FULL FART: Finansforbundet er på full fart inn i et nytt og spennende år. (Tegning: Oddrun Midtbø)

ÅRET 2024: Faktisk veldig hektisk

Fusjoner, nedbemanninger og nye rammebetingelser. 2024 har faktisk vært veldig hektisk for de nærmere 50 000 ansatte i finansnæringen. Her er Finansfokus’ oppsummering av året som gikk.

La oss starte med Finansforbundet. Fra 1. januar 2025 gikk forbundet ut av YS og ble et frittstående forbund. Forbundsledelsen er naturlig nok spente på hva vi har i vente. I siste utgave av magasinet Finansfokus kan du lese mer.  

Du som medlem vil ikke merke mye til det som har skjedd. Alt blir som før, men med ett hederlig unntak: Nå får du tilgang til rimeligere forsikring, gunstigere boliglån og 100 nye rabattavtaler som nesten ingen andre forbund kan matche. Les mer i siste utgave av magasinet Finansfokus.  

Newsletter

Abonner på nyhetsbrev

Legg igjen e-postadressen din og motta vårt ukentlige nyhetsbrev med de siste nyhetene fra finansbransjen.

VIL REGULERE KI-BRUK 

I forhandlingene om ny hovedavtale fremmet Finansforbundet krav om å regulere bruken av kunstig intelligens (KI) og algoritmer i bedriftene. Finans Norge avviste å sette ned et utvalg for å se på slike reguleringer. Partene ble i stedet enige om å opprette et fagforum for KI i finans.  

NY HOVEDAVTALE: Finansforbundet og forbundsleder Vigdis Mathisen ønsket en sterkere regulering i bruken av kunstig intelligens i den nye hovedavtalen, men Finans Norge sa nei.

Utviklingen av kunstig intelligens (KI) skjer raskt i bedriftene, men fortsatt vegrer de finansansatte seg for å ta i bruk det nye verktøyet. En undersøkelse Finansfokus har gjort blant forbundets medlemmer, viser at ansatte i finansbransjen sjelden eller aldri bruker kunstig intelligens. Bare én av fem bruker KI daglig eller ukentlig. 

FUSJONSBØLGEN FORTSETTER 

I 2024 fortsatte sparebankfusjonene for fullt. Ifølge Sparebankforeningen fusjonerte 11 sparebanker til fem sparebanker i fjor. Den aller største fusjonen skjedde 1. oktober. Da fusjonerte SpareBank 1 SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 SR-Bank fusjonerte under navnet SpareBank 1 Sør-Norge. Inge Reinertsen ble ansatt som ny konsernsjef. Men det slutter ikke her. 28. august ble det kjent at Sparebanken Sør og Sparebanken Vest hadde vedtatt en plan for fusjon av de to bankene. Den nye banken vil se dagens lys våren 2025 og skal hete Sparebanken Norge. 

NY KONSERNSJEF: Inge Reinertsen ble ansatt som ny konsernsjef i den nye SpareBank 1 Sør-Norge. (Foto: Carina Johansen)

Disse sparebankene fusjonerte i 2024: 

  • Andebu Sparebank, Larvikbanken og Skagerrak Sparebank fusjonerte 1. februar under navnet Skagerrak Sparebank. 
  • Sandnes Sparebank og Hjelmeland Sparebank fusjonerte 1. august under navnet Rogaland Sparebank.  
  • Skue Sparebank og Hjartdal og Gransherad Sparebank fusjonerte 1. august under navnet Skue Sparebank.  
  • SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 SR-Bank fusjonerte 1. oktober under navnet SpareBank 1 Sør-Norge 
  • Totens Sparebank og SpareBank 1 Østlandet fusjonerte 1. november under navnet SpareBank 1 Østlandet 

AML-RISIKO I FUSJONER 

Finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud ber bankene som fusjonerer om å sjekke kundemassen grundig med tanke på risiko for hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. 

SJEKK KUNDEMASSEN: Finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud ber bankene som fusjonerer om å sjekke kundemassen grundig. (Foto: Gorm K. Gaare)

35 000 MEDLEMMER 

I mars passerte Finansforbundet for første gang 35 000 medlemmer. Ane Køber Guldvik, leder Medlem og Marked, er strålende fornøyd. – Det føles helt fantastisk å nå et mål vi har jobbet for i flere år. 

God oppslutning var det også om Finansforbundet vårkonferanse. Her deltok 400 tillitsvalgte og temaet var om finansbransjen er innovativ nok. Bakteppet er at seks av ti ledere i norske bedrifter mener at generativ kunstig intelligens ikke vil utfordre måten de jobber på.  

45 MILLIONER TIL BRANSJEPROGRAM 

18. september kom den gode nyheten om at finansnæringen får et nytt treparts bransjeprogram som en del av Regjeringens Kompetansereform, Lære hele livet. Selve programmet er en tilskuddsordning, der det er et tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdanningstilbydere. Staten tar regningen på 45 millioner. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse forvalter programmet.   

GLEDER SEG: Arne Fredrik Håstein, nestleder, Finansforbundet gleder seg over at ansatte i finansnæringen nå får tilbud om et nytt og gratis bransjeprogram.

Gjennom bransjeprogrammet ønsker Finansforbundet og Finans Norge først og fremst å øke de ansattes kompetanse på bærekraft og teknologi i finansnæringen. Derfor er programmet et breddetilbud til alle ansatte, slik at de blir best mulig i stand til å håndtere fremtidige utfordringer på bærekraft og teknologi. Det nye tilbudet kommer i tillegg til Finansforbundets totale satsing på kompetanse der det er satt av 18 millioner over tre år til gratis kursplasser og studier for medlemmene. Les mer og søk her. 

30 000 TRENGER KOMPETANSEPÅFYLL 

En undersøkelse utført av inFuture på oppdrag av Finansforbundet forteller at hele 30 000 ansatte i finansnæringen trenger kompetansepåfyll og mange mangler grunnleggende IT-kompetanse. Her er de fem viktigste kompetansene du trenger for fremtiden. 

EKSTREMT I FORSIKRING  

Ansatte i skadeforsikring er vant til topper i arbeidsmendge, men det siste halvåret har toppene vært mange og de har kommet tett. Situasjonen har vært krevende, bekrefter de hovedtillitsvalgte i forsikringsselskapene.   

KJENNER SLITASJE: – 2024 har vært et krevende år for ansatte i forsikring med mye ekstremvær, sier hovedtillitsvalgt Ellen Kristine Enger i Gjensidige.

– Det har gått i ett. Det har vært både ekstremvær som har gitt mange skader på bygg, men det har også vært ekstremt mange skader på bil i forbindelse med dette. På tross av at det har vært ekstreme tilstander, har de ansatte håndtert dette på en svært god måte. De ansatte har stilt med et fantastisk pågangsmot, så selv om det er utfordrende er ting stort sett under kontroll. Men det er nok mange som kjenner på antydninger til slitasje nå, sier hovedtillitsvalgt i Gjensidige, Ellen Kristin Enger, til Finansfokus. 

VOLDSOM VEKST I ARBEIDSMENGDEN 

Utbetalinger til naturskader økte 2,5 ganger fra 2022 til 2023, og det merket mange forsikringsansatte på arbeidsmengden. En av dem er saksbehandler Inger-Lise Birkeland i Gjensidige. 

Siden i fjor sommer har det vært lite fritid, sier Birkeland, som jobber med bygg og innbo i Gjensidiges avdeling på Grålum i Østfold. 

Hun følger saker fra de blir innmeldt til de avsluttes. Hun vurderer selve dekningen, men også blant annet om regress og eventuelle avkortninger.  Sakene hun får på sin pult er de som typisk ikke følger et automatisk løp. 

LITE FRITID: Saksbehandler Inger-Lise Birkeland i Gjensidige jobber med bygg og innbo i Gjensidiges avdeling på Grålum i Østfold har hatt lite fritid.

Pågangen av saker siden fjorårets rekordvåte sensommer og videre gjennom vinteren har ført til at hun “noen ganger har følt at jobben er 24/7. 

FINN FRAM PENGANE  

Om vi ikkje styrkar innsatsen for å førebyggje ekstremvêr-skadar, vil det koste samfunnet dyrt, ifølgje Finans Norge. Dei kjem med klare råd og får støtte av Finansforbundet. Naturskadar skjer hyppigare enn før, og skadeomfanget vil auke i åra framover, ifølgje to nye rapportar frå Finans Norge. 

NY REKORD I SVINDEL 

Aldri før har så mange i Norge blitt utsatt for svindel som i 2024. Det samlede tapet for svindeltransaksjoner var 607 millioner kroner første halvdel av 2024, en økning på 16 prosent fra siste halvdel av 2023.  

Svindel ved bruk av sosial manipulasjon er nå den vanligste formen, og tapet utgjorde 360 millioner kroner første halvdel av 2024. Det er økning på 52 prosent fra andre halvår i 2023. Det kommer fram av Finanstilsynets svindelstatikk for første halvår i 2024 som nettopp er publisert. 

53 PROSENT ØNSKER TIDLIGPENSJON 

I fjor la Finansforbundet frem en undersøkelse som viser at et flertall av de ansatte over 60 år ikke ønsker å jobbe til de blir 67 år.   

Nå kan Finansfokus avsløre hva som må til for å få seniorene til å jobbe lenger. Stikkordene er mer anerkjennelse, fleksibel arbeidstid og interessante arbeidsoppgaver.  

SIRKULÆRE MULIGHETER I FINANS 

Bare 2,4 prosent av Norge er sirkulært. Så det er stort potensial for bedring. Her vil finansnæringen ha en nøkkelrolle. Nestleder Arne Fredrik Håstein vil fase ut finansieringen av lineære forretningsmodeller. 

STORT POTENSIALE: Arne Fredrik Håstein, nestleder, Finansforbundet sier det er et stort potensial for sirkulærøkonomi i Norge.

Finansnæringen har en enorm påvirkningskraft på veien mot en sirkulær økonomi, men kan ikke gjøre jobben alene. Myndighetene må også bidra for å legge til rette for bedre rammebetingelser og insentiver. 

Den største utfordringen i dag er at det mangler klare mål for en sirkulær økonomi som gjelder alle bransjer. Men ikke alle er like begeistret for tanken om å redusere forbruket og materialfotavtrykket. Dette var konklusjonen i en paneldebatt der Veikart for sirkulær finansnæring 2.0 ble presentert.  

EIKA MED EGEN DIGITALBANK 

Fra nyttår fikk heldigitale kunder nok en bank å velge i. Med digitalbanken Penni ønsker Eika å ta del av et stadig økende marked. Dermed tar de opp konkurransen med Bulder, Himla og Sbanken med flere. 

FJERNER EKSTRASKATT PÅ ARBEID 

Den ekstra arbeidsgiveravgiften, som er 5 % på lønn over 850 000 kroner, avvikles fra 1. januar 2025.   

GODE NYHETER: -Finansforbundet er glade for at regjeringen i neste års statsbudsjett fjerner den ekstra arbeidsgiveravgiften på kompetansearbeidsplasser i finansnæringen, sier forbundsleder Vigdis Mathisen. 

GAVEPAKKE FOR KRIMINELLE 

Nå må alle som selger varer og tjenester akseptere kontant betaling. Regnskap Norge mener lovendringen er en gavepakke til kriminelle. Flere kontantfrie bedrifter er enten avvisende eller avventende. 

500 MÅTTE GÅ I DNB 

10. september ble det kjent at DNB vil kutte 500 stillinger det neste halvåret. Målet er å kutte kostnader og prioritere digitalisering i en ny strategi. Nedbemanningen skal skje i løpet av det neste halvåret. 

– Nedbemanning er ikke noe vi tar lett på, og vi forstår at dette skaper usikkerhet blant våre ansatte. Derfor vil vi legge vekt på å sikre en ryddig prosess og god dialog med dem som blir berørt og de tillitsvalgte, sa konsernsjef Kjerstin Braathen til NRK

SKIKKELIG VONDT: – Det gjorde vondt langt inn i hjerterota da ledelsen bestemte at bemanningen skulle kuttes med inntil 500 ansatte, sa konsernhovedtillitsvalgt Lillian Hattrem i DNB.

– Det gjør vondt langt inn i hjerterota når ledelsen i DNB har bestemt at bemanningen skal kuttes med inntil 500 ansatte. Vi skal kjempe for at tallet som må gå blir lavest mulig, sa konsernhovedtillitsvalgt Lillian Hattrem (bildet) i DNB. 

Advokat Pål Behrens i Finansforbundet kritiserte DNB for en dårlig nedbemanningsprosess som burde vært håndtert langt bedre av DNBs ledelse. Heldigvis ble det funnet gode løsninger for alle som måtte gå, slik at banken slapp å gå til oppsigelser.  

PSYKISK UHELSE HOS STUDENTER 

En av fem studenter har søkt hjelp for psykiske plager i løpet av det siste året. Så mange som 1 av 3 studenter kan ha en psykisk lidelse.  

Det viser Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i 2023. 33,9 prosent av studentene som har svart på undesøkelsen kan ha en nåværende psykisk lidelse. Og tallene er enda høyere over tid. Halvparten av studentene (51,1 %) kan ha eller ha hatt en form for psykisk lidelse i løpet av det siste året. Av de kvinnelige studentene som har svart på undersøkelsen oppfyller 57,3 % diagnosekriteriene for en psykisk lidelse siste år, mot 42,5 % av de mannlige studentene. 

BEHOLDER SPAREBANKENES KAPITALSTRUKTUR 

Sparebankutvalget foreslår å videreføre egenkapitalbeviset og sparebankenes styringsmodell med justeringer i egenkapitalstrukturen i sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis. Utvalget foreslår videre at overskudd på bankenes selveide egenkapital bare skal kunne utbetales som gaver til allmennyttige formål. 

GODE NYHETER FOR ANSATTE 

-Sparebankutvalgets utredning er gode nyheter for ansatte i alle sparebanker som har egenkapitalbevis. Utvalget foreslår å beholde dagens styringsstruktur der ansatte og innskytere utgjør majoriteten i generalforsamlingen, sier sjefsøkonom Sven Eide. 

ANNEN OPPFATNING: Hovedtillitsvalgt Stig Standal Taule, Sparebanken Vest frykter nedbemanninger og kontornedleggelser. (Foto: Eivind Senneset)

Hovedtillitsvalgt Stig Standal Taule i Sparebanken Vest er av en annen oppfatning. Han mener at sparebankansatte i distriktene kan gå mer usikre tider i møte med de nye forslagene fra Sparebankutvalget. Han frykter både nedbemanninger og kontornedleggelser, hvis det blir enklere å bli aksjesparebank. 

SLUTTPAKKER I INTRUM 

Ledelsen i Intrum Norge viser til utfordrende markedsforhold og tilbyr sluttpakker til de aller fleste ansatte. Hovedtillitsvalgt i Finansforbundet er glad for at ledelsen i denne nedbemanningsrunden, som er årets tredje, ser på frivillige løsninger. 

TAR SLUTTPAKKE: Etter snart 30 år i Intrum tar hovedtillitsvalgt Berit Stenvold sluttpakke. (Foto: Svein Åge Eriksen)

Nesten alle ansatte i Intrum fikk tilbud om å søke sluttpakker. 74 har takket ja. En av de er hovedtillitsvalgt Berit Stenvold. Etter 30 år i Intrum skal hun over i pensjonistenes rekker. 

FORBEDRER BANKKONKURRANSEN 

Nye kapitalkrav for standardmetodebankene bedrer konkurransen i banksektoren, mener Sven Eide i Finansforbundet.  

BEDRE KONKURRANSEEVNE: – De nye kapitalkravene sikrer mangfoldet i bank-Norge, sier sjefsøkonom Sven Eide i Finansforbundet.

– De nye kapitalkravene er godt nytt for standardmetodebankene. Ny standardmetode forbedrer deres konkurranseevne i møte med de større IRB bankene. Det er bra for å sikre mangfoldet i bank-Norge. Regjeringen må nå være på ballen og sørge for rask innføring av regelverket gjennom EØS-avtalen, sier Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet. 

LAVERE EGENKAPITALKRAV  

Fra nyttår senket Regjeringen kravet til egenkapital for boliglån fra 15 til 10 prosent, i tråd med anbefalingene fra Norges Bank. Eiendom Norge som lenge har ønsket å skrote boliglånsforskriften, er kritisk til at den nå blir varig.  

– Det er viktig at forskriften stiller krav til egenkapital. Det gjør at husholdningene er bedre rustet til å møte et eventuelt boligprisfall. Samtidig fremstår dagens krav som noe strenge sammenlignet med gevinstene det har i form av redusert sårbarhet i husholdningene, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Håper du hadde nytte av å lese denne årskavalkaden for 2024 som har vært et hektisk år for oss alle. Det er ingen ting som tyder på at det blir mindre å gjøre i 2025. Finansfokus ønsker alle sine lesere et riktig godt nytt år!