MISTER TILLIT: – Tap av tillit er en stor risiko ved innføring av KI, mener Eirik Guldbrandsen.

– Ledelsen trenger førerkort for kunstig intelligens

Kunstig intelligens kan fort kollidere med norske personvernregler og norsk arbeidsliv. Ledelsen må få opp kunnskapsnivået på kunstig intelligens, forteller Eirik Guldbrandsen fra Datatilsynet.

ARENDAL: – KI tar den informasjonen den kan. Dette er utfordrende for personvern, der formålsprinsippet sier at du ikke skal hente inn mer informasjon enn du trenger. Her må bedriftene ha orden i eget hus. Informasjon må sammenstilles og klassifiseres ut fra sensitivitet og personinformasjon. Med KI-teknologien blir behovet for dette mye større, sier Guldbrandsen, som jobber som senioringeniør i Datatilsynet. Vi er på Finansforbundets arrangement «Går teknologiutvikling på tilliten løs? Arbeidslivet i skvis mellom KI og cybersikkerhet» under årets Arendalsuke.

Guldbrandsen understreker at folk har rett på privatliv, selv om de bruker arbeidsgivers verktøy.

– Det er eksempelvis strengt forbudt å se i ansattes epost. Nå kommer CoPilot, et amerikansk KI-verktøy der grunnprinsippet at de bruker alt; Epost, Teamsnotater og dokumenter. Dette står i kontrast til våre verdier om tillit. Og tap av tillit er den største risikoen ved å ta i bruk disse systemene, uten å tenke seg nøye om. Ledelsen trenger førerkort for KI!

TRENGER REGULERINGER

– Kunstig intelligens gjør det mulig å samle inn data i mye større skala enn før. Dette innebærer også at persondata samles inn og kan sammenstilles og måles på nye måter. Det er viktig å se på hvilken type informasjon vi gir KI tilgang til. Vi ser at arbeidsgiver samler inn veldig mye overskuddsinformasjon via kunstig intelligens. Dette er informasjon som kan brukes i arbeidslivssaker når ting går skeivt. At arbeidsgiver sitter på denne informasjonen, er en kjempeutfordring, sier Maria Østli, advokat i Finansforbundet.

DEBATTERTE KI: Eirik Guldbrandsen, Jannicke Hilland, Maria Østli og Signhild Blekastad debatterte utfordringene ved KI fra et faglig ståsted.

Det norske arbeidslivet er tuftet på tillit. Allikevel velger mange arbeidsgivere å innføre ny teknologi, uten å diskutere konsekvensene av dette med de tillitsvalgte.

– Under halvparten av bedriftene drøfter dette, sier Østli, som ser det som helt nødvendig med gode reguleringer.

– Teknologien innebærer mye mer innsamling og bruk av persondata. Det gir nye problemstillinger som må reguleres. Det handler om å ivareta arbeidstakerne. Ved å innføre et nytt stort verktøy som kan være en risiko for arbeidstakerne, settes tilliten i skvis. Her trenger vi sterkere reguleringer. Dagens lover er laget for mange år siden og de er ikke tilpasset dagens teknologiske muligheter.

Østli får støtte fra KLPs personvernombud.

– Det er krevende jus på dette området, med flere regelverk. Også små selskaper skal klare dette. Det er vanskelig å finne utav hva som er lov. Det er mye her lovgiver må se på, og ny teknologi gjør dette overmodent, sier Signhild Blekastad.

NYTT REGELVERK?

Etter fagpanelet var ferdig ble det politiske diskusjoner på temaet.

– Vi står midt i et paradigmeskifte som går raskere enn noe annet. Vi vet det blir kaos. Fra lovgiversiden må vi sørge for at det blir så lite sølete som mulig. Å lage lover er reaktivt og tar tid, men jeg er helt sikker på at Stortinget og lovgiver har en jobb å gjøre, sier Maria Aasen-Svensrud. Hun sitter i finanskomiteen for Arbeiderpartiet, samtidig tror hun mye kan gjøres innenfor eksisterende regelverk.

– Det er ikke sikkert vi trenger nye regler hvis vi kan få ny forståelse for de vi har. Vi må se om lovverket er fleksibelt nok til å håndtere dette.

POLITISKE UTFORDRINGER: Maria Aasen-Svensrud, Nils-Ola Widme og Vigdis Mathisen diskuterte politiske utfordringer ved KI.

KOMPETANSE TIL ALLE

Forbundsleder Vigdis Mathisen i Finansforbundet er bekymret for at næringslivet blir for ivrige i bruken av ny teknologi.

– De verktøyene som kommer nå er laget i helt andre kulturer med et helt annet arbeidsliv og forutsetninger. Arbeidsgiverne kan fort bli litt late og tenke at her kommer det et verktøy som løser masse! Strålende, her kjører vi på. Faren er at arbeidsgiverne ikke har nok kunnskap til å vite hva de gjør, særlig med tanke på arbeidstakerne, sier Mathisen, som peker på kompetanse som løsningen.

– Vi må ha kompetanse i alle ledd for å skjønne hva vi holder på med. Jeg skulle ønske ledere og tillitsvalgte fikk de samme kursene og at de ut fra dette kunne diskutere innføringen og bruk av denne teknologien. Vi har gjort et KI-prosjekt med Digital Norway og NITO. Her inviterte vi arbeidsgiverne, men de var ikke interessert. Vi har også forsøkt å få inn KI i avtaleverket, men fikk til svar at dette ordner IT. Men det gjør de ikke. Derfor er det viktig at HR og alle andre som har ansvar for personell får god kompetanse på dette området.