Tekst: Vesa Zeka Foto: Magne Otterdal

ARENDAL: Mange innvandrere føler seg ikke hørt i møte med finansinstitusjoner i Norge. Av de 179 respondentene som ble intervjuet, opplevde 36 prosent det som vanskelig å komme i kontakt med banken, mens 25 prosent fant det utfordrende å søke boliglån. Innvandrerne sitter igjen med en opplevelse av å ikke bli tatt seriøst i kontakt med bankene.

– Trender i kartleggingen viser at det er økt behov for bedre relasjon mellom innvandrerne og bankene. De fleste av innvandrerne har lavere utdanning og lavere IT-ferdigheter. Samtidig er det også mange som melder at det er enkelt å søke forbrukslån. Her er det en sammenheng mellom denne gruppen og gode IT-ferdigheter, sier Karen Contreras-Lisperguer, regionleder i KIA Norge.

Det er KIA Norge, Oss Kvinner og Finansforbundet som har fått utarbeidet kartleggingen med støtte fra Finansmarkedsfondet. De foreløpige resultatene ble presentert under Arendalsuka.

TILRETTELEGGING NØDVENDIG

Styrelederen understreket at innvandrernes problemer i møte med bankene er strukturelt og krever bedre tilpasning fra bankene til kundenes behov. Derfor er det nødvendig at bankene har tilstrekkelig kunnskap om kundene. Digital og språklig tilrettelegging er nødvendig.

Det er større behov for å jobbe sammen på tvers av sektorer for å redusere språk- og digitale barrierer, samt å øke mangfolds kompetanse i finansnæringen.

Egenkapitalkravet treffer også innvandrere spesielt hardt, fordi innvandrerne ofte ikke har hatt tid til å opparbeide seg egenkapital.

Mange med økonomisk utenforskap melder også at de har svekket tillit til samfunnet.

Karen Contreras-Lisperguer, KIA Norge

– I Norge har vi 16,8 % innvandrere. Mange med økonomisk utenforskap melder også at de har svekket tillit til samfunnet. De etterlyser mer engasjement fra bankene og tilgjengelig informasjon, gjerne på flere språk. Bankene må få mer kunnskap om kundene. Dette er en samfunnsutfordring vi må snakke mer om, sier Karen Contreras-Lisperguer.

ALTERNATIVE LØSNINGER

Karl Ove Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, viste til at mange med innvandrerbakgrunn har valgt å lage sine egne løsninger i Norge, såkalte «selvhjelpsgrupper» som fungerer som en garanti. Kartleggingen viser at 10 prosent har lån gjennom familie, venner og andre institusjoner.

– Det grunnleggende i kredittmarkedet er tillit. Jo bedre innvandrere er organisert, jo mer tillit kan de skape og bidra. Når vi er hverandres støttespillere, får vi også mer informasjon om kredittmarkedet. Da blir det enklere å komme inn på dette markedet, sier Moene.

Jo bedre innvandrere er organisert, jo mer tillit kan de skape og bidra med.

Karl-Ove Moene, Universitetet i Oslo

Han forteller at det finnes flere suksesshistorier med selvhjelpsgrupper og alternative ordninger i Norge. Her er tillit viktig nøkkelord.

BEGRENSER FRIHETEN

Fawzi Warsame, sentralstyreleder i AUF, kjenner seg igjen i refleksjonene og tallene fra tidligere undersøkelser. Under arrangementet i Arendal delte han personlige erfaringer om hvordan manglende tillit til finansinstitusjoner kan gå i arv fra generasjon til generasjon.

Mange innvandrere føler at de ikke kommer inn i det finansielle systemet.

Fawzi Warsame, AUF

– Mange innvandrere føler at de ikke kommer inn i det finansielle systemet. Ikke fordi de ikke har lyst, men fordi de ikke har IT-kompetanse, sa han under paneldebatten.

Han frykter at språklige og teknologiske barrierer som innvandrere opplever i møte med finansinstitusjoner, kan svekke tilliten til samfunnet som helhet. Derfor er det nødvendig med gode tiltak.

-Hovedproblemet er utenforskap. Når utenforskap gjør seg gjeldende, begrenser den friheten. Du står på stedet hvil. Da tyr du til andre finansieringsmidler. Det bidrar til mistillit, ikke bare til de finansielle institusjonene, men også samfunnet som helhet. Problemet er hvis min generasjon føler på samme utenforskap som våre foreldre, avslutter Fawzi Warsame.

Les også: Innvandrere får dårligere lånevilkår (FinansWatch)

TALLFAKTA FRA UNDERSØKELSEN:

– 179 respondenter, med en fordeling på 33 prosent kvinner og 43 prosent – Kun 18 prosent av de hun intervjuet hadde forbrukslån. – 10 prosent hadde boliglån i Norge. – 36 prosent opplevde det som lite enkelt å komme i kontakt med bankene. – 25 prosent meldte at det var vanskelig å søke boliglån i Norge. – 18 prosent har forbrukslån i Norge, mens 23 prosent har finansiering i utlandet. – 10 prosent har lån gjennom familie og venner og andre institusjoner. – 100 prosent har hatt kontakt med annen type finansiering (finansieringskilde ikke kartlagt)