MINDRE PROGRESSIV: EU-koordinator i Nordic Financial Unions, Anna-Delia Papenberg, ser ikke for seg at det blir radikale tilstramminger av bærekraftsreglene i 2025. (Foto: NFU)

Disse EU-reglene blir viktige i 2025 

Finansbransjen har fått en rekke EU-regler å forholde seg til de siste årene – og flere blir det. I EU trer DORA i kraft allerede i januar.  

For EU vil 2025 by på et nytt anti-hvitvaskingstilsyn, omfattende cybersikkerhetsregler, nye kapitalkrav og endringer i bærekraftbestemmelser. Alt dette er EØS-relevant regelverk som etter alle solemerker vil innlemmes her i Norge. EU er glade i sine forkortelser og i denne saken er det mange av dem. Så her er det bare å lese sakte. Mange av forkortelsene vil du høre mer om fremover. Da er det greit å vite litt hva det går i.  

Newsletter

Abonner på nyhetsbrev

Legg igjen e-postadressen din og motta vårt ukentlige nyhetsbrev med de siste nyhetene fra finansbransjen.

MER HARDFØRE BEDRIFTER

Digital Operational Resilience Act (DORA) omhandler finansnæringens håndtering og vurdering av IKT-risiko, og har til hensikt å gjøre bedriftene mer hardføre mot cybertrusler. Bedriftene som er underlagt DORA vil få mer omfattende og detaljerte krav til sikkerhet og beredskap, også ved bruk av underleverandører. 

PwC anslår det er rundt 250 norske aktører som vil måtte forholde seg til DORA-forordningen som vil erstatte IKR-forskriften. Finanstilsynet vil føre tilsyn med etterlevelsen av DORA. De har foreslått at IKR-forskriften fortsatt skal gjelde inkassoforetak og eiendomsmeglerforetak som ikke er omfattet av DORA. 

Regelverket vil gjelde for de fleste foretakene i bransjen. Reglene trer i kraft i EU den 17. Januar. Som medlem av EØS vil Norge sannsynligvis ikke delta i rapporteringen for 2025. Forberedelsene i mange finansforetak er derimot allerede godt i gang. 

NYE KAPITALKRAV I CRR3 

EUs nye kapitalkravregelverket CRR3 gjelder fra 1. januar 2025. Finansdepartementet jobber for at CRR3, med enkelte endringer, skal kunne tre i kraft i Norge så raskt som mulig. Her innebærer dette at de mindre bankene får lavere kapitalkrav for lån til bolig og næringseiendom. Samtidig får IRB-bankene noe strengere krav på lån til bolig og litt lemping på næringseiendom. Den annonserte endringen i kapitalkravene vil tre i kraft 1. juli.  

ANTIHVITVASKING I NY DRAKT

EU vedtok sommeren 2024 den sjette anti-hvitvaskingspakken. Samtidig ble det også bestemt å opprette antihvitvaskingstilsynet AMLA (Anti-Money Laundering Authority). 

HUSES I FRANKFURT: Det nye antihvitvaskingstilsynet, AMLA, vil ligge i Frankfurt, Tyskland. (Foto: Visitfrankfurt / Isabela_Pacini)

Hvitvaskingspakken implementeres i norsk rett trolig tidligst i 2026. Finansdepartementet har bedt en arbeidsgruppe utrede norsk gjennomføring, og utredningen skal leveres innen utgangen av 2025.  

NEPPE PROGRESSIVT PÅ BÆREKRAFT

SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation) er allerede tatt inn i norsk rett som “Offentlighetsforordningen”. Reglene for hvordan finansielle rådgivere skal håndtere bærekraft vil trolig få noen endringer i 2025.  

Oppdateringer vil det nok bli, mener EU-koordinator Anna-Delia Papenberg i NFU. Men etter at ytre Høyre-partiene gikk kraftig frem under EU-valget i 2024, ser ikke Papenberg det som veldig sannsynlig at det vil dreie seg om progressive endringer.  

EUs direktiv om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) er allerede innført. Fra 2025 økes antall rapporteringspliktige foretak.  

NÅ KOMMER OPEN FINANCE

Sammen med FiDA (Financial Data Access) skal EUs tredje betalingsdirektiv, PSD3/PSR, ta finansnæringen fra open banking til open finance. Alle finansforetak må dele data med andre når direktivet trer i kraft.  

– PSD3 og PSR skal fikse det som ikke fungerte i PSD2. Disse to regulativene skal gjøre det tydeligere hvordan utveksling av informasjon om betalinger skal fungere i praksis. Men betaling er bare en del av kundenes finansielle situasjon. FIDA blir katalysatoren for «open finance», det vil si for andre produkter enn betalingsprodukter, har Stefan Astroza i rådgivningsselskapet Cicero Consulting tidligere uttalt til Finansfokus.  

PSD3/PSR og FiDA vil ikke komme inn i år, men Papenberg venter at banknæringen i løpet av 2025 vil få vite mer om hva de må begynne å forberede seg på.  

– Det polske presidentskapet som tar over i januar, har allerede kunngjort at de ikke bare ønsker å åpne forhandlingene, men også å lukke dem, sier Papenberg. 

Hun venter vi vil vite mer om innføringene innen juni 2025, men påpeker at direktivet vil ha en implementeringsramme på 18 måneder. Dermed vil det trolig ikke bli gjeldende før tidlig i 2027.  

– Forordningen og direktivet er så synkronisert med hverandre, så du kan ikke innføre en av tingene, sier Papenberg som venter at PSD3/PSR og FiDA vil komme samtidig.