Foreningen leverer i dag sitt høringssvar på sparebankutvalgets forslag, og er ikke nådige. De maner til dialog med europeiske bankmyndigheter (EBA) for å sikre egenkapitalbeviset i dagens form og funksjon.

– Det er ingen grunn til å endre egenkapitalbeviset eller kapitalstrukturen til sparebankene. Unødvendige endringer kan skape usikkerhet og svekke en modell som har fungert utmerket i lang tid, sier Therese Riiser, administrerende direktør i Sparebankforeningen i en pressemelding.

Sparebankutvalgets rapport inneholder mange forslag. Sparebankforeningen mener at de samlet sett vil redusere sparebankenes insentiver til å benytte egenkapitalbevis. Dette vil på sikt kunne utfordre dagens bankstruktur.

– Myndighetene må sikre at eventuelle endringer sikrer en reell ivaretakelse av egenkapitalbeviset, både hver for seg og i sum. Det er ingen tvil om at egenkapitalbeviset er en viktig drivkraft for sparebankene. Å miste denne kraften vil være et paradigmeskifte for en næring som er avgjørende for både små og store lokalsamfunn, sier Riiser.

DIALOG MED EU

Også Finans Norge er kritisk til utvalgets konklusjon.

– Etter vår forståelse oppfyller norske egenkapitalbevis alle relevante EU-krav, og dette burde være utgangspunktet for norske myndigheters oppfølgende dialog med EBA, forteller Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge på Finans Norges hjemmesider.

Olrud Moen poengterer at uansett må norske myndigheter nå gå i en dialog med EU-myndighetene. 

– Litt forenklet kan vi si at Sparebankutvalgets ulike forslag fjerner egenkapitalbevisets fordeler, mens ulempene gjenstår eller forsterkes, sier hun og påpeker at norske myndigheter uansett må gå i dialog med EU og at en gjennomføring av utvalgets ulike forslag vil kunne sterkt svekke instrumentets utbredelse og relevans.

DET HANDLER OM JUS

Det har blåst friskt fra vest rundt utvalget. Direktør Jan Erik Kjerpeseth har vært en synlig kritiker, blant annet i sin egen blogg.

Der peker han blant annet på følgende forslag som direkte skadelige for næringen:

• Endring av prioritetsrekkefølgen ved tap.

I dag tar grunnfondskapitalen tap før egenkapitalbeviseierne. Det innebærer noe lavere risiko for investorene. På den andre siden har investorene mindre påvirkning på driften, da de har dårligere representasjon i styrer enn i en aksjesparebank. Dette skaper en balanse i fordeler og ulemper ved investering i egenkapitalbevis. Spørsmålet er om investorene vil ta pengene med seg et annet sted hvis risikoen øker uten at de får større innflytelse.

• Avvikling av minoritetsbeskyttelsen samfunnskapitalen har ved emisjoner.

I praksis har vi i dag en beskyttelse for lokalsamfunnet mot oppkjøp av lokale sparebanker. Hvis dette forsvinner, vil det bli lettere å kjøpe og omstrukturere bankene uten forankring i lokalsamfunnet. Denne beskyttelsen har ikke aksjesparebanker.

Det er mye følelser i dette, men til syvende og sist handler det om jus. Sparebankforeningen mener at sparebankutvalget tar feil i sin konklusjon og at det vil være mulig å opprettholde egenkapitalbeviset innenfor dagens regler for kjernekapitalinstrumenter.