Finansfokus har undersøkt utviklingen i topplederlønningene i 15 ulike finansforetak. Et mindretall av lederne har like lav lønnsvekst som de øvrige ansatte. Finanstoppene har vist betydelig mindre grad av måtehold under fjorårets lønnsoppgjør, enn alminnelige lønnstakere.

SMN IKKE LØNNSLEDENDE

Konsernsjef Jan Frode Janson i SpareBank 1 SMN er en av få finanstopper vi har sjekket lønna til som i 2024 hadde en lønnsutvikling som var omtrent på linje med fjorårets lønnsoppgjør for finansbransjen. I fjor ble Finansforbundet enige med arbeidsgiverorganisasjonene om en ramme i lønnsoppgjøret på 5,2 prosent. Det ble gitt et generelt tillegg på 2,65 prosent, og minimum 15.000 kroner.    

Vi skal ha konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende

STYRELEDER Kjell Bjordal, SpareBank 1 SMN

– SpareBank 1 SMN sin godtgjørelsespolitikk går i korthet ut på at vi skal ha konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende. Det betyr at ledelsen kan ha andre oppgjør enn finansbransjen når det er behov for det, sier styreleder Kjell Bjordal i SpareBank 1 SMN om lønna til Jan Frode Janson. 

– De siste årene har vi ikke sett det behovet og har derfor kjørt lik prosentsats i hele organisasjonen. 

Snittet for samlet lønnsvekst for toppsjefene vi har sjekket, viste et lønnshopp på 12 prosent i 2024.  Grunnlønna alene steg i snitt med 10,27 prosent. Median grunnlønnstillegg var 8,56 prosent, mens median vekst for totale godtgjørelser var 12,30 prosent.  

LEDERLØNNINGENE ØKER MEST 

Kun Lena Jørundland i Bien Sparebank kom dårligere ut av lønnsoppgjøret enn Janson. Totale godtgjørelser til Jørundland steg 2,33 prosent fra 3,04 millioner kroner til 3,11 millioner. Grunnlønna hennes økte imidlertid med 3,76 prosent fra 2,8 til 2,9 millioner.  

Der stopper finanstoppenes måtehold. 7 av 10 banker hadde høyere tillegg i ledernes grunnlønn enn det lønnsoppgjøret 2024. Fire banksjefer har fått jekket opp grunnlønnen med tosifret prosenttillegg.  

Marianne Sevaldsen i KLP Banken hadde et tillegg på 24,33 prosent i grunnlønna, som er på 3,96 millioner kroner. Samlet hadde hun lønn, godtgjørelser og pensjon på 3 348 millioner, dvs. opp 5 prosent fra 2023.

Bankene er ikke alene om å ha sterkere vekst i lederlønna enn i de ansattes lønninger. Vi ser et lignende bilde i forsikringsbransjen, der Protector-sjefen hadde et lønnshopp på snaut 30 prosent.  

ÅRSLØNNA TIL EN SERVITØR 

Lønna til DNB-sjef Kjerstin Braathen har blitt slått opp stort i en rekke medier. Blant de ti banksjefene vi sjekket, er det hun som har størst oppgang i kroner og øre. Hun leder Norges største finanskonsern og tjener forståelig aller mest.  

Braathens grunnlønn var 9,18 millioner kroner før bonuser. Etter godtgjørelser og årets rekordbonuser i konsernet landet den på 15,95 millioner. Inkludert pensjon fikk Braathen 16,9 millioner. Tillegg i grunnlønna er dermed på 5,22 prosent. I kroner tilsvarer det 455.000 kroner, som er marginalt under årslønna til en servitør. Etter bonus og andre godtgjørelser var lønnshoppet på 6,75 prosent. De rekordhøye bonusutbetalingene kom et halvår etter at hun delte sjokkbeskjeden om at inntil 500 DNB-ansatte måtte finne seg noe annet å gjøre. Også ansatte i DNB fikk bonus, i snitt 36.000 per ansatt.  

FIRE BANKSJEFER FIKK TOSIFRET LØNNSTILLEGG I PROSENT

KLP Bankens Marianne Sevaldsen fikk det høyeste prosenttillegget blant de ti bankene Finansfokus undersøkte, men hun er ikke alene om å ha hatt svært god lønnsvekst.   

Fire banksjefer fikk et tosifret prosentvist lønnstillegg.  

Jan Erik Kjerpeseth økte samlede godtgjørelser med 13,43 prosent fra 7,41 til 8,40 millioner kroner. Grunnlønna var 5,20 millioner kroner, opp 13,22 prosent.  

Norges minste bank, Gildeskål Sparebank, valgte å sette opp lederlønna til banksjef Bjørn Tore Hansen med 16,81 prosent, fra 2,15 til 2,51 millioner kroner. Grunnlønna var opp 13,22 prosent til 2.226.000.  

I Romerike Sparebank fikk Siri Berggren et lønnshopp fra 2,63 til 3,07 millioner kroner. Totalt økte godtgjørelse og lønn til banksjefen i Lillestrøm med 16,89  prosent. Grunnlønna økte fra 2,38 til 2,77 millioner.  

SJEFSBYTTER GIR MEDIEKRØLL 

Det har vært noen skarpe overskrifter rundt lønna til Gjensidige-sjef Geir Holmgren. Men når mediene slår opp at han hadde et lønnshopp på rundt 15 prosent, er det ikke hensyntatt at han begynte i selskapet først 1. januar 2023. Derfor er ikke tallene direkte sammenlignbare.  

For konsernsjef er det viktig å ta med at han ikke hadde opptjent feriepenger i 2023

kommunikasjonssjef Øystein Thorsen, gJENSIDIGE

– For konsernsjef er det viktig å ta med at han ikke hadde opptjent feriepenger i Gjensidige for 2023. Han får da en uforholdsmessig økning i lønn på papiret i 2024. Konsernsjefens fastlønn gikk opp med 5,2 prosent, som er tilsvarende rammen for frontfaget i 2024, sier Gjensidiges kommunikasjonssjef Øystein Thorsen i en e-post til Finansfokus. 

Thorsen viser til at det er styret som beslutter konsernsjefens endelige lønn og godtgjørelser, og som eventuelt må kommentere dette.  

– Når det gjelder ansattes lønnsutvikling fra 2023 til 2024 var den 5,7 prosent, legger han til.  

Geir Holmgren hadde en total lønnsgodtgjørelse på 9,97 millioner i 2024. Snaue 750 000 var pensjonsavsetninger, mens grunnlønna var på 6,48 millioner.  

Hege Toft Karlsen kom inn som konsernsjef i Fremtind i desember 2023. Hennes lønnspakke er totalt på 9,63 millioner kroner. g

Grunnlønnen er på 7,07 millioner, men hun har også svært lite av feriepengene inkludert.  

STOREBRAND ØKER ETTER LØNNSFRYS 

Både Holmgren og Karlsen ligger dermed et godt stykke bak Odd Arild Grefstad på lønnsstigen. Storebrand-sjefen inkasserte totalt 11,87 millioner kroner i 2024 og hadde en grunnlønn på 9,81 millioner. Grefstad fikk økt både grunnlønn og samlede godtgjørelser med rett over 12,5 prosent.  

Lønna ligger på et moderat nivå sammenlignet med tilsvarende selskaper

kommunikasjonssjef, Robert Henriksen, STOREBRAND

– Konsernsjefens grunnlønn var uendret i perioden 2020 til 2022. Den ble justert i 2023, og deretter ytterligere i 2024. Justeringene er gjort etter en samlet vurdering av markedssituasjonen, ansvarsnivå og langsiktig verdiskaping – og ligger på et moderat nivå sammenlignet med tilsvarende selskaper, sier Storebrands kommunikasjonssjef, Robert Henriksen, i en epost til Finansfokus.  

Han legger til at en betydelig del av Grefstads godtgjørelse gis i form av aksjelønn, som skal sikre god sammenheng mellom selskapets utvikling, lederens incentiver og støtte langsiktig verdiskaping for aksjonærene.  

– Det er ikke bonus knyttet til stillingen, opplyser Henriksen.  

Siden 2020, da Grefstad tjente 7.373.000 kroner, har han hatt en lønnsøkning på 32,99 prosent. Ansatte i finansbransjen har hatt en lønnsøkning på cirka 20 prosent i det samme tidsrommet.  

LØNNSHOPP PÅ 30 PROSENT 

Protector-sjef Henrik Høye har hatt en lønnsvekst på snaut 30 prosent på kun ett år, ettersom bonuselementet ser ut til å spille en stor rolle i hans avlønning. Høyes samlede godtgjørelser steg 29,52 prosent, til 14.572.000 kroner, i 2024. Økningen i fastlønn er også betydelig høyere enn de fleste finansansatte kunne glede seg over. Fastlønnshoppet fra 6,03 til 6,54 millioner kroner, er imidlertid «bare» på 8,56 prosent.  

Vi viser til det vi allerede har skrevet i Godtgjørelsesrapporten

Amund Grønvold Skoglund, ir PROTECTOR

– Vi viser til det vi allerede har skrevet i Godtgjørelsesrapporten og CSRD i vår årsrapport for 2024, var den eneste kommentaren Protectors IR, Amund Grønvold Skoglund, hadde til Finansfokus.   

Frende forsikring ga sin Bergensbaserte konsernsjef Vegard Styve en fastlønn på 2,99 millioner, opp 8,45 prosent sammenlignet med 2023. Alt i alt satt han igjen med lønn, godtgjørelser og pensjon for rett over fem millioner kroner, noe som tilsvarer en oppgang på 8,18 prosent.  

Dansk-eide Tryg og finsk-eide If opplyser kun hva konsernledelsen i selskapene tjener, og har ikke åpenhet rundt lønna til lederne i de ulike landene. Det samme gjelder de nordiske bankene, som også har store andeler i det norske markedet.