ARENDAL: – Kapital og finans har superkrefter for å skape endring. Jeg ser tre viktige poenger: Vi må ha tydelige og ambisiøse mål, politikerne må bruke virkemiddelapparatet å være tydelige på at dette er viktig ved offentlige innkjøp. Til slutt må vi ha datagrunnlag for å kunne vurdere risiko, enten det skal finansieres en virksomhet eller et bygg, sier Arne Fredrik Håstein, nestleder i Finansforbundet.

Han legger til at finansnæringen bør bli enige om å fase ut all finansiering og forsikring av lineære forretningsmodeller. Samtidig må myndighetene komme med langsiktige mål om at lineær produksjon får vanskeligere kår.

Vi er på arrangementet «Er Norge faktisk klar for en sirkulær omstilling?» i regi av Finansforbundet, WWF Verdens Naturfond, Circular Norway og Sparebanken Sør. Her ble Veikart for sirkulære finansnæring 2.0 ble presentert.

FINANS HAR NØKKELEN

– Finans har en klar nøkkelrolle i å vri kapitalen fra lineære til sirkulære verdikjeder. I tillegg til selv å bli mer sirkulære, må næringen også være en pådriver for andre bransjer, sier Alexander Christiansen, leder av Circular Norway.

– I Norge har vi et veldig stort klimafotavtrykk og stor negativ påvirkning på det biologiske mangfoldet. Dette kan vi ikke være bekjent av og vi må bruke kraften som finnes i finans for å få til omstilling, sier Christiansen.

Finansforbundet og Circular Norway har gått sammen med store aktører som DNB, Tryg, SpareBank 1 og Fremtind i en sirkulær finanskoalisjon. Gjennom rundbordsamtaler har de kommet frem til et veikart for sirkulær økonomi.

– Sammen må vi utvikle produkter og tjenester som denne omstillingen krever, sier sirkulærsjefen. – Finans er veldig gode på risiko. Nå handler det om å forstå hva som er risikoen ved den lineære modellen. Det handler om utarming av naturressurser, nye lover og regler samt teknologisk utvikling. Her har ledende europeiske aktører innen finans kommet mye lenger.

VEIKART 2.0

I vår ble Veikart for sirkulær finansnæring 2.0 lansert. Dette veikartet presenterer hvordan finansbransjen kan bidra som en katalysator for sirkulær omstilling, men det avdekker også et betydelig gap mellom ambisjon og faktisk gjennomføring. Det ble da pekt på fem pilarer for å lykkes.

Pilar én handler om strategi og styring.

Sirkulære forretningsmodeller må adresseres i strategier og forankres i styrene. For å få til dette må det bygges kompetanse i hele organisasjonen, fra ledere og styremedlemmer til de som jobber med risiko og produkter. Ved å forankre i toppledelsen, får det mye større kraft nedover i linjene, sier Christiansen.

Pilar to går på risikoen i forretningsmodeller.

– Her må vi kunne vurdere både lineær og sirkulær risiko. Det eksisterer få sirkulære markeder og det er en enorm risiko i den type virksomhet. Det må banken forstå sammen med sine kunder. Det er viktig at sirkulær risiko sidestilles med klima og naturrisiko, samt tradisjonelle risikotyper, sier Christiansen.

I Norge har vi et veldig stort klimafotavtrykk og stor negativ påvirkning på det biologiske mangfoldet

Alexander Christiansen, Circular Norway

MÅL OG INDIKATORER

Pilar tre handler om at næringen må etablere mål som gir retning for arbeidet med sirkulær økonomi. Målene bør støttes av kvalitative og kvantitative indikatorer for rapportering til ledelse, ansatte, aksjonærer og samfunnet, og fungere for å måle progresjon i forhold til nåsituasjonen.

Pilar fire handler om at man må forstå kundeporteføljen; Hvem er lineære og hvem er sirkulære. Næringen anbefales å integrere sirkulære prinsipper i produkter og tjenester for å opparbeide en sirkulær kundeportefølje.

Til slutt handler pilar fem om samarbeid på tvers av sektorer.

– Finans kan eksempelvis jobbe sammen med byggenæringen. Da må man forstå verdikjedene og jobbe sammen, slik at vi lager sirkulære produkter markedet har behov for, sier Christiansen.

DÅRLIG TID

Veikartet viser vei mot 2030, da bærekraftsmålene etter planen skal nås. Det innebærer at vi har dårlig tid.

– Vi må komme i gang med dette arbeidet, men vi mangler en klar retning og tydelige mål fra myndighetene. Retning skaper forutsigbarhet og er med på å mobilisere. Vi bør også benytte virkemiddelapparatet for å dele på risikoen ved sirkulære forretningsmodeller, sier Christiansen.

Markedet estimeres til 1,5 trillioner euro frem til 2040

Runa Kerr, NG Group

NÆRINGSLIVET TAR GREP

Spørsmålet er om næringslivet er klar for denne omstillingen og om politikerne klarer å pushe de nødvendige endringene.

– Det er tre årsaker til at næringslivet tar grep: Vi har et samfunnsansvar, det er risiko ved å ikke gjøre det og det å resirkulere gjør at vi får tilgang på manglende ressurser. Det er enorme muligheter her, markedet estimeres til 1,5 trillioner euro frem til 2040. Næringslivet ønsker endringen og vi trenger å samarbeide, sier Runa Kerr, Group Chief Sustainability Officer, NG Group, under den påfølgende næringslivsdiskusjonen. Hun innrømmer at ikke alle kunder er like opptatt av dette, men at flere spør etter bærekraftige løsninger.

Også politikeren ble utfordret på hva de kan bidra med. Venstres Ola Elvestuen ville ha et ENOVA for sirkulær økonomi.

– Enova er veldig fokusert på utslippskutt. Kanskje trenger vi et slags Enova for sirkulærøkonomi? Det kan lønne seg og det er klart at vi trenger en mer målrettet støtte til sirkulær økonomi. Jeg ser for meg en markedsplass der vi finner produkter som har kvalitet og som er sirkulære.

Les mer:
Sinker i det sirkulære skiftet (finansfokus.no)
Sirkulære muligheter i finans (finansfokus.no)
Veikart for sirkulær finansnæring (www.finansforbundet.no)