I 1929 var antall norske sparebanker på sitt høyeste. 638 banker var spredt over det ganske land. I dag er tallet 82. Kostnadene med å drive bank øker stadig, blant annet på grunn av myndighetenes krav til risikostyring, regeletterlevelse og kampen mot økonomisk kriminalitet. Finansfokus har tidligere skrevet at banker med en forvaltningskapital under 10 milliarder vil få det tøft. 

KOSTNADENE ØKER STADIG

Roy Tilley som er bankanalytiker i Arctic Securities følger utviklingen i sparebanksektoren nøye. Kostnadene med å drive bank øker stadig, blant annet på grunn av myndighetenes krav til risikostyring, regeletterlevelse og kampen mot økonomisk kriminalitet. 

– Jeg tror det blir krevende over tid for de små bankene å være konkurransedyktige på pris og samtidig opprettholde en tilfredsstillende lønnsomhet, sier bankanalytiker Roy Tilley i dette intervjuet med Finansfokus. 

Nye generasjoner bankkunder er dessuten mindre og mindre lojale mot lokale banker, og mer opptatt av smarte banktjenester til best mulig pris. Fusjonsbølgen har sin naturlige forklaring med blant annet disse faktorene, konstaterer Tilley. 

LØNNSOMHET UNDER PRESS 

Snart snur rentespiralen, og da blir det nye tøffe slag om landets lånekunder. Derfor er det også en kamp mot klokken for de store sparebankstrategene å sikre seg nye enheter og restrukturere før rentekrigen setter inn. 

–  Hvilke tiltak må de små bankene iverksette for å overleve den kommende rentenedgangen? 

– De overlever nok, men lønnsomheten vil nok kunne komme under press. For å bedre kostnadsprosenten må enten inntektene opp eller kostnadene ned. Førstnevnte er vanskelig når rentene kommer ned, men utlånsvekst vil jo hjelpe, sier Tilley.   

Han peker på at en del av de små bankene her har en fordel av høy innskuddsdekning som gir mulighet til å være relativt konkurransedyktige på utlån, og de fleste har også noe lavere krav til lønnsomhet enn storbankene. 

– Kostnadene er også vanskelige å få ned på grunn av høye regulatoriske krav, stor endringstakt på it-siden og generell lønnsinflasjon. Noe av løsningen ligger nok i å utnytte stordriftsfordelene i alliansene enda mer effektivt, alternativt gjøre bankene større, fusjonere, for å ha en større balanse å dele de faste kostnadene på. 

– Hva har de små sparebankene å spille på med tanke på kostnadskutt – vil de bli nødt til stillingskutt, slik DNB har varslet? 

Det kan bli færre nyansettelser og mer bruk av naturlig avgang for å få ned kostnadsveksten

ROY TILLEY, ARTIC SECURITIES

–   Jeg ser ikke for meg at man får tilsvarende nedbemanning i sparebankene som DNB, hvis det ikke er strengt nødvendig.  Men etter et løft i bemanningen og høye investeringer for mange de siste par årene tror  jeg det kan bli færre nyansettelser og mer bruk av naturlig avgang for å få ned kostnadsveksten. 

SLAGET OM SPAREBANK-NORGE 

– Hvem blir sparebank-Norges svar på vikingtidens Harald Hårfagre, han som samlet Norge til ett rike? 

– Nå har jo Sparebanken Vest og Sparebanken Sør tatt navnet Sparebanken Norge, så det viser jo klart hvilke ambisjoner de har, sier Tilley. Det har gått et par måneder siden konsernsjefene Jan Erik Kjerpeseth og Geir Bergskaug i henholdsvis Sparebanken Vest og Sparebanken Sør lanserte sin fusjonsplan. 

I mellomtiden har også SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge gjennomført sin fusjon og fra 1. oktober opererer det nye konsernet med navnet SpareBank 1 Sør-Norge med Inge Reinertsen som konsernsjef. 

Bankanalytiker Roy Tilley er nå spent på hva som blir neste trekk i sparebanksektoren. Hva tenker konsernsjef Jan-Frode Janson i SpareBank 1 SMN? 

– Han har også vært tydelig på sin strategi om å vokse, sier Tilley. Og spørsmålet er om SMN søker nordover, mot SpareBank 1 Nord-Norge, der Sparebank 1 Helgeland også kan bli del av et storkonsern. Sørover kan SpareBank 1 Østlandet være en aktuell enhet å samordne med sparebankjempen i Trondheim. 

TØFT Å VÆRE LOKAL OG LITEN 

Roy Tilley deler to grafer som viser de store utfordringene små, lokale banker har med opprettholde sin tradisjonelt gode rentemargin. De små bankene hadde tidligere rundt et halvt prosentpoeng høyrere rentemargin enn de store konkurrentene, noe som ifølge Tilley kan forklares av at konkurransen i mye større grad var lokal og at man kunne ta seg bedre betalt for tjenestene på grunn av lokal fysisk distribusjon og rådgivning. 

– Denne lokalbank-premien på netto rentemargin har gradvis lukket seg, noe vi tror forklares av at veldig mye av konkurransen nå er digital og at kundene dermed mye lettere kan sammenligne pris på lån, sier Tilley. 

Som Tilley viser grafisk fremstilt har også forskjellen i kostnadsprosenten, forholdet mellom inntekter og kostnader, økt betydelig. 

– Det positive her er at både store og små banker har blitt mye mer kostnadseffektive de siste 10-15 årene. Men forskjellen i kostnadsprosent mellom de store og små bankene har økt og gir de store bankene en vedvarende kostnadsfordel. 

En tredje nøkkelfaktor som gjør det mer fordelaktig å være stor i banksektoren, er anvendelse av IRB-modeller («Internal Ratings-Based Approach»). IRB brukes i bankens innvilgelse og oppfølging av lån og i styring og måling av risiko. Bruk av en IRB-modell godkjennes av Finanstilsynet. 

– De største bankene har hatt en kapitalfordel på grunn av IRB-modellene, konstaterer Roy Tilley. 

Ifølge Tilley leverer de aller fleste sparebankene, liten som stor, veldig godt i disse dager takket være høye renteinntekter. Men når rentene etter hvert skal ned, vil særlig de små oppleve tøffere tider.