BERGEN: Jan Erik Kjerpeseth har vært mye i media siste året, eller egentlig helt siden han bestemte seg for å være mer synlig. Mer om det senere, nå spoler vi tilbake et lite år. I april ble det klart at Sparebanken Vest (SPV) hadde sikret seg rettighetene til varemerket «Sparebanken Norge». Dette kom som en stor overraskelse på norsk banknæring.

– ­Folk trodde kanskje vi var litt stormannsgale, men vi var allerede i samtaler med Sparebanken Sør om fusjon, sier Kjerpeseth. Vi treffer ham i SPVs styrerom, et lyst og luftig areal med flott utsikt over Bergen havn. At han etter hvert skulle lede det som blir Norges største sparebank lå ikke på blokka i 2023.

– Det var mye snakk om strukturendringer i sparebanksektoren. Jeg lo litt av det, dette var snakk vi hadde hørt lenge. Også skjedde det plutselig. Fusjonene sto tette, og vi fikk flere store endringer. For oss ble dette en mulighet. Spørsmålet ble hvordan vi skulle styrke oss og ta på en større frakk. Sparebanken Sør ble raskt et alternativ. Vi hadde samarbeidet godt med dem gjennom ti år. Jeg og Geir (Bergskaug adm.dir. i Sparebanken Sør) har alltid snakket godt sammen. Bankene er veldig like, med samme produktselskap og de samme verdiene. Samtidig har vi ingen overlappende kontorer. Det var en veldig god match, sier Kjerpeseth. Dermed ble sammenslåing et naturlig neste steg. Men tilbake til dette med navnet. Sparebanken Norge oser av ambisjon.

– Noen kom til å ta navnet før eller senere. Heldigvis ble det oss. Nå har vi et navn som kler oss om 20 år også.

Ambisjonene har også gitt konkrete resultater. Det jobbes i disse dager med etablering av et Oslo-kontor. Kjerpeseth har også pekt på Trondheim og Tromsø som naturlige steder å være for en nasjonal sparebank.

– Tror du det var noen som ble litt irriterte, da dere kuppet Sparebanken Norge-navnet?

– Det er ikke utelukket at noen kunne bli irritert av det, svarer Kjerpeseth tørt, og smiler lurt.

KUN EN EKSTERN

Jan Erik Kjerpeseth startet sin karriere i SPV i desember 1999, da som markedssjef. Det innebærer 25 år hos samme arbeidsgiver, de 11 siste som toppsjef.

– Du er ikke blant de som mener sjefer ikke skal være så lenge hvert sted?

– Lengden på arbeidsforholdet er ikke det viktigste. Du kan være lenge i en jobb og utvikle deg. Det handler ikke om alder eller hvor lenge du er. Derimot mener jeg du må kunne det du skal lede. Da skjønner du tidlig hvor det knirker og hvorfor ting ikke går som det skal.

Og i SPV er det tydeligvis også viktig å kjenne organisasjonen. Siden han tok over toppjobben, har Kjerpeseth kun ansatt en ekstern til konsernledelsen. Det var ikke uventet en på teknologi.

FRA TOPP TIL BUNN

SPV leverer i dag egenkapitalavkastning i toppklasse. Det har ikke alltid vært sånn. Da Kjerpeseth tok over skuta i 2013, slet banken med dårlig lønnsomhet. Denne utviklingen måtte snus. Faren var overhengende for at banken eller kunne bli tvunget inn i ufrivillige fusjoner.

– Jeg er glad for at vi ikke har de resultatene i dag. Da kunne vi blitt presset inn i noe som ikke ville gagnet regionen på sikt, sier Kjerpeseth. Svaret ble å jobbe med kultur og lederskap.

– Gode ledere betyr alt. God ledelse handlet om å få med de flinkeste folkene, som hadde lyst til å gjøre litt ekstra. Vinnerkultur skapes ikke av et enkelt tiltak. Det første vi gjorde var å lese de samme tingene og sørge for at vi hadde en felles forståelse for hvor vi skulle og hvordan vi skulle komme dit. Samtidig synliggjorde vi seire underveis, sier Kjerpeseth. De som presterer godt og som gjør en god innsats blir også belønnet, både i form av karriereutvikling og penger. – Vi jobber målbevisst med lederutvikling. Det skal ikke være et mer spennende sted å jobbe, hvis du er leder. Samtidig skal de ansatte få sin del av kaken hvis det går godt. Vi har blant landets beste bonusordninger og gode spareordninger i egenkapitalbevis. Nå er de ansatte nysgjerrige på kvartalspresentasjonene. Det var de ikke i samme grad før.

FRA TRAUST TIL SYNLIG

Samtidig som banken ble mer dynamisk og fart inhouse, var den fremdeles trauste Sparebanken Vest utad. Da fikk Kjerpeseth besøk av HR. Beskjeden var klar; han burde bli mer synlig.

– En synlig leder er viktig for organisasjonens profilering. For meg ble det et bevisst valg å vise meg mer igjen. På den måte kunne vi vise frem et nytt bilde av banken.

Vi har blant landets beste bonusordninger

Løsningen ble egen blogg, podcast og synlighet både i tradisjonelle og sosiale medier. Temaene varierer fra frustrasjon over sparebankutvalget, til ledelse. Kanskje med overvekt av det siste.

– Jeg har fått bra rekkevidde på budskapene, konkluderer SPV-sjefen.

TRAVEL FYR

Ikke vet vi om det var hans blogginnlegg og podcast som bidro, men i juni i fjor tok Jan Erik også over styrelederplassen hos NRK.

– Jeg ble overrasket over henvendelsen, samtidig tenkte jeg «Jøss, dette var spennende!». Det passer godt med mitt samfunnsengasjement.

– Hva kan du bidra med hos NRK?

– NRK står gjennom tre store omstillinger. Hele teknologien skal skiftes ut, samtidig som de skal bygge og flytte til et nytt hovedkontor. Dette skal leveres på tid og til rett kostnad. Det fordrer endringer i kultur og lederskap. Disse områdene kan jeg bidra godt. Samtidig legger jeg meg ikke oppi det redaksjonelle. NRK er en viktig institusjon som må forvalte pengene de får på statsbudsjettet på best mulig måte. Det handler om NRKs og finansieringsordningens legitimitet, sier Kjerpeseth.

LADESPENNING I RUSSLAND

Vi spoler tilbake til 2018. Kjerpeseth har fått full uttelling i lotteriet om billetter til fotball-VM i Russland. Semifinalene i St. Petersburg og Moskva sto på programmet. Han og hans to gutter, som da var 10 og 12 år, skulle på guttetur. Så de pakket Teslaen og satte kursen mot den store bjørnen i øst. Det ble en opplevelse for livet. Ladepunktene sto ikke i kø på østsiden av Østersjøen. Teslaer var heller ikke hverdagskost.

– Vi fant ingen ladepunkter i Estland, og måtte be på våre knær om å få lade via skjøteledning på hotellet. Denne gikk ut gjennom inngangen. Vi var nervøse for at sikringen skulle gå, men det gikk akkurat. Så vi kom oss inn i Russland med fulladet bil. Jeg tok ikke sjansen på å finne lading der.

Underveis stoppet de for å kjøpe brus i en forstad til St. Petersburg. Kjerpeseth var overrasket over det som møtte ham.

– Det var fattige greier. Det var så mange alkoholiserte russere i butikken. De begynte å henge rundt Teslaen og ville inn i den. Vi måtte kaste oss i bilen og komme oss av gårde. Det var en ubehagelig opplevelse og guttene ble litt skremt.

Han våget seg ikke lengre inn i Russland med elbil, så den fikk vente i St. Petersburg, men familien tok toget til Moskva for den siste kampen.

ARBEIDERBAKGRUNN

– Dette var en opplevelse for livet.

Kjerpeseth er født og oppvokst i Svelgen, et tettsted litt nord for Florø. Her jobbet faren på det lokale smelteverket, mens moren var hjemme store deler av oppveksten. Det var ikke alltid lett å få endene til å møtes. Det var egg om søndagene og en skinkeskive på frokostskiven. Faren jobbet dag og natt for å sikre familiens inntekt. Etter en lang dag på smelteverket var det ut med snekka for å fiske og dra krabbe.

– Jeg styrte snekka, mens far dro garn og teiner.

Noen kom til å ta navnet før eller senere

– I Svelgen var 1. mai like stort som 17. mai. Det sier noe om verdiene i bygda. Du må jobbe hardt, og hvis du står på, så går det som regel bra. Jeg er heller ikke opptatt av hierarki og mener du må kunne snakke godt med alle. Det har også gjort meg opptatt av forskjellene i samfunnet. Jeg er opptatt av lave forskjeller, samt at vi får gjort noe med klimautfordringene.

Han fikk tidlig innprentet verdien av hardt arbeid og jobbet med alt fra å levere aviser til Coopen, til å plante trær på akkord.

– Jeg fikk en krone per plante. Det hendte vel at det gikk to trær ned i samme hull, sier han og ler. – Det var en god skole å gå.

– Hva tar du med deg fra dine industrirøtter?

– I Svelgen var 1. mai like stort som 17. mai. Det sier noe om verdiene i bygda. Du må jobbe hardt, og hvis du står på, så går det som regel bra. Jeg er heller ikke opptatt av hierarki og mener du må kunne snakke godt med alle. Det har også gjort meg opptatt av forskjellene i samfunnet. Jeg er opptatt av lave forskjeller, samt at vi får gjort noe med klimautfordringene.