Tekst: Magne Otterdal og Jørn-Arne Tomasgard 

Den nye KI-loven som digitaliseringsminister Karianne Tung nå sender ut på høring, vil etter modell av lovgivningen som nylig ble gjort gjeldende i EU medføre forbud og strenge straffer for flere typer bruk av KI.  Her er både rekruttering og utlånsvirksomhet tydelig definert under høyrisiko-området. 

Også den nye KI-loven i Norge vil følge EU-sporet, noe som vil bety forbud mot KI-bruk som kommer i konflikt med øvrig lovgivning for menneskerettigheter, personvern, likestilling og diskriminering. 

Samtidig tas KI stadig mer i bruk, og det lenge før KI-loven er del av norsk rett, tidligst sommeren 2026. 

MARKEDSFØRER KI-VERKTØY 

Rekrutteringsaktører og andre formidlere i stillingsmarkedet, som Finn og Linkedin, markedsfører seg allerede med bruk av KI for å gjøre utvelgelsen av nye medarbeidere lettere. 

– Ved hjelp av unike data og avanserte KI-løsninger skreddersyr vi anbefalinger for hver enkelt kandidat. Dette gjør at vi kan identifisere og formidle de mest relevante og attraktive kandidatene raskt og effektivt til våre kunder, sier produktsjef Christopher Ringvold i Schbsted Nordic Marketplace til Finansfokus. 

Konkurrenten Linkedin lanserte også på nyåret 2025 nye KI-verktøy som er tatt i bruk i rekrutteringsprosessen, der en KI-assistent skal hjelpe bedrifter med å legge ut stillingsannonser og finne kvalifiserte kandidater raskere og mer effektivt.  

Verktøyet skal ifølge Linkedin hjelpe arbeidsgiver med å finne kandidater basert på ferdigheter i stedet for tradisjonelle kriterier som utdanning eller tidligere arbeidsgivere.  

FALLLGRUVER MED KI 

Therese Høyer Grimstad, direktør for arbeidsliv i Finans Norge, mener KI kan være et godt verktøy for å forbedre og effektivisere deler av rekrutteringen. Det gjelder eksempelvis utforming av annonsetekst og forslag til intervjuspørsmål. Men hun peker også på potensielle fallgruver med KI-rekruttering: 

– En av de største utfordringer i rekrutteringsprosesser er risikoen for utilsiktet diskriminering. Dataene som KI-verktøyet er trent på kan ha mangler som fører til favorisering av enkelte typer kandidater, sier Grimstad. 

Dataene som KI-verktøyet er trent på kan ha mangler som fører til favorisering av enkelte typer kandidater”

Therese Høyer Grimstad, Finans Norge

Hun fremholder at den nye KI-loven vil innebære at det stilles krav til tilbydere av KI-verktøy om risikovurdering, gode treningsdata, testing, dokumentasjon og menneskelig tilsyn for å sikre grunnleggende menneskerettigheter. 

Ifølge Grimstad er finanssektoren langt fremme med å ta i bruk digitale verktøy, og at foretakene gjør grundige vurderinger før KI-verktøy eventuelt benyttes til rekruttering. 

DISKRIMINERENDE ALGORITMER 

Finansforbundet har lenge vært opptatt av diskriminerende algoritmer i forbindelse med rekruttering, ifølge forbundets advokat Ida Flaatten.  Hun viser til flere eksempler internasjonalt de siste årene der algoritmer er matet med data som fører til diskriminering både i utlysningsfasen og i utvelgelse. 

Flaatten peker på flere utfordringer med KI-bruk i arbeidslivet, for eksempel at teknologien er utviklet i land med en helt annen lovgivning enn i Norge og EU. I tillegg oppdateres mange av systemene fortløpende, nye funksjoner kommer inn bakveien, og det er lett å miste oversikt og kontroll. 

– Hvordan følges dette opp ute i bedriftene? 

–  Vi er veldig opptatt av at KI skal drøftes med de tillitsvalgte. Det er undersøkelser som viser at det er mange som ikke drøfter med tillitsvalgte eller ansatterepresentanter om bruk og implementering av ny teknologi, selv om vi har regler om det. 

Det er mange som ikke drøfter med tillitsvalgte eller ansatterepresentanter om bruk og implementering av ny teknologi

Ida Flaatten, Finansforbundet

Ifølge Flaatten er det ønskelig med en innskjerping av drøftelsesplikten og medvirkningsplikten på dette området. 

– Vi har tatt til orde for en mer eksplisitt regulering for eksempel i tariffavtalen, der drøftelsesplikten og medvirkningsplikten med tillitsvalgte presiseres når det gjelder teknologi. 

FAKTA 

Noen KI-systemer innebærer uakseptabel risiko, og ble forbudt i EU 2. februar 2025. Disse systemene strider mot grunnleggende verdier og menneskerettigheter, for eksempel ved å manipulere, utnytte folks sårbarheter eller kategorisere mennesker på måter som medfører negative konsekvenser for dem. 

KI-systemer med høy risiko underlegges strenge krav. Slike systemer fører til betydelig innvirkning på menneskers grunnleggende rettigheter.  

Nasjonal kommunikasjonsmyndightet (Nkom) er utpekt av regjeringen til å være det norske nasjonale koordinerende KI-tilsynet, og skal sørge for at KI-reglene etterleves i Norge.  (Kilde: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet)