Finansforbundets sjefsøkonom er rimelig godt fornøyd med hovedpunktene i innstillingen fra Sparebankutvalget som ble lagt frem mandag morgen. Han er spesielt fornøyd med at usikkerheten om egenkapitalbevisets stilling nå fjernes samtidig som de ansatte i EK-bankene beholder sin innflytelse.

-Det europeiske banktilsynet har stilt spørsmålstegn ved om de særnorske egenkapitalbevisene har vært i tråd med den felleseuropeiske kapitalkravsforordningen (CRR). Nå vil tvilen bli ryddet av veien, slik at den delen av egenkapitalen som tilhører egenkapitalbevisene fortsatt kan brukes til å oppfylle soliditetskrav, sier Eide.

NYE AKSJESPAREBANKER?

Dersom forslagene fra Sparebankutvalget til slutt blir vedtatt, vil det bety at egenkapitalbeviset blir likere en vanlig aksje. Det gir både muligheter og begrensninger. Det kan også føre til at flere av dagens egenkapitalbevisbanker vil vurdere å bli aksjesparebanker.

-I dagens modell fordeles gevinst likt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen, men tap fordeles ulikt. Egenkapitalbeviseierne skjermes for tap ved at grunnfondskapitalen fungerer som støtpute. Oppsiden er dermed større enn nedsiden.

Eide viser til at Sparebankutvalget nå forslår å fjerne denne «støtputen». Det vil isolert sett gjøre egenkapitalbevis mindre attraktive. Samtidig er det bra med oppklaring, der enhver tvil om EK-bevisets egnethet som rent kjernekapitalinstrument etter den europeiske kapitalkravsforordningen fjernes.

OPPKJØPSVERNET BESTÅR

-Utvalget går ikke inn for å endre stemmegivning i generalforsamlingen. Det betyr i praksis at dagens styringsstruktur beholdes. De ansatte, innskytere og eventuelle lokale representanter vil fortsatt utgjøre majoriteten på generalforsamlingen. Dermed vil også oppkjøpsvernet bestå, påpeker han.

Men dersom Sparebankutvalgets innstilling blir vedtatt, vil kapitalstrukturen i en sparebank der all egenkapital er fordelt på egenkapitalbevis, bli svært lik aksjeselskapsmodellen.  men med den forskjellen at egenkapitalbevisbankene fortsatt kan beholde dagens styringsstruktur.  

Fordelingen av stemmegivning, der EK-bevis eiere har begrenset stemmerett, har ofte blitt omtalt som motstykke til at EK-beviseiere skjermes for tap. Men utvalget går da altså ikke inn for å endre stemmegivningen, til tross for at tapsskjerming opphører.

HVA MED INVESTORENE?

-Nå er det store spørsmålet hvordan investorene vil reagere på forslagene fra Sparebankutvalget. Dette gjelder både i forhold til prising og hvor ettertraktet egenkapitalinstrumentet blir, gitt at investorene sitter med begrenset innflytelse på generalforsamlingen, mens tap nå fordeles likt.

Han legger til at Sparebankutvalget valgte det minste av to onder. Uten endringer ville det vært en reell mulighet at Den europeiske banktilsynet, EBA, fjerner norske EK-bevis fra sin liste over godkjente kjernekapitalinstrumenter. Mange EK-bevis sparebanker ville da ikke møtt kravet til ren kjernekapital og måttet omdanne seg til aksjesparebanker. Med de foreslåtte endringene adresserer utvalget EBA sin kritikk, men veien til aksjesparebanken har allikevel blitt kortere.

Utvalgets forslag er på høring med frist februar 2025.

Les mer: Norske sparebanker – tradisjon og tilpasning. (NOU 2024:)
Pressemelding fra Sparebankutvalget 18. november 2024