KOMMENTAR: Hva skjer nå som forenklingsbølgen har truffet EU? Norge må følge etter her også. Direktivene som berøres er EØS-relevante. Men skal forenklingene gjøres samtidig med EU-landene, slik vi har sett eksempler på blant annet i MiFID II og MiFIR? Og kommer Norge igjen til å oppføre seg som den irriterende eleven på første rad som sitter med hånden i været hele timen og lever etter litt strengere selvpålagte regler enn alle de andre i klassen?

KOMPASS FOR KONKURRANSEKRAFT

Under årets WEF-møte i Davos lanserte EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, konkurransekraft-kompasset. Kompasset baserer seg på anbefalinger fra Draghi-rapporten som peker på innovasjon, dekarbonisering og sikkerhet som nøkler for å øke EUs konkurranseposisjon globalt.

Forenklinger er ett av de fem grepene som må tas for å styrke konkurransekraften til unionen. Tunge regelpakker, som til dels bærer preg av at Brussels advokathær ikke alltid snakker så godt sammen, skal forenkles.

RAPPORTERINGSPLIKT REDUSERES

Like før kalenderbladet viste mars, kom EUs omnibuspakke. Finansdepartementet har oppfordret norske interessenter til å gi innspill til høringen innen fristen, 26. mars.

Forslagene i EUs omnibuspakke innebærer en forenkling av CSRD, CSDDD og taksonomien. Målet er at EU fortsatt skal ligge helt i forkant innen ESG, men bærekraft skal balanseres med konkurranseevne.

EU-kommisjonen vil redusere den administrative byrden for næringslivet. Gjennom kommisjonens periode er målet å få rapporteringsplikten for europeisk næringsliv redusert med minst 25 prosent. Små og mellomstore bedrifter vil merke lettelsene enda mer – der ventes effekten å bli hele 35 prosent.

I løpet av første halvår er det varslet ytterligere to pakker. Den ene på forenkling av investeringer og den andre rettet mot administrasjonskrav for små og mellomstore bedrifter. Hele 11 av 18 lovinitiativer på Kommisjonens arbeidsprogram for 2025 er ulike pakker eller initiativ som har forenkling som formål.

Overlappinger og motsetninger skal bort, men uten å kutte i standard.

FÆRRE OMFATTES AV CSRD

Dersom omnibuspakken går gjennom i uendret form, innebærer det at 80 prosent færre omfattes av bærekraftsrapportering CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive).

Selskaper som omfattes av CSRD er fortsatt pålagt å rapportere ut fra prinsippet om dobbelt vesentlighet. Dette betyr at de må vise både hvordan bærekraftspørsmål påvirker resultatene til selskapet, og hvordan selskapets aktiviteter påvirker samfunnet og miljøet.

Selv om det er foreslått justeringer av rapporteringsterskler og tidslinjer, forblir det grunnleggende rammeverket for CSRD og EU-taksonomien konstant. Dette for å sikre regulatorisk stabilitet for investorer og interessenter.

FORENKLER OG UTSETTER

Rapporteringsstandardene for bærekraft, ESRS (European Sustainability Reporting Standards) skal forenkles. Det legges opp til færre datapunkter, og kvantitative data skal prioriteres høyere enn kvalitative.

Aktsomhetsdirektivet (CSDD) skal utsettes til 2028.

VIL HA FORTGANG

Ombibuspakken er ennå ikke vedtatt EU-lov. Den må først gjennom EU-parlamentet og Rådet. Men fjorårets EU-valg ble et massivt valgskred for høyrepartiene, og Polen overtok presidentskapet i Rådet i januar. Dette åpner for at Kommisjonen antagelig vil få fortgangen de har bedt om i forenklingsarbeidet som de håper skal være gjennom alle legislative prosesser i EU-systemet alt neste vinter. Når forslagene eventuelt er vedtatt, skal de tas opp i medlemslandenes lovgivning.

Norge pleier normalt å gjennomføre senere enn medlemslandene. Flere av forslagene i omnibuspakken vil bli en ulempe å gjennomføre senere enn EU-landene. Kan vi håpe at myndighetene snur seg og etterstreber en samtidig gjennomføring, slik vi så da MiFID II og MiFIR ble innført?

HVA NÅ, «STRENGE» NORGE?

Så lenge det ikke dreier seg om spekulativ gruvedrift på havbunnen, har norske myndighetsorganer ved flere anledninger utmerket seg i EU-sammenheng med å være mer katolske enn paven. Finanstilsynet har gjentatte ganger fått bransjekritikk for å tolke EU-regler strengere enn EU. I høringsnotater har de til og med gitt uttrykk for ønske om strengere norske særregler. Tilsynet har blant annet argumentert for skjerpelser i forhold til EU-reglene for bankenes kapitalkrav, CRR3.

Norsk finansnæring tynges allerede av særreguleringer som går utover det EU pålegger. Verken konkurransesituasjon eller rammebetingelser er tilpasset landene rundt oss.

Arne Fredrik Håstein, nestleder i Finansforbundet, har tidligere uttalt til Finansfokus at han tror politikerne mangler forståelse for de beslutningene de både tar og ikke tar for næringen.

Så hva skjer nå? Blir Norge stående igjen på perrongen når toget går og vente med å ta grep, mens norsk næringsliv lider? Vil de prøve å være like flinke på å være “good cop”, som de har vært på å være “bad cop”?

En nestor innen norsk finansnæring kom en gang med et hjertesukk til meg: Han sa denne bransjen mangler talspersoner i politikken. Det er ikke vanskelig å finne en politiker som ivrer for bønder eller fiskere, teater, skole eller sykepleiere. Politikere ivrer for det nær sagt mest utrolige. Men har du noen gang hørt om en politiker som sier at hjertet banker for finansnæringen?

Dette er en kommentar som står for forfatterens mening.