– Jeg har kommet inn i DNB via konsulentselskapet Unicus. Da de hørte med meg om DNB var noe jeg tenkte kunne være spennende, takket jeg ja. Så nå har jeg jobbet her i to år, sier dataingeniør Kristoffer van der Weele Lindbak, som er utleid som konsulent fra Unicus til DNB.  

– Vi har fått inn drivende dyktige folk fra Unicus og tenker ærlig talt ikke så mye over at Kristoffer har autisme. Han fungerer veldig godt i vårt team. Noen arbeidsgivere vil kanskje tro at det må være masse opplegg og oppfølging og slikt. Det er veldig lite som skal til. Vi opplever at Unicus-konsulentene våre er veldig selvgående folk, sier teamleder Kristina Us Kristiansen, om erfaringene Technology & Services hos DNB har med å leie inn konsulenter med autismespekterdiagnoser.  

Konsulent- og rådgivningsselskapet Unicus leier kun ut konsulenter med autismediagnose, og bistår også bedrifter i spørsmål rundt nevromangfold på arbeidsplassen.  

SER IKKE SKOGEN FOR BARE TRÆR 

At stadig flere internasjonale storkonsern setter inkludering av nevromangfold høyt på agendaen er ikke tilfeldig. Allerede i 2017 var Harvard Business Review ute og pekte på nevromangfold som et konkurransefortrinn.  

Fordelene med nevromangfold er ikke helt ulike fordelene med andre former for mangfold, men kan ifølge prestisjemagasinet erfares mer direkte. Nevrodivergente ser ofte på verden fra nye, interessante perspektiver som kan gi andre løsninger. 

– Det er vanskelig å ordlegge helt nøyaktig hva det er som er unikt med det perspektivet jeg pleier å bringe til bords, men jeg opplever ofte at jeg kan sette spørsmålstegn ved mange underliggende antagelser som gjøres i sosiale kontekster. Spørre hvorfor vi egentlig gjør noe på en bestemt måte, eller hva som er fordelen og ulempen. Jeg har kommet så langt sosialt som det jeg har gjort, fordi jeg har lært mange av disse tingene. Det føler jeg er en styrke, i forhold til om det bare er ting som kommer intuitivt. Det hjelper meg å se hvorfor vi gjør enkelte ting på et mye mer fundamentalt nivå. I andre situasjoner kan det å bare se trær i stedet for en skog være et veldig godt bilde, sier Kristoffer.  

Han legger til at det kanskje av og til er noen kommer med spørsmål til ham i stedet for å henvende seg til en annen.  

– Fordi de vet jeg kommer med en annen vinkling som de kanskje føler at de trenger i den situasjonen. 

Det er spesielt når teamet har gjennomgang av hva de har gjort de siste ukene, det kommer frem at Kristoffer gjerne kan komme med andre perspektiv enn kollegaene.  

– Jeg føler jo akkurat det med at man ser trær istedenfor skog er relevant. Det å jobbe med IT dreier seg veldig mye om å ha øye for detaljer og være veldig nøyaktig. Så sånn sett føler jeg at Kristoffer passer veldig godt til å jobbe innenfor IT. Veldig mye er logikk og det er viktig å ha øye for detaljer og være strukturert. Vi jobber på veldig konkrete ting, vi har verktøy, og Kristoffer plukker opp ting veldig kjapt og fungerer veldig bra i forhold med tanke på de primære tingene vi må få utført. Så jeg føler at vi får brukt Kristoffers egenskaper og kunnskaper på en god måte, sier teamlederen hans.  

MANGE SKJULER DIAGNOSEN 

Kristoffer Lindbak har aldri tenkt på autismediagnosen som en brysom merkelapp.  

– Det er deskriptivt, det er ikke noe som endrer hvordan jeg er eller ikke er. Så det er ikke det som definerer meg. Det er noe som kan være med på å beskrive meg, og som kan hjelpe folk med å forstå, sier han.  

At mange dropper å fortelle arbeidsgiver om nevroatypiske diagnoser synes han imidlertid er forståelig.  

– Spesielt blant jenter vet jeg det er vanlig. Det er et stort spørsmål i autismeverden, om hvor underdiagnostisert jenter er. De klarer ofte, kanskje gjennom trening, å bli sosialisert til å kunne skjule sitt autismespekter ganske godt. Det er absolutt noe jeg forstår at folk gjør, og det er jo på en måte en lett utvei for å prøve å på en måte passe litt bedre inn, sier han.  

Selv ser Kristoffer det som naturlig å være åpen på at han har autisme. Det er ikke det aller første han sier til folk, men en ting han opplever som naturlig å fortelle etter hvert som relasjonen utvikler seg.  

– Jeg føler ikke det problematisk å dele det, for det endrer jo ikke min sosiale oppførsel og jeg er veldig komfortabel med det faktum at jeg har autisme. Jeg føler meg også relativt komfortabel på den sosiale fronten, så jeg kunne nok ha gått ganske greit “under radaren”, om jeg hadde prøvd det. Men siden folk ikke egentlig ser meg som autist, før jeg deler at jeg er autist, opplever jeg ikke at det påvirker relasjonen negativt. Inntrykket av meg blir jo skapt før jeg introduserer autismen. 

LITE TILPASSING 

Mange autister har hypersensitivitet knyttet til sanseopplevelser som for eksempel lyd og lys. For å beskytte mot eksterne inntrykk som kan oppleves som overveldende bruker gjerne Kristoffer headset og caps.  

Jeg føler ikke egentlig at vi måtte tilpasse oss i noen større grad at Kristoffer startet hos oss

Teamleder Kristina Us Kristensen, DNB

– Vi hadde en samtale med Kristoffer og Unicus, der headsett kom opp som et tema. Han understreket at headsettet ikke var for å unngå at noen skulle snakke med han. Det er rett og slett hans måte å fungere på i arbeidsdagen. Jeg føler ikke egentlig at vi måtte tilpasse oss i noen større grad at Kristoffer startet hos oss, sier Kristiansen.   

Og Kristoffer er klar på at flere av faktorene som bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø generelt, også er suksesskriterier for å inkludere nevrodivergente.  

– Jeg synes jeg har kommet inn i et veldig bra miljø her. Folk er åpne og lite dømmende i forhold til hvordan man er. Og det er jo bra for mange ulike grupper. Jeg synes også det er en god kultur på at det bare er å stille spørsmål hvis det er noe jeg lurer på.  

BANKGIGANT REKRUTTERER MÅLRETTET 

Samtidig som mange nevrodivergente sliter med å få relevante jobber, har flere og flere bedrifter internasjonalt jobbet bevisst for å tiltrekke seg nevroatypiske talenter som en del av rekrutteringsprosessen. Det kan by på problemer, for intervjusituasjon og tester kan by på flere utfordringer for nevrodivergente enn for nevrotypiske.  

For å sikre nevrodiversitet blant de ansatte, startet Goldman Sachs i 2019 opp et åtte ukers internship-program for å aktivt rekruttere nevroatypiske talenter. De aller fleste får tilbud om fast jobb i banken etter programmet.  

FAKTA NEVRODIVERGENS   

• Å være nevrodivergent betegner at man har en nevrologisk utvikling, en hjernefunksjon og en atferd som anses som annerledes enn de fleste i samfunnet ellers. Dette skiller seg fra nevrotypiske personer. Eksempler på tilstander som ofte faller inn under begrepet nevrodiversitet er autisme, ADHD, Tourettes syndrom og dysleksi. 

• Det å ha en form for nevrodivergens betegnes som å være nevro-atypisk. Mens det å ikke ha nevrodivergens betegnes som å være nevrotypisk. Rundt 15 – 20 prosent av befolkningen er nevrodivergente.   

• Rundt én prosent av befolkningen har autisme. Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen.  

• Anslag tyder på at mindre enn 29 prosent av personer med autisme er i en form for meningsfylt arbeid som samsvarer med utdannelse og kompetanse. 

• 47 prosent skjuler autismen sin, og er ikke komfortabel med å avsløre den for arbeidsgiver.  

• Nevrodivergente tilstander kan påvirke en persons evne til å prestere i jobbintervju, i sosiale situasjoner med kolleger, og i håndtering av prosjektfrister. 

Kilder: Store norske leksikon, Helse Norge og Unicus