Portrett: Mens de fleste 62-åringer i finans tenker på å trappe ned og hvordan de skal bruke pensjonstilværelsen, tok Steinar Simonsen steget helt til topps i Eika Gruppen.

– Jeg ble litt overrasket over jobbtilbudet. Det er et privilegium å få et sånt tilbud som 62-åring. Men som styreleder sa: 62 eller 42 spiller ingen rolle, så lenge man fremdeles er opptatt av å utvikle virksomheten. Man lærer mye gjennom et langt liv og som litt eldre tar jeg med meg livs- og yrkeserfaring. Jeg tror jeg gjør en bedre jobb nå, enn jeg ville gjort da jeg var 42, sier Steinar Simonsen. Vi treffer ham i Eika Gruppens lokaler sentralt i Oslo. Han er lang og bøyer nakken litt når han hilser for å komme ned på mitt nivå. En stri sideskill gir et litt speideraktig inntrykk.

For Simonsen har det ikke vært aktuelt å trappe ned.

– Det ligger ikke i min natur. Jeg er en litt rastløs type som liker å få til ting. Det er stimulerende og gjør at jeg fremdeles utvikler meg. Klare tilbakemeldinger fra kunder er kjempegøy.

Det blir en kamp om de unge

18. januar var første dag som konsernsjef. Men han har allerede vært ti år i ledergruppen, der han før var konserndirektør med ansvar for teknologi. Så hvordan har den første tiden vært?

– Jeg kjenner selskapet godt, så det har ikke vært noen store overraskelser. Jeg visste godt hva Eika er, og hva rollen innebærer. Jeg har fått litt ny oppmerksomhet og andre oppgaver. Det er stimulerende, morsomt og motiverende.

BESØKER FLEST MULIG

Som teknologidirektør har han først og fremst jobbet internt. Nå må han i mye større grad jobbe utadrettet.

– Jeg prøver å være godt synlig internt. Vi har månedlige infomøter, og jeg går gjerne rundt i huset og prater med folk. Bankene er kundene våre og jeg prøver å besøke flest mulig. Er jeg på ferie på Vestlandet og kjører forbi Sogn Sparebank, stikker jeg innom. Å bruke enhver mulighet til å snakke med dem som er i bankene eller folk her på huset er viktig. Jeg får alltid vite noe nytt. Aktiv bruk av ulike kommunikasjonsmåter er jeg veldig opptatt av.

Et googlesøk på Steinar Simonsen gir ikke så mange spennende treff. Pressemeldingen om at han tok over som sjef samt en artikkel på finansfokus.no der han prater om compliance-gevinst ved innføring av nytt kjernebanksystem, er egentlig det med mest substans. På Proff.no får vi vite at han er styreleder i Forsvarets Høgskole, og at han har 535 aksjer i Borregaard ASA.

Eika kommer til å se litt annerledes ut

Heller ikke sosiale medier skriver mye om 62-åringen. Dette er delvis bevisst.

– Jeg har vært ganske mye i USA og sett på digital transformasjon. I 2016 var jeg blant annet innom Facebook. Da ble jeg litt skremt over å se hvordan de nesten ønsket et globalt herredømme på informasjonsområdet, der de samlet mest mulig data om brukerne for å utnytte dette kommersielt. Etter dette har jeg vært tilbakeholden på sosiale medier.

KREVENDE REGELVERK

Bankene har de siste årene blitt bombardert av ulike mer og mindre nye regelverk. Compliance, eller regeletterlevelse, øker stadig. Her kreves høy kompetanse, noe som kan være utfordrende for mindre banker i Eika.

– Det kan være krevende for bankene å forholde seg til det som kommer. Her har alliansen en viktig rolle å spille. Reglene er der, og vi må forholde oss til dem på en positiv måte. Vi har miljøer som bistår bankene i dette. Samtidig er jeg opptatt av likebehandling, der det på kravene til egenkapitaldekning er skeivheter. Standardmetodebankene må ha vesentlig mer kapital bak hver utlånt krone enn IRB-bankene. Vi har hatt flere møter med Finansdepartementet, og det kommer nye regler på dette området. Det er jeg spent på, sier Simonsen.

– Hvis du fikk endre eller fjerne en regulering, hva ville du gjort da?

– Jeg ville innført mest mulig like kapitalkrav og gjennom det like «spilleregler», det er det viktigste for bankene.

NYTT KJERNEBANKSYSTEM

De siste par årene har Eika Gruppen byttet kjernebanksystem for alle bankene i alliansen. Bankene har gått fra danske SDC til TietoEvry.  Med overgangen er Eika nå på samme system som de fleste andre norske banker.

– Overgangen har gått over all forventning. Jeg er stolt over den innsatsen som ble gjort i bankene og her hos oss i Eika og TietoEvry. Med tanke på oppgavens kompleksitet, har det vært svært få stopp i bankenes drift. Vi får en standardisering som vil forenkle og heve kvaliteten. Det er enklere å være på en norsk plattform. Vi får en fleksibilitet og det blir lettere å drive utviklingsarbeid. Det har vært litt mer tungvint med en partner som opererer fra Danmark. Sluttkunden merker ikke dette i morgen, men det vil på sikt gi bedre digitale tjenester. Ikke minst vil det føre til betydelig lavere kostnader for bankene, sier Simonsen, som tror at overgangen kan ha bidratt til at Haugesund Sparebank gikk til Eika i fjor høst.

ANNERLEDES EIKA

Eika er i stadig endring. Eika Forsikring og Fremtind slår seg sammen i løpet av året. Fusjonerer gjør også Eika Kredittbank og SpareBank 1 Kreditt.

– Eika kommer til å se litt annerledes ut. Vi har nå startet en strategiprosess hvor vi ser på hvordan vi tror fremtidens lokalbank vil se ut. Når det er ferdig, vil vi se hva det innebærer for Eika og hva vi skal gjøre annerledes for at bankene skal lykkes også fremover.

– Hvilke tanker har du rundt dette?

– Jeg skal være litt forsiktig med å mene noe mens prosessen er i gang. Men parametere som kunstig intelligens, endret kundeadferd, våre egne systemer og spørsmål rundt hvordan vi kan jobbe mer effektivt vil være momenter som påvirker. Uansett må medarbeiderne i bankene og i Eika utvikle seg med hensyn til hva ny teknologi vil gi av muligheter. Det er fascinerende å se hvordan kundeadferden har endret seg, men jeg tror uansett det vil være behov for å ha mennesker og rådgivere tilgjengelig. Samtidig vil oppgavene, rollen og måten vi jobber på forandres.  

BEGRENSEDE RESSURSER

Eika Gruppen består av snaut 50 selvstendige banker, som er både kunder og eiere samtidig. Å ha en slik eierstruktur kan føre til at man kan bli dratt i ulike retninger, ut fra at ulike banker har ulike interesser.

– Det er bankene som prioriterer og bestemmer hvor mye penger vi skal bruke, og hva vi skal gjøre. De er våre premissleverandører. Samtidig kan det være ulike interesser i bankene, selv om det i hovedsak er mer som samler enn som skiller bankenes prioriteringer. Det er viktig å ha gode prosesser for å få riktige prioriteringer og for å forankre og skape forståelse for hva vi velger å gjøre. Da må man akseptere at man ikke alltid får viljen sin.

En gang i måneden møtes Eika sentralt og åtte banksjefer, som representerer hver sin krets av små, store og mellomstore banker.

– Da får de komme med sine prioriteringer og avklaringer. Det gir en raskere og bedre gjennomføring. Det er helt avgjørende at det er bankene som prioriterer hva vi skal levere. Det er de som kjenner kundene sine og bankens behov best. Vi har ideer og kompetanse og gir våre innspill, sier Simonsen, og fortsetter: – Samspillet mellom Eika sentralt og bankene er særdeles viktig. Det gir oss en nærhet til våre kunder.

– Har du noe eksempel på at dette har fungert godt?

– Det viktigste og beste vi har gjort, er standardisering. Å ha 50 ulike nett- og mobilbanker blir håpløst å utvikle og forvalte. Bankene har nå likt kjernebankoppsett, og de har tilnærmet like nett- og mobilbankløsninger, samtidig som det er viktig at bankene får profilert sin logo og sin grafiske profil. Vi måler også jevnlig hvor fornøyde bankene er med våre tjenester, slik vet vi om vi er på rett spor.

FÆRRE BANKER

Eikabankene har blitt stadig færre. Allikevel øker forvaltningskapitalen og bankene tar markedsandeler. Dette henger selvfølgelig sammen med en jevn strøm av fusjoner. Resultatene viser også at de fusjonerte bankene vokser mest. Hvordan påvirker dette Eika Gruppen?

– Om vi håndterer 50 eller 55 banker, gjør ikke noen stor forskjell. Vi bidrar og hjelper de som vil fusjonere. Eika har hatt en god utvikling og vokser mer enn markedet og konkurrentene. Mens Eikas rolle er å bidra til at alle bankene kan drive best mulig, er det selvfølgelig opp til bankene å bestemme hvordan man driver. Samtidig ser vi at kompetanse er en kritisk suksessfaktor. Da blir utvikling av de ansatte veldig viktig, sier Simonsen, og puster dypt før han fortsetter.

– Spørsmålet er hvor folkene skal komme fra. Det blir en kamp om de unge. Prognosene er at mange sektorer som helsevesenet og Forsvaret vil trenge mange folk fremover. Å få tak i kompetent arbeidskraft blir en utfordring. Da er det viktig å ha et godt verdigrunnlag, slik at de velger din virksomhet.

SPRENGT FINGER

I et portrett skal man gjerne få frem litt personlige ting. Steinar Simonsen er sønn av en yrkesoffiser og har bodd rundt i landet. Han fulgte i sine fars fotspor og tok befalsskolen, før han utdannet seg til sivilingeniør ved NTNU. På fritiden liker han å være ute og å være med familien. Han har dog ingen spesielle hobbyer han dyrker. Ikke så mye å henge seg opp i her akkurat.

Mer interessant er det at han som fjortenårig militærunge bodde Nord-Norge. I området var det en del etterlatenskaper etter tyskerne, som var uimotståelig for unge Simonsen og vennene hans. Noe av dette var sprengstoff, og med et smell forsvant halve venstre pekefinger.

– Det var en dyrekjøpt erfaring, man skal vite hva man gir seg ut på – kompetanse er med andre ord nøkkelen. Dette kunne gått mye verre, det satt mye splinter fast i jakken. Det rare er at det ikke gjorde vondt der og da. Men det er ikke en erfaring jeg anbefaler, avslutter han tørt.