Sparebankgaver gir 14 milliarder i meravkastning
Én krone gitt til allmennyttige formål, gir inntil tre kroner i meravkastning til samfunnet. Det viser en ny rapport som Menon Economics har laget for Sparebankforeningen.
ARENDAL: På Arendalsukas første dag la Menon Economics frem en beregning av den samfunnsøkonomiske verdien av gavene som Sparebankstiftelsene hvert år gir til allmennyttige formål. Arbeidet skal munne ut i en rapport som snart er ferdig. Hovedkonklusjonene var likevel klare nok, og ble presentert av prosjektleder Simen Pedersen.
- Sparebankene delte ut fire milliarder kroner til allmennyttige formål i 2023. Menon tror den samfunnsmessige meravkastningen av disse pengene ligger i området 11 til drøyt 14 milliarder kroner, men en forventet avkastning på 12,5 milliarder.
- Pedersen og Menon konkluderer dermed at sparebanknæringen er én av de største private bidragsyterne til idrett, kultur og frivillighet i Norge.
- Selv om bidraget er stort, kan det gjennom målrettet arbeid bli høyere.
Mer om forbedringsarbeid om litt, men hva er det som konkret skaper den samfunnsøkonomiske meravkastningen som Pedersen har regnet på? Det er for eksempel bidrag til et mammografiapparat i Hallingdal, slik at lokale pasienter slipper å dra til Drammen for den samme undersøkelsen. Da spares tid og penger.
Spørreundersøkelser som Pedersen og kollegene har utført eller bearbeidet viser at det er idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som både får flest bevilgninger og mest penger fra stiftelsene. Andre viktige områder er kunst og kultur, samfunnsutvikling og sosiale tiltak – for eksempel motvirkning av utenforskap, næringsutvikling og naturvern.
ÉN KAN BLI MER ENN TRE
Ifølge Menon er det altså god avkastning fra gavene som Sparebankstiftelsene gir til ulike samfunnssektorer. Er det riktig at avkastningen av gavedrysset på fire milliarder kroner er 12,5 milliarder, som Menon beregner, betyr det at én krone til allmennyttige formål gir drøyt tre kroner tilbake til samfunnet?
Bidraget er stort, men kan bli større fordi det er mulig å forbedre lønnsomheten av bidragene
Simen Pedersen, Menon Economics
– Bidraget er stort, men kan bli større, fordi det er mulig å forbedre lønnsomheten av bidragene, sier Pedersen.
Han peker på flere tiltak som kan den øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av bidragene. Dette er tiltak som dels sparebanksektoren samlet må gjennomføre, og det er forbedringer som hviler på hver enkelt bank.
SAMLE OG DELE KUNNSKAP
– Vi tror sektoren bør øke samarbeidet knyttet til allmennyttige formål, den bør samle og dele kunnskap om de gode tiltakene og den bør tydeliggjøre grensegangen mot offentlig sektor, sa Pedersen til en nokså fullsatt sal hos Sparebanken Sør.
Det siste krever litt avklaringer, fordi sparebankene etter loven ikke skal konkurrere med det offentlige, men kan støtte prosjekter som forbedrer offentlige tjenester.
Både Torstein Tvedt Solberg (Ap) og Mathias Bernander (H) tok i paneldebatten etter Pedersens presentasjon til orde for at politikerne må løse eventuelle skranker mot at det offentlige og Sparebankstiftelsene kan løfte i flokk. Tvedt Solberg trakk frem bidrag til å løse utfordringer knyttet til eldrebølgen som et eksempel.
FINNE RIKTIG HEST
Bidraget fra sparebankene blir altså størst mulig om hver bank også gjør et stykke forbedringsarbeid på hjemmebane, og ikke overlater alt til bransjeforeningen eller sektoren samlet.
– Hver enkelt aktør må vurdere om det settes av nok og riktige ressurser på å finne de gode prosjektene. Vi har sett at dette er veldig variabelt, sier Pedersen.
Han mener også det er viktig at hver enkelt bank bygger kompetanse og fagmiljø, gjerne i samarbeid med resten av næringen. Han tror også formålsinvesteringer som Lågøya i Oslofjorden og Leirvassbu vil bidra til å øke merverdien av bidragene. Dette er naturperler som er tilgjengelig for allmenheten fordi Sparebankstiftelser har bidratt til at Den Norske Turistforening kan eie eller forvalte områdene.
Prosjektleder Simen Pedersen mener også Sparebankstiftelsene kan forbedre lønnsomheten av bidragene ved å satse på naturvern.
– Det er et kjempepotensial gjennom å kjøpe natureiendommer og stoppe nedbygging, sier han.