvis de kjøper opp, avslutter Bjørn Harald Hansen.

Les mer om rapporten på forbundets sider.