– Det er flere helt legitime grunner til at en del personer ikke kan, ønsker eller får lov til å bruke digitale betalingsløsninger, sier Eivind Gjemdal, administrerende direktør i bank- og finansnæringens infrastrukturselskap, Bits AS

– Jeg har jo tro på at banknæringen kan være innovative og finne smarte ting som gjør at reduksjonen av kontanter er mindre smertefull.

Gjemdal er et av medlemmene i Betalingsutvalget. Høringsfristen på NOUen utvalget la frem i høst, “Trygg betaling for alle”, er like om hjørnet.

Under Finans Norges fagdag om finansiell inkludering presenterte Gjemdal utvalgets forslag til hvordan utsatte grupper kan ha en større grad av økonomisk frihet, uten at det går på bekostning av trygghet

BREVGIRO LEVER

– Det er fremdeles en liten million transaksjoner via brevgiro. En eldre dame jeg kjenner er en av de som bruker bankkort og produkter som etter hvert kommer til å dø. Hun bor i eget hus, og håndterer mobil og PC. Men når hun spør meg om hun skal ha nettbank? Nei. Det er ikke sikkert hun skal sette seg inn i all sikkerheten rundt dette, sier Gjemdal.

Den eldre damen Gjemdal viser til er en av rundt 600 000 nordmenn som regnes som ikke-digitale. Det er ulike grunner til at folk ikke benytter digitale bankløsninger: Noen vil ikke, andre kan eller bør ikke og enkelte får av ulike grunner rett og slett ikke lov. Gjemdal mener imidlertid det er grunn til å stille spørsmål til tallet.

– Sett i forhold til at det er 4,5 millioner nordmenn over 15 år, og 4,2 millioner som bruker Vipps, er det er noe feil med dette tallet. Hadde det vært 600 000, ville den politiske innflytelsen vært annerledes, sier han og påpeker at det er grader av det å beherske digitale løsninger.

– Noen bruker bankkort og synes det er greit, men avstår kanskje fra nettbank og mobile betalingsløsninger.

ØNSKER SMÅPENGEKORT

I kjølvannet av betalingsutvalgets rapport har mediene i hovedsak sett på om det skal være påbudt å ta imot kontantbetaling eller ikke. Rapporten peker imidlertid på at finansiell inkludering er mer enn bare seddel og mynt.

Småpengekort gir en viss økonomisk frihet, men du kan ikke sette trygda over styr

Gjemdal frir til bankene, og sier de har en jobb å gjøre for å levere gode og trygge løsninger for å sikre at personer som ikke er i stand til å håndtere kreditt- eller debitkort på en trygg måte også får ta del i servicetilbud og handel.

Et av områdene utvalget ønsker nytenking rundt er betalingskort. De fleste klarer fint å “tæppe”, men det er en del personer som av ulike årsaker ikke bør ha kort knyttet til kontoen sin. Et konkret forslagene for denne gruppen er digital betaling i form av et «småpengekort».

– Småpengekortet lar deg gå i kantina på gamlehjemmet og kjøpe en kaffe. Du kan “tæppe” kortet og ha et bestemt beløp å bruke hver dag på ulike småting. Det gir en viss økonomisk frihet, selv om du ikke har kontanter, men du kan ikke sette hele trygda over styr.

MÅ BLI ENKLERE REGLER

Per i dag er BankID den digitale ID-løsningen vi har. BankID benyttes til alt fra banktjenester, til skatt og helsetjenester. Skal du ha BankID må du legitimere deg med pass eller nasjonalt ID-kort. En del eldre har ikke pass, og får dermed ikke tilgang på sin egen eID. Betalingsutvalget etterlyser at myndighetene må sikre at regelverket ikke medfører at brukergrupper blir ekskludert fra grunnleggende banktjenester.

– Regelverket er ekstremt og bøtene for å bryte regelverket er høye. Det finnes eksempler på at banker har reist til gamlehjemmet for å få tak i kunden, men så har kunden verken førerkort eller pass. Hvordan skal vi da få dokumentert at dette er riktig person?

Gjemdal mener løsningen er at bankene får unntak fra plikten til å foreta enkelte kundetiltak, som krav til gyldig ID, for å tilby grunnleggende banktjenester.

– Det bør være tilstrekkelig at personens identitet kan sannsynliggjøres for å få basis banktjenester, mener han.

I fremtiden vil EU-forordningen eIDAS 2.0 pålegge myndighetene å utstyre alle med egen e-lommebok og eID. Denne forordningen vil imidlertid ikke tre i kraft før om et par år.