Hvorfor stikker de? var spørsmålet som ble stilt under forrige ukes fintechfestival i Bergen. Hvem er de? De er startups, entreprenører og investorer.

– Spørsmålet er heller hvorfor vi kveler økosystemet rundt startups som ønsker å bygge noe stort i Norge? Vi har snakket med mange grunnleggere, og spørsmål rundt hva som skjer hvis de henter kapital er viktige. Mange planlegger kapitalstrategi som om de må flytte. Dette er absolutt et problem, sier Fredrik Harestad, grunnlegger av Unlisted, som hjelper entreprenører å vokse.

Arne Fredrik Håstein, nestleder i Finansforbundet, ønsker seg en finansminister som agerer som en handelsminister for finans.

– Det er ikke bare fintech som forlater Norge. Også de største asset management-selskapene drar. Vi har sett mange eksempler på foretak som flytter til Sverige eller Finland, der rammevilkårene er bedre og mer lik resten av Europa. Dette er en stor sektor og vi mister, talent, innovasjon og skaperkraft hvis det ikke skjer noe med rammevilkårene. Vi må ha reguleringer som er sammenlignbare med resten av Europa. Samtidig må vi ha en gjennomtenkt politikk for finans. Jeg ønsker meg en stortingsmelding om finanssektoren, der fintech er en del av dette. På den måten kan vi utvikle sektoren, sier Håstein.

Måtte flytte

Instabank er en av selskapene som er på vei ut. De valgte Finland.

– Vi ønsket ikke å flytte, vi ville bygge den europeiske bankdrømmen vår fra Norge. Det var ikke mulig. Vi fikk noen regulatoriske lettelser i desember, men det er ikke nok. Norge er et av de minste markedene, samtidig som det er det sterkest regulerte. Finland er knyttet til den europeiske sentralbanken. Det gjør det enklere å satse i Europa, sier Robert Leinders-Krog, CCO i Instabank.

Reguleringer og skatt

For det er to ting som går igjen når det diskuteres startups og nyskapning. Problemer med reguleringer og skatt.

– I Norge tar 14 måneder å få lisens. I Danmark bruker de to til fire måneder. 14 måneder er lenge for en startup, sier Fredrik Harestad.

– Reguleringen må forenkles, slik at ting går raskere. Samtidig mener jeg at det burde være skatteincentiver for å hjelpe dem å vokse, der de får tilgang til både privat og statlig kapital, sier Arne Fredrik Håstein.

Vi må ha reguleringer som er sammenlignbare med resten av Europa.

Arne Fredrik Håstein

For kapital er et annet problem. Den er borte. I november 2023 tok kunstig intelligens alle pengene. Spørsmålet er om fintech igjen vil bli attraktivt for investorene.

– Europeisk fintech er mindre skalerbare enn de amerikanske. Samtidig er prisen på startups lavere. Det kan gi amerikanske penger her. Spørsmålet er om skalering, sier Robert Leinders-Krog.

– Vi ser at når det er amerikanske penger på bordet, vil investorene gjerne at entreprenørene flytter til USA. I tillegg settes vurderingene høyere i USA, noe som vil gi mer investorpenger, sier Fredrik Harestad.

Du må flytte

Er flytting den eneste muligheten hvis du skal skalere og bli stor?

– Du må flytte!

Fredrik Harestad er klar i sin anbefaling for norske startups. – I USA og Europa er det mer kapital og du får tilgang til internasjonale investorer. Skal du konkurrere som de store må du ha inn mye penger fra investorene. Det innebærer en høy verdivurdering. Da kan du ikke bo i Norge med formueskatten. Jeg hører flere som snakker om formueskatt og exitskatt og planlegger ut fra denne, sier Harestad.

– Norge er vanskelig på grunn av reguleringer og mindre forutsigbarhet politisk. Entreprenører og investorer stoler ikke på det norske økosystemet og føler en usikkerhet på hva som skjer på reguleringssiden. Du må ha forutsigbarhet for skalering, sier Robert Leinders-Krog.

Stedet å være

Hvordan skal vi da legge til rette for skalering også i Norge?

– Vi er flinke på tech og ligger langt fremme. Men vi mangler skaleringskompetanse. Å få inn folk som kan skalering tror jeg vil være ekstremt viktig, sier Robert Leinders-Krog.

Arne Fredrik Håstein håper politikerne ser mulighetene som ligger i fintech og finans.

– Norge er stedet å være hvis du får på plass reguleringer, skatteincentiver og skatteletter. Vi er et kompetent folk, vi har masse strukturert data, som er lett tilgjengelig. Samtidig er nordmenn er svært digitale. Det burde være enkelt å få til et rammeverk der Norge er et attraktivt sted å utvikle ny teknologi. Vi må gå fremover og gjøre det enklere å utvikle selskaper for den nye æraen, avsluttet Håstein.