Som en del av skatteforliket i 2016, innførte regjeringen en ekstraskatt på fem prosent av lønnsgrunnlaget for alle ansatte i finansnæringen fra 2017. I tillegg ble finansnæringen pålagt å betale 25 prosent skatt av overskuddet hvert år, mens andre bedrifter betaler en prosent mindre. Finansskatten ble innført fordi finansnæringen ikke betaler merverdiavgift på finansielle tjenester. Finansskatten på lønn har vært mektig upopulær helt siden den ble innført for fire år siden. 

12 MILLIARDER

Allerede i 2018 vedtok flertallet på Stortinget å pålegge regjeringen å endre innretningen på finansskatten, slik at den ikke lenger legges som en ekstra arbeidsgiveravgift på de ansatte. Men til tross for mange ulike initiativ i saken både fra Finansforbundet og Finans Norge, så har lite skjedd. Nå er tålmodigheten slutt. 

Finansskatten er en ekstra byrde for bedriftene

Dag Arne Kristensen

Dag Arne Kristensen, leder av politisk avdeling i Finansforbundet er frustrert og oppgitt. Tre år etter Stortinget påla regjeringen å endre finansskatten har ingen ting skjedd.  

– Helt fra første dag har finansnæringen stått samlet bak kravet om å endre innretningen på finansskatten, som både en dypt urettferdig og helt ubegripelig ekstrabelastning på 50 000 arbeidsplasser i finansnæringen. Men til tross for både løfter og vedtak, så står saken på stedet hvil.

De første fire årene har finansnæringen betalt nærmere 12 milliarder kroner i finansskatt på lønn og overskudd. Det viser beregninger gjort i Finansforbundet. 

FIKK STØTTE FRA SP

I april sendte fire stortingsrepresentanter fra Senterpartiet et nytt forslag til Stortinget for å få endret finansskatten. De krevde at Stortinget på egnet måte ber Regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, å komme med forslag til en provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøyet arbeidsgiveravgift blir fjernet. Bak forslaget sto Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Greni, Ole André Myhrvold og Marit Knutsdatter Strand.

Stortinget sendte forslaget til behandling i Finanskomiteen som ba finansminister Jan Tore Sanner (H) om en kommentar, men der var det ikke mye støtte å hente. Det er en mulig konflikt med EØS-reglene på området som gjør at innretningen av finansskatten ikke kan endres. Inntil denne avklaringen foreligger, fraråder finansministeren regjeringen å fremme et forslag til omlegging av finansskatten i forbindelse med statsbudsjettet 2022. Les Finansministerens svar.

– Allerede i 2018 påla Stortinget Regjeringen at omleggingen av finansskatten skulle skje senest fra statsbudsjettet i 2020. Hvorfor skjer ikke dette?   

– Den skattemessige behandlingen av finansielle aktiviteter inngår i arbeidet med å følge opp ESAs foreløpige vedtak fra 2015 om blant annet beskatning av økonomisk aktivitet i offentlig sektor. Regjeringen har svart ESA, og det legges nå opp til en sektorvis gjennomgang. Dette arbeidet vil omfatte finanssektoren, og vil da lede til de nødvendige avklaringene.  

– På denne bakgrunnen mener vi derfor at det vil være uheldig å foregripe disse avklaringene ved å foreslå endringer i finansskatten allerede i budsjettet for 2022, skriver Elin Rodum Agdestein i Finanskomiteen til Finansfokus. 

SKISSE TIL LØSNING

Finansfokus har også vært i kontakt med Finansdepartementet og spurt statssekretær Magnus Thue (H) om hvorfor ikke regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak om å endre finansskatten på lønn. Departementet bruker samme begrunnelse som Finanskomiteen for å forklare hvorfor finansskatten på lønn fortsatt ikke er avviklet.

– Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak ved å presentere for Stortinget en skisse til omlegging av finansskatten i en omtale i 2020-budsjettet. Skissen innebærer at dagens forhøyede skattesats på overskudd og den særskilte finansskatten på lønn, avvikles og erstattes av en ny finansskatt på merverdien i finansnæringen. I den skisserte finansskatten blir merverdien fra arbeidskraft og kapital slått sammen til ett felles skattegrunnlag som beskattes med én skattesats, skriver Thue i en epost til Finansfokus.

Han peker videre på at i omtalen av 2020-budsjettet viser Finansdepartementet til at en slik omlegging av finansskatten kan reise EØS-rettslige problemstillinger for offentlige finansielle institusjoner som driver økonomisk aktivitet, og at behandlingen av slike institusjoner bør avklares før en eventuell innføring av en ny finansskatt.

– I 2015 konkluderte ESA foreløpig med at det generelle skattefritaket for staten, fylkeskommuner og kommuner i skatteloven § 2-30, kan innebære at EØS-rettslig økonomisk aktivitet i regi av disse organene mottar økonomiske fordeler i strid med EØS-avtalen. Det er ennå ikke avklart hvordan skatteplikt for offentlige virksomheter med EØS-rettslig økonomisk aktivitet, herunder finansielle aktiviteter, skal gjennomføres. Omleggingen av finansskatten bør derfor ikke gjennomføres før dette er avklart.

Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak

Magnus Thue

IKKE FORNØYD

Leder av politisk avdeling i Finansforbundet, Dag Arne Kristensen er ikke fornøyd med svarene fra Finanskomiteen og Finansdepartementet.

– Dette er kjent, og dessverre ikke nytt eller overraskende. Allerede før Finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2017, foreslo vi i samarbeid med Finans Norge en alternativ modell med økt selskapsskatt. Men regjeringen mente da som nå at det var fare for at denne modellen ikke ville bli godkjent av ESA, og valgte derfor å ikke støtte dette forslaget. Derfor støtter vi alle utspill som vil fjerne ekstra arbeidsgiveravgift på lønn.

Kristensen peker på at finansskatten rammer spesielt sparebankene i distriktene og de aktørene som velger å satse på å ha folk i kundedialogen Han viser til at den ekstra arbeidsgiveravgiften som finansnæringen blir pålagt, gjør det dyrere og vanskeligere for finansnæringen å spille en aktiv rolle i utviklingen av verdiskapingen i Norge. Ikke minst gjelder dette de store investeringene som trengs for å kunne finansiere det grønne skiftet.

VALGET AVGJØR

– Det har lenge vært relativt stille fra departementet om å finne en alternativ innretning på finansskatten. Derfor er det gledelig at det er flere enn oss som ser urimeligheten av den ekstraskatten som finansnæringen blir pålagt på lønn. Det er ingen tvil om at finansskatten er en ekstra byrde for bedriftene i finansnæringen og bidrar til å gjøre arbeidskraften ekstra kostbar.

Kristensen synes det er interessant at Senterpartiet, som en mulig regjeringspartner, før valget er kritiske til at den sittende regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om å endre finansskatten. I mellomtiden ser skattetrykket på næringen øker også utover rammen på 3,5 milliarder som var avtalen i skatteforliket som ble inngått i 2016.

Han synes det er interessant å registrere at både SV, SP og AP er spesielt opptatt av sparebankenes rolle i tiden fremover. Med de investeringene som trengs for nyskaping og vekst og i det grønne skiftet, må det ikke bli vanskeligere og dyrere for finansnæringen å spille sin rolle som utvikler av næringslivet i Norge.