Mandag 7. oktober legger regjeringen frem forslaget til neste års statsbudsjett. Finansforbundet har gitt en lang rekke innspill. Den gode nyheten er at forbundet og Finans Norge allerede har fått gjennomslag for at den ekstra arbeidsgiveravgiften på kompetansearbeidsplasser på fem prosent forsvinner fra årsskiftet.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften ble innført i 2023, og kom på toppen av finansskatten som ble innført i alle bransjer. I fjor måtte arbeidsgiver betale fem prosent ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 750 000 kroner. Fra januar i år ble innslagspunktet hevet til 850 000 kroner. Fra årsskiftet har regjeringen signalisert at de vil fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften.

Denne skatten har særlig rammet små banker i distriktene som satser på god rådgivning

Vigdis Mathisen

8 500 ARBEIDSPLASSER

– Når regjeringen fjerner den ekstra arbeidsgiveravgiften på stillinger med høy kompetanse, letter de en stor byrde for lokale og regionale banker. Denne skatten har særlig rammet små banker i distriktene som satser på god rådgivning. Når regjeringen nå fjerner denne skatten, anerkjenner de lokalbankenes viktige rolle for kapital- og næringsutvikling i distrikts-Norge, sier Mathisen.

Hun legger til at det er av stor betydning for lokalsamfunnene å opprettholde en variert bankstruktur og et velfungerende bankmarked i Norge. I den forbindelse er det nødvendig å vurdere den samlede summen av krav og reguleringer.

– De store og mer sentraliserte aktørene viser nå tydelige tegn til å benytte arbeidskraft utenfor Norge, noe som svekker vår posisjon i den internasjonale konkurransen om kompetanse. Finansskatten bør ikke bli et hinder for å bruke kompetent norsk arbeidskraft eller sørge, understeker forbundsleder Vigdis Mathisen.

30 000 TRENGER KOMPETANSE

I 2025 kommer de første utdanningstilbudene i det nye bransjeprogrammet for finansnæringen. En ny rapport fra rådgivningsselskapet inFuture viser at både arbeidsoppgaver og teknologisk kompetanse i finansnæringen vil endres raskt i fremtiden.

30.000 ansatte vil i større eller mindre grad ha behov for kompetansepåfyll

Arne Fredrik Håstein

Rapporten viser at andelen ansatte i finansnæringen som trenger og ønsker kompetanseheving er høy. Hele 80% av Finansforbundets medlemmer som deltok i undersøkelsen våren 2024 svarte at arbeidsoppgavene i deres nåværende stilling har endret seg siden de startet i stillingen. Videre forventer 90 % av respondentene at arbeidsoppgavene i deres nåværende stilling blir endret i noen eller stor grad om tre år.

– Dette betyr at opp mot 30.000 ansatte i større eller mindre grad vil ha behov for kompetansepåfyll. Det blir derfor viktig å legge til rette for arbeidsrettede, kortere kurs for de som er i arbeid, sier nestleder Arne Fredrik Håstein.

Han peker på at kompetanseheving og livslang læring er viktige tema, både for regjeringen og for finansnæringen. Finansforbundet har også satt disse temaene høyt på agendaen. For å kunne spille en sentral rolle i den grønne omstillingen, og etterleve det stadig økende omfanget av reguleringer, trenger finansnæringen kompetente ansatte og ansatte som deltar aktivt i livslang læring.

NYTT TILBUD I 2025

– Vi er derfor positive til regjeringens bevilgning av midler til et bransjeprogram for finansnæringen i 2023, der de første utdanningstilbudene starter i 2025. Satsing på næringsrettede kurs og modulbasert opplæring er viktig for en finansnæring som er i stadig endring, og vil ikke minst bidra positivt til konkurransen i bankmarkedet. Det setter særlig mindre bransjeaktører i stand til å ta i bruk ny teknologi og oppfylle stadig nye reguleringskrav. Trepartssamarbeid om etter- og videreutdanning tror vi er et virkemiddel som treffer godt og som bør videreføres, avslutter nestleder Arne Fredrik Håstein.

Les mer: Finansforbundets innspill til statsbudsjettet for 2025.