– Vi er bekymret for at norske arbeidsplasser forsvinner ut av landet, dersom Justisdepartements forslag til delvis innføring av nye EU-regler på inkassoområdet blir en realitet, sier nestleder Arne F. Håstein i en pressemelding.

Bakgrunnen er et EU-direktiv fra 2021 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere, der deler av direktivet som gjelder inndrivning nå er foreslått innlemmet i inkassoloven.

God tanke, feil tiltak

Formålet med den samlede regelverkspakken er å bidra til at misligholdte lån selges ut av banksystemet, slik at bankene kan få økt sin utlånskapasitet. Direktivet skal legge til rette for utviklingen av sekundærmarkedene for kjøp og salg av såkalte non-performing loans (NPL), gjennom etablering av et harmonisert EU-rammeverk.

– Hensynet med regelverket er bra. Det hjelper bankene å raskere kvitte seg med NPLporteføljer, som igjen bidrar positivt til utlånskapasiteten. Det er også med på å skape like vilkår for inkassoselskaper på tvers av landegrenser, sier Håstein. 

Hele regelverket må tilpasses

Justis- og beredskapsdepartementets foreslåtte tilpasninger i inkassoloven gjelder foreløpig kun deler av direktivet. Konsekvensen er at det kan bli svært ulike regler mellom norske og utenlandske aktører når det gjelder kjøp av misligholdt gjeld. 

I Norge stilles det nemlig strengere krav til kjøpere av NPL-porteføljer enn i mange andre land.

– Vi frykter at norske inkassoselskaper velger å flytte ut av Norge for å slippe under de norske kravene, dersom ikke hele regelverket harmoniseres samtidig, sier Håstein. Vi må ha en helhetlig tilnærming til reguleringen av finansnæringen i Norge, der vi tar innover oss at vi er del av et felles europeisk marked.