– Det er viktig at forskriften stiller krav til egenkapital. Det gjør at husholdningene er bedre rustet til å møte et eventuelt boligprisfall. Samtidig fremstår dagens krav som noe strengt sammenlignet med gevinstene det har i form av redusert sårbarhet i husholdningene, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding fra Finansdepartementet.

Samtidig som det omstridte egenkapitalkravet senkes fra 15 til ti prosent, legges det bedre til rette for fastrenteavtaler, og bankene skal kunne gjøre mer individuelle vurderinger på kundenes betjeningsevne.

FORUTSETNINGENE ER BORTE

– Dette var et skritt i riktig retning, men det er uheldig å gjøre forskriften varig. Hittil har vi evaluert forskriften annet hvert år, og har hatt mulighet til å korrigere eventuelle skadevirkninger, sier Henning Lauridsen til Finansfokus.

Lauridsen som er administrerende direktør i Eiendom Norge, bransjeorganisasjonen for norske eiendomsmeglingsforetak, er en av de som har tatt til orde for å fjerne boliglånsforskriften helt.

– Ingen av forutsetningene som gjorde at denne forskriften ble innført er til stede lenger. Den faglige begrunnelsen da forskriften kom var at vi hadde lav rente og sterk gjeldsvekst. Nå er renten kraftig opp i forhold til lavrenteperioden og gjeldsveksten har i flere måneder vært på det laveste nivået siden 1995, sier Lauridsen

FORSKRIFTEN SKAPER ULIKHETER

Lauridsen peker på at rentebanen til Norges Bank er en naturlig demper for gjeldsveksten, samtidig som den nye Finansavtaleloven sikrer at bankene ikke gir lån til folk uten tilstrekkelig kredittevne. Han medgir at boligutlånsforskriften kortvarig dempet gjeldsveksten da den ble innført, men er sterkt kritisk til de dokumenterte skadevirkningene.

– Utlånsforskriftens funksjon i dag blir å forby bankene å gi lån til kunder som ikke har tilstrekkelig egenkapital selv om de har betjeningsevne. Folk som har råd til å betjene et boliglån kommer seg ikke inn på boligmarkedet og blir stående lenger utenfor. Det gir større ulikheter. Og hvem som er foreldrene dine har blitt viktigere. SSBs tall for Oslo viser at andelen som fikk foreldrehjelp til boligkjøp økte fra 50 prosent i 2015 til 66 prosent i 2023.

KREVER GODT BANKHÅNDVERK

– Vi er positive til endringene som er kommunisert i dag, her har i stor grad Finansdepartementet lyttet til en samlet bank- og eiendomsnæring. Dette vil gjøre det enklere å kjøpe bolig for grupper som i dag har vært stengt ut fra boligmarkedet, sier landssjef og leder for privatmarked i Nordea, Randi Marjamaa, i en pressemelding.

Forskriften stiller krav om at låntakere skal tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng eller en rente på minst 7 prosent. For fastrentelån er utgangspunktet det utestående beløpet ved utløp av rentebindingsperioden. Fremover kan imidlertid bankene legge til grunn inntektsvekst i rentebindingsperioden, og det åpnes for at bankene gjør individuelle vurderinger på betjeningsevne. Og Nordea setter pris på den økte fleksibiliteten.

– Endringene i utlånsforskriften åpner også for at vi som bank i større grad kan gjøre individuelle vurderinger av hver enkelt lånetager, og se den enkeltes situasjon. Dette gjelder eksempelvis på fastrentelån, men også på kostnadssiden til lånetagere. For oss som bank er det viktig å kunne utøve godt bankhåndverk, se hver enkelt kunde og finne løsninger. Endringene som gjøres nå vil gi oss mer spillerom til nettopp det.

Finansdepartementet varsler imidlertid at de vurderer en forskrift for praksis på dette området.

SETTER IGANG NYBOLIGMARKEDET

– Siden år 2000 har Norges demografi endret seg betydelig. Innvandrere og norskfødte barn av innvandrere utgjør nå en av fem nordmenn, og dette er folk som stort sett er i jobb og gjerne bor i de store byene. Eierraten blant innvandrerbefolkningen og barna deres er på cirka 60 prosent mens andelen i befolkningen for øvrig er på nesten 86 prosent. Dette gapet mellom den femtedelen av befolkningen som har en eierrate på 60 prosent og opp til resten, er veldig stort, og det er viktig å prøve å lukke dette gapet over tid, sier adm. direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, til Finansfokus.

Geving ser samtidig kravendringen som et viktig grep for å sparke i gang et nyboligmarked som ligger nede.

– Produsentene må selge 60-70 prosent før de kan gå i gang å bygge. Med byggekostnader som har kommet noe ned fra ekstremnivåene i 2022-2023, tror vi på sikt at nyboligmarkedet blir mer tilgjengelig med dette grepet.