– Når vi spør dem hva de ville gjort, enten velge å få en vare hjem i morgen eller vente på en stor sending med mindre klimaavtrykk, er det mange unge som er villige til å vente to uker, sier Ardalan Fadai, avtroppende salgssjef i Nets Branch Norway, som utvikler digitale betalingsløsninger.

De siste årene har det vært et generasjonsskifte i synet på bærekraft der de yngste leder an, ifølge Fadai. I Nets’ rapport for 2023, svarer 41 prosent av unge mellom 18 og 29 at de vet at de har benyttet seg av bærekraftige tiltak når de netthandler. Tallet synker gradvis med alder. Blant de mellom 65 og 79, er andelen 26 prosent. 

FÅR IKKE KLIMAKOMPENSERE

Innen netthandelsverdenen kan bærekraft handle om hvordan varen blir levert og hva den er pakket inn i. Selve varen er også viktig: hvordan, og av hvem, den er produsert, påpeker Fadai.

– Når folk blir spurt hvilke bærekraft-tiltak de ønsker, svarer de ofte at de vil ha minst mulig emballasje. Lengre leveringstid og miljøvennlige returprosesser nevnes også, sier Fadai.

Dessuten finnes det løsninger som gjør det mulig å klimakompensere for det du kjøper, altså betale en liten ekstrasum.   

– Klimakompensasjon er noe mange unge sier at de er villige til, men de rapporterer at de sjelden får det tilbudt.

MANGE AKTØRER PÅ BÆREKRAFT

Netthandelen er i vekst. Ifølge Nets-rapporten økte den med 36 prosent fra 2022 til 2023. Den øker dermed mer enn handelen i butikk, og bransjeorganisasjonen Virke forventer at de to handlemåtene – om dagens utvikling fortsetter – vil være likestilte i 2040.  

Nets og moderselskapet Nexi Group jobber for å utvikle bærekraftige løsninger, og ifølge en kåring gjort av TIME og Statista, er selskapet langt oppe på lista blant verdens 500 mest bærekraftige.

Likevel må de forholde seg til at enklere handel kan bety økt forbruk.

Beate Fjeld Ulleland er ansatt i Nets Branch Norway og sitter i Finansforbundets styre. Hun peker på at ansvaret for bærekraft fordeles på mange aktører.

– I Nets jobber vi for at betalingsverdikjeden skal ta aktivt del i å oppnå en lavkarbonøkonomi. Betalingsløsningene våre tilpasses lokale behov, som bidrar til å styrke lokal handel. Her har også staten et ansvar for å legge til rette for at det skal bli mer attraktivt å drive bedrift i Norge, sier hun.

TO MOTSTÅENDE TRENDER

Det siste året har det vært skrevet om nye utenlandske nettbutikker med ivrig pop-up-markedsføring og varer til ekstremt lav pris. At det brukes miljøvennlige materialer og produksjonsmetoder har du ingen garanti for. 

Ardalan Fadai kaller det en ny form for handleopplevelse.

– Såkalt underholdningsshopping går imot hele bærekraftstankegangen. Samtidig som unge sier de er mer opptatt av bærekraft, er dette en annen trend som vi spesielt ser blant unge. Dette viser at vi fortsatt har alle aspekter innen forbrukermarkedet, sier han.

Anne Guri Solem, fagrådgiver i Naturvernforbundet, mener at unge i dag har ulike krav rettet mot seg.

– På den ene siden skal du redde kloden, for det ser ikke foreldre og besteforeldre til å gjøre. På den andre siden skal du kle deg perfekt, følge med og være relevant, sier hun.

TROR PÅ LOVER OG REGULERINGER

Det handler delvis om at folk er forskjellige, mener Solem.

De samme personene ønsker å følge begge trender samtidig.

Anne Guri Solem, fagrådgiver i Naturvernforbundet

– Noen tar tog og handler bruktklær, andre har gitt opp bærekraft og prøver å henge med. Men vi ser også at de samme personene ønsker å følge begge trender samtidig.

Forbrukerorganisasjoner i EU klaget i mai markedsplassen Temu inn for brudd på EUs forordning om digitale tjenester (Digital Services Act). De mente at Temu gir brukerne dårlig forbrukerbeskyttelse og at de også bruker manipulative markedsføringsmetoder.

Solem forventer at det framover vil bli innført lover og reguleringer for å begrense underholdningsshoppingen både på europeisk og nasjonalt nivå.