– Vi er glade for at myndighetene anerkjenner sammenhengen mellom betalingsproblemer og psykisk helse. Nå trengs det konkrete tiltak. Vi håper at helse- og omsorgsministeren legger frem en plan for hvordan gjeldsrådgivning kan integreres med psykisk helsehjelp. Dette er avgjørende for at regjeringens selvmordsforebyggende arbeid skal treffe dem som trenger det mest. Nå blir det spennende å se hvilke tiltak som velges. Vi har kontakt med mange i svært sårbare situasjoner i det daglige og merker hvor tøft folk har det, sier Diana Peters, leder for marked og samfunnsansvar i Bluestep Bank og Bank2.

Tar tid

Allerede i 2023 etterlyste Stortinget tiltak, og først nå, to år senere skjer det noe.

– Det er vel bare å forvente. Politikk tar tid, sier Peters, som understreker at det trengs kunnskap på feltet.

– Vi trenger mer kunnskap om sammenhengen mellom uhåndterlig gjeld og selvmord. Det er forsket på dette både i Sverige og Finland. I Sverige fant de at én av fem med alvorlige betalingsproblemer har prøvd å ta sitt eget liv. Vi bør kunne koble sammen data fra Namsfogden og tvangssalg med selvmordsstatistikk. Jeg er overbevist om at det er sammenhenger der, sier Peters, og understreker at det er flere som tar sitt eget liv enn som dør i trafikken.

– Det er den uhåndterlige gjelden som er problemet. Det merker vi i den daglige kontakten med våre kunder, som ikke får lån i andre banker. De er ganske stresset og frustrerte. Derfor trener vi våre rådgivere i møtet med denne sårbare gruppen.

Gjeldsrådgivning og psykoterapi

Peters og hennes kolleger har kommet med innspill til tiltak som har virket utenlands.

– Jeg håper noen av våre innspill blir tatt til etterretning. Dette må opp i lyset og snakkes om. Kanskje skal legene spørre om økonomi når de har pasienter med vondt i magen og dårlig søvn, og henvise til gjeldsrådgivning istedenfor å gi sovemedisin og sykemelding. Kombinasjonen gjeldsrådgivning og psykoterapi tror jeg ville hjulpet mange, sier Peters, som savner mer åpenhet rundt økonomi. I Storbritannia de funnet at det å kombinere gjeldsrådgivning og psykoterapi kunne spart det britiske helsevesenet for minst 2,4 milliarder pund i direkte besparelser.

– Det er mange som sliter økonomisk nå, men det hører vi svært lite om. Det er nesten en million nordmenn som ikke klarer en uforutsett regning på 20 000 kroner. Det sier noe om hvor sårbart det er for mange. Men dette er ikke bildet vi har av Norge, sier Peters.