Det er bare én venninne og døtrene som vet at hun ble svindlet. Det begynte en vårdag i mai med at en mann ringte henne og utga seg for å være fra Økokrim.  

– Om vi skal prate om dette, må vi møtes face to face, sier hun til Finansfokus på telefon. Hun går med på å fortelle historien med den betingelse at hun skal anonymiseres til «kvinnen i 70-årene».  

Ti dager senere sitter vi på en kafé på et sted på Østlandet. Det er en lang historie hun skal fortelle, mens det regner i bøtter og spann utenfor.  

– Jeg bestemte meg til slutt for å gå ut med dette. Jeg mener det er viktig at andre får vite hva det gjør med en som utsettes for denne type svindel. Fordi er det noe de kan, så er det å manipulere. 

Hun er spesielt opptatt av at bankene skal få kjennskap til historien, slik at de skal skjønne hvor stor belastning det er for kunden, og håper at de skal være på lag med kunden i disse sakene. 

KJENNER PÅ SKAM

Kvinnen har ikke fortalt til noen hvor mye penger det er snakk om, men hentyder at det dreier seg om flere hundre tusen kroner.  

– Jeg vil helst glemme dette. Det er om å gjøre å være opptatt med noe. Blir jeg sittende alene, så begynner jeg å klandre meg selv. Hvorfor ringte det ikke noen bjeller? Jeg kjenner på skam, blir flau, sint på meg selv. Det er alle mulige slags følelser som dukker opp. 

Petter Dines Olsen, ansvarlig for dem som jobber med svindelsaker i HELP forsikring, forteller at følelsen av skam er typisk for svindelofrene. De har sterk skyldfølelse, og vil helst ikke fortelle det til noen, heller ikke de nærmeste. I alle fall vil de ikke fortelle det til mediene. Det synes han samtidig er synd, fordi han tror det er viktig at disse historiene kommer frem.  

– Mange beskriver det å bli utsatt for svindel gjennom sosial manipulasjon som å ha vært i en gissel-situasjon. Så tror de at de skal få hjelp av banken etterpå. Dette gjelder gjerne eldre mennesker som har vært gode kunder i mange år, men i stedet så føler de seg mistenkeliggjort. Det å ikke få hjelp fra banken, forsterker skamfølelsen, sier Dines Olsen.  

De som har forsikring i HELP, får også tilbud om psykolog etter å ha blitt svindlet.  

«Svindel gjennom sosial manipulering ser fortsatt ut til å være den mest lønnsomme metoden for kriminelle. Svindelmetodene gjøres stadig mer troverdige gjennom forbedret språk, mer overbevisende innhold og stemmeforfalskning», skrev Finanstilsynet i en pressemelding i mai.  

EN TELEFON I MAI  

Mai ja, det var da kvinnen i 70-årene fikk telefonen fra en person som utga seg for å være fra Økokrim. Det var sol og vår, hun var ute og gikk en tur da det ringte. 

– Personen som presenterte seg fra Økokrim, sa jeg var utsatt for svindel, og at jeg måtte komme meg hjem så fort som mulig for å få ordnet opp.  

Hun kommer seg raskt hjem. Kan dette være sant, er det virkelig Økokrim? Hun googler telefonnummeret, og får treff på en kvinnelig ansatt i Økokrim. Da hun forteller det til personen når han ringer opp igjen, sier han på dialekt fra Stavanger-området, at det er bra at hun sjekket det opp. Det er mye svindel der ute. Nå vet hun at hun ikke blir lurt. Når det gjelder denne type saker, bruker de telefonnummeret til en kvinnelig ansatt i Økokrim, sier han.  

– Jeg trodde på ham, han hørtes seriøs ut. Og med det er hele balletten i gang.  

OVERFØRTE PENGENE TIL «SIKKER KONTO» 

Personen som utga seg for å være fra Økokrim, satte henne deretter over til det som skulle være sikkerhetsansvarlig i banken der hun hadde sparepenger og et lån.  

– Sikkerhetsansvarlig fortalte meg at problemet var at de hadde en utro tjener i banken som misbrukte identiteten min, og var i ferd med å svindle meg. De hadde akkurat begynt å etterforske saken, og derfor var det så viktig at jeg ikke snakket med noen. Eller gikk ut.  

– Hvor lenge snakket du i telefonen?  

– Jeg vet ikke helt. Jeg husker ikke alt det de sa, men det strakk seg til langt utpå kvelden. Og det fortsatte i flere dager. Det som er så rart, er at jeg ble som en robot. Jeg var ikke meg selv. Tiden bare forsvant, og jeg ble mer og mer sliten og nedtrykt.  

Dagen etter ba han henne overføre pengene til en såkalt «trygg og sikker konto». Hun vil ikke fortelle det eksakte beløpet, det har hun heller ikke fortalt til noen andre. Det dreide seg om flere hundre tusen kroner.  

– Jeg fikk et kontonummer, det skulle være i DNB. Det var det tryggeste, sa han til meg. Siden problemet var at det var en utro tjener i banken min, kunne pengene ikke stå der.  

DEN GANG DET VAR TILLIT 

Vi går tilbake i historien, til en gang på 50-tallet. Da all kontakt med banken foregikk nettopp fysisk i banken. Det var ingen BankID som kunne misbrukes, heller ikke kredittkort. Hun forteller om den gangen hun var liten jente og var med faren inn i selveste Norges Bank. Det gjorde et uutslettelig inntrykk.  

– Jeg husker hvor spent jeg var på å komme innenfor denne ærverdige bygningen. Det var masse gitter, solide tjukke vegger, og vakter. Jeg ble så imponert, og følte meg på et vis både liten og stor samtidig i møtet med denne viktige banken. Jeg kjente meg trygg.  

Alt det hun følte da av trygghet og beundring, er det motsatte av det hun kjenner på nå. Økokrim skulle vise seg å bare være «krim», og sikkerhetssjefen en profesjonell svindler. Banken har ikke villet tilbakebetale pengene hennes. Nå er saken sendt til Finansklagenemnda som avgjør tvister mellom banker og privatkunder.  

– Når det ringer noen som utgir seg for å være fra Økokrim, eller en sikkerhetssjef fra en bank, så er det lettere at noen fra min generasjon tror på det og gjør som de sier. Vi er vant til å se opp til autoriteter og ha tillit til at de vil deg godt. At vi kan stole på dem, og at det beste derfor er å ikke stille for mange spørsmål. 

SOM Å VÆRE I FENGSEL 

Etter hvert som det ble flere samtaler med den sikkerhetsansvarlige, begynte hun å føle seg mer og mer uvel.  

-– Truet han deg? 

– Det var ikke nødvendig Han hadde allerede klart å manipulere og hjernevaske meg. Jeg tenkte ikke klart lenger. Jeg var så sliten og begynte å føle meg syk. Jeg skulle ikke få gå ut eller snakke med noen. Det kjentes som å være i fengsel i eget hjem.  Jeg måtte jo være forsiktig, fordi det var en utro tjener i banken.   

Kvinnen er opptatt av å få frem hvor gode svindlerne er til å hjernevaske. Hun har ikke tall på hvor mange ganger hun er forsøkt svindlet på SMS eller epost. Blant annet har hun fått falske eposter fra Kripos. Også kjærlighetssvindel er hun blitt utsatt for mange ganger, men hun har aldri bitt på.   

– Datteren min sa at hun ikke trodde jeg var et svindeloffer. Hun oppfatter meg hverken som godtroende eller naiv.  

Men denne gangen satt hun i saksa, helt fullstendig. Det var noe med denne sikkerhetsansvarlige, noe med stemmen, det var som han visste alt om henne. Etter at hun overført pengene til den såkalte «sikre kontoen», så fortsatte det. Han fikk henne til å ta kontakt med samme bank for å ta opp et lån på en bil. Hun klarer ikke å forklare hvordan han fikk henne til å gjøre akkurat det.  

VAR SOM EN ROBOT 

– Jeg sammenligner det med en robot som blir programmert, sier hun, og veiver opp og ned med armene, for å understreke følelsen av at det er noen andre der som drar i trådene.  

Jeg visste ikke lenger opp-ned på meg selv. 

Kvinnen i 70-årene

– Du tenker ikke lenger selv, du bare utfører de ordrene du er blitt programmert til. Jeg visste ikke lenger opp-ned på meg selv. Han fikk meg til å lyve for banken om dette lånet. Det måtte jeg, fordi det var en utro tjener i banken. 

På dette tidspunktet valgte hun likevel å ikke følge ordrene hans, men tok telefonen da datteren ringte. Datteren kjente ikke moren sin igjen. Hvorfor var hun så sliten og rar? Hvem var denne sikkerhetsansvarlige som hadde fått henne til å overføre penger til en sikker konto? Og så dette billånet, hva var det? Mannen til datteren tok affære, da han skjønte svigermoren var utsatt for svindel. Han ringte og snakket med bankene først, og så ringte hun selv for å få sperret alt. Men flere hundre tusener var for lengst forsvunnet.  

– Jeg har penger i annen bank som jeg var blitt lurt til å overføre penger fra. Heldigvis hadde sikkerhetssystemene i denne banken oppfattet at noe ikke stemte, og stoppet transaksjonen. Det er jeg takknemlig for. Jeg mener bankene må legge ned stor innsats for å motvirke svindel.  

Nå klandrer banken henne for å lyve om billånet. Det de ikke skjønner er hvorfor hun løy, at hun var ikke seg selv, og at hun ikke lenger hadde tillit til banken på grunn av den såkalte utro tjeneren.  

– Nå kjennes det som om banken legger all skyld på meg. Det er meg som er skurken, ikke svindleren. Jeg blir både frustrert og lei meg på grunn av det. 

Hun kom på at hun hadde advokatforsikring gjennom LO-forbundet sitt, og tok kontakt med HELP Forsikring da hun skjønte hun ikke fikk pengene tilbake.  

POLITIET HENLA SAKEN 

Neste steg var å anmelde saken til politiet. På politistasjonen fikk hun beskjed om at hun måtte skrive ned så detaljert som mulig det som hadde skjedd. Det brukte hun lang tid på.  

Allerede neste dag fikk jeg beskjed om at saken var henlagt.  

kvinnen i 70-årene

– Han i skranken sa at dette skal vi ta alvorlig, svindel er et stort problem i dag. Men allerede neste dag fikk jeg beskjed om at saken var henlagt på grunn av bevisets stilling.  

Det kan hun ikke skjønne. Betyr det at de ikke tror på historien hennes likevel? Hun har også konfrontert en bekjent som jobber i politiet med det. Han har sagt at slik han ser det, er det flere spor å følge i saken. Han er flau og fortvilet på vegne av politiet som har henlagt saken.  

– Hva er vitsen med å bruke energi på å anmelde en sak, når politiet bare henlegger den? Jeg er vokst opp i en generasjon der det var mer tillit. Så det er nok derfor svindlerne ringer til oss eldre, fordi de vet det er lettere å lure oss. 

Nå sliter hun veldig med å ha tillit til noen som helst. 

Det er meg som er skurken, ikke svindleren. 

kvinnen i 70-årene

– Det er den lovlydige borger som får svi, mens skurken får gå. Når autoritetene begynner å mistenkeliggjøre den som er blitt svindlet, sitter jeg igjen med en stor bismak i munnen.