– Regnskap Norge er opptatt av å redusere økonomisk kriminalitet. Et kontantfritt samfunn vil bidra til det, men myndighetene tviholder på at du jeg og kan betale med kontanter, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i en pressemelding fra Regnskap Norge.

Aale-Hansen omtaler lovendringen som en gavepakke til kriminelle, og påpeker at det dessuten er en svært kostbar betalingsmåte. Beregninger fra Norges Bank viser at en kortbetaling samlet sett koster 4,8 kroner å behandle, mens kontantbetaling koster hele 19,2 kroner – fire ganger mer. 

– Samtidig har vi respekt for at enkelte ikke er fortrolig med digitale betalingsløsninger og at beredskapshensynet er viktig. Vi mener derfor at myndighetene i første omgang bør åpne opp for kontantfri handel på de fleste tjenester, men holde dagligvarehandelen utenom.

24-ÅRING SLÅSS FOR CASH

– For min del kom engasjementet da jeg skulle kjøre go-cart med vennene mine. Vi skulle bare kjøpe noe i kiosken, men jeg hadde glemt kortet i bilen som sto parkert et stykke unna. Jeg ble litt overrasket da jeg ikke fikk lov å betale kontant. Det hadde jeg aldri opplevd før, for jeg har alltid tenkt at mine fysiske kontanter er like bra som pengene jeg har på kortet, sier Kim Hamre (24).

Episoden var irriterende nok til at han googlet kontantbruk da han kom hjem. Dermed snublet han over organisasjonen “Ja til kontanter” som han i dag er leder for.

Senterpartiets ungdomskandidat fra Hordaland oppdaget raskt at kontantnekt, som for hans del startet som en irritasjon, var viktig for mange andre. Rundt 600.000 nordmenn er ikke digitale. For blinde er det mye enklere å håndtere kontanter. Og det å høre om eldre, som ikke forstår apper og dermed blir etterlatt i veikanten fordi busselskapet ikke tar kontanter, har også gjort inntrykk på ungdomspolitikeren.

Hamre understreker også at det er viktig å ha et alternativ til digitale penger av rent beredskapshensyn, og merker at engasjementet for retten til kontant betaling har økt.

– Og hvis Forbrukertilsynet ikke følger opp loven som kommer nå, som har ansvar for å ta tak hvis virksomheter nekter å endre seg, er det nok mange som kommer til å reagere. Da kommer det sikkert til å bli veldig mange innlegg og mange diskusjoner.

Mye av argumentasjonen mot kontanter går på å hindre hvitvasking. Hamre er imidlertid komfortabel med å trekke pengesedlene ut av lommeboka.

– Jeg føler egentlig at det er ganske stor forståelse for at folk vil bruke kontanter. Samtidig har jeg venner og bekjente som sitter litt igjen med den følelsen. Da jeg nylig gjestet TV 2 Nyhetskompaniet sa hun ene som var med i studio at om hun ser noen dra opp en tusenlapp, mistenker hun fort at det er hvitvasking eller noe slikt.

FORTSATT NEKT

– Jeg kommer ikke til å endre praksis, sier daglig leder for Holmenkollen Restaurant, Anders Ellburg.

– Kontanter koster meg mye penger å håndtere. Jeg driver rent. Det er kun de som driver svart som er interessert i kontanter.

Ellburg satte ned foten mot kontantbetaling allerede i 2014. Kortforkjemperen fra hovedstadens fasjonable restaurantscene er den eneste av de kontantfrie aktørene vi har kontaktet som ønsket å slå av en prat med Finansfokus. Men Ellburg gjorde det samtidig klart at vi heller burde snakke med de som fortsatt bruker kontanter – og spørre hvorfor i all verden de gjør det.

– Jeg var først i Norge med å gå ut med pressemelding på at jeg ikke tar imot kontanter. De gangene eldre har kommet og fortalt at de har vært i minibanken for å ta ut penger, har jeg  forklart at det ikke er noen forskjell på å taste inn koden i minibanken og på å taste den inn på en bankterminal i restauranten, sier han.

Men selv om Ellburg har markert seg som en tilhenger av et kontantfritt samfunn, finner han løsninger. Skulle det komme en gjest som kun har kontanter, tar han imot pengene og betaler regningen med eget kort. Stort sett opplever han det kun med tyske og danske turister. «Alle» andre har kort. Men en håndverkerbedrift de hele gjengen er ute og spiser og drikker godt før en tjukk bunke tusenlapper havner som betalingsmiddel på servitørens sølvbrett, det er han skeptisk til. 

GIKK SULTNE VIDERE

Joe & the Juice-kjeden er en annen aktør i serveringsbransjen som ikke tar imot kontanter. Finansfokus kom innom med en 200-lapp, men fikk ikke kjøpt avocadosmørbrød og juice.

– Jeg er klar over at vi egentlig skal ta imot kontanter, men det gjør vi dessverre ikke, forklarte en sympatisk servitør som fortvilet forsøkte å finne en løsning på at vi var ute og gikk tur uten å ha med kortet.

Det fremgår på kjedens nettside at de kun tar imot kortbetalinger, eller betaling via appen der du må legge inn et kort på forhånd.

Finansfokus har forsøkt å henvende seg til det norske hovedkontoret til Joe & the Juice, som med litt innsats kunne graves opp i telefonkatalogen. Kjeden har imidlertid ikke svart på verken telefoner eller SMS fra Finansfokus.

Verktøykjeden Tools er også kjent for å ikke akseptere kontanter. De selger primært verktøy til proffmarkedet. Men dersom en privatperson ønsker å komme innom og kjøpe en boremaskin på et av utsalgsstedene, er det mulig. Kontantbetaling tar de imidlertid ikke.

– I dag har vi kontantfrie butikker. Vi avventer svar fra NHO om en tydeliggjøring, sier selskapets mediekontakt i en SMS til Finansfokus.

BALLEN NEPPE LAGT DØD

– Jeg vet jo at det er mange aktører der ute som ikke ønsker å ta imot kontanter, men det må være et forhold mellom dem og kundene og eventuelt myndighetene, sier FinansNorges informasjonsdirektør Tom Staavi som understreker at finansnæringen leverer de tjenestene de er pålagt å levere, og som markedet etterspør.

Jeg tror vi kommer til å diskuterer om kontanter er den beste reserveløsningen

Tom Staavi

Endringen i Finansavtaleloven som understreker retten til å bruke kontanter kommer bare halvannen måned før Betalingsutvalget legger frem sin innstilling. Et av hovedpunktene i utvalgets mandat er å «beskrive og vurdere tilbudet av og muligheten for bruk av kontanter og kontantenes bidrag til trygge og enkle betalinger for alle».

– Vi kommer nok til å diskuterer kontanter og reserveløsninger fremover, så dette er jo ikke et tema som blir borte med det første. At retten til å bruke kontanter understrekes er jo et kraftig signal, men jeg tror vi kommer til å diskutere om kontanter er den beste reserveløsningen. Det er også en del av denne debatten, sier Staavi. 

Finansforbundet har heller ikke sterke synspunkter på at retten til kontantbetaling styrkes gjennom den nye lovendringen.

– I Finansforbundet er vi opptatt av dette ut fra hensynet til inkludering og beredskap. Men utover det har vi ikke de sterkeste synspunktene i denne debatten, sier sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet.

BUTIKK ERSTATTER BANK

Tall fra BankAxept viser at volumene på innskudd og uttak via Kontanttjenester i butikk stiger år for år. Antallet innskudd og uttak øker også. 

– Tjenesten har blitt mer og mer kjent for folk. Dessuten er alle banker nå med, mens noen manglet i starten. I tillegg er kontantuttak ved kjøp erstattet med vår nye tjeneste, fordi den gir bedre kontroll og redusert kriminalitet. Og, minibankene har blitt stadig færre og færre, sier pressesjef Hege Steinsland i BankAxept.

Idag er det mer enn 1460 butikker med i denne ordningen.

Norges Bank slår fast at bruken av kontanter har falt over tid. De seneste årene har andelen lagt på rundt to prosent. I rapporten «Kunderetta betalingsformidling» skriver de at uttak av kontantar har holdt seg stabile de seneste årene.

I snitt gjorde hver eneste nordmann fem kontantuttak i 2023, enten i minibank eller i butikk.

FAKTA OM KONTANTER:

I sommer vedtok Stortinget juni regjeringens forslag til endringer i finansavtaleloven som styrker forbrukernes rett til kontant betaling. Endringen skal gjøre reglene enklere å forstå og praktisere for både kunder og næringsdrivende.

De nåværende reglene i finansavtaleloven har vært uklare når det gjelder i hvilke betalingssituasjoner forbrukeren har rett til å betale med kontanter. Regjeringen mener dette er viktig, både av beredskapsgrunner, og av hensyn til de rundt 600.000 nordmennene som av en eller annen grunn ikke er digitale.

Kilde: Regjeringen.no