FARGERIK KONSERNSJEF: Turid Grotmoll har vært en fargerik konsernsjef i Fremtind siden staren i 2019. (Foto: Morten Brakestad

Turids nye fremtid

I dag starter Turid Grotmoll (65) en helt ny fremtid, men uten Fremtind. Seks år har gått siden hun fikk ideen om å slå sammen SpareBank 1 Forsikring og DNB Forsikring. Nå blir  Fremtind Norges største risikoforsikringsselskap i privatmarkedet og er verdivurdert til mer enn 30 milliarder.   

KOLBOTN: Ifølge kalenderen er det snart midtsommer, men sommerværet lar vente på seg selv om vi skriver 12. juni. Men etter noen regntunge uker, titter solen endelig frem bak en sky og kaster en ekstra glans over det idylliske Kolbotnvannet. Glemt er ekstremvær, nedbørsrekorder, evakuering, jordskred, enorme skader og manglende koordinering fra offentlige myndigheter. Det er nesten så vi kan høre at værgudene ber om en liten unnskyldning for at forsikringsselskapene i 2023 måtte punge ut 4,9 milliarder for å dekke alle skadene etter flere runder med ekstremvær.  

Nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrev

Legg igjen e-postadressen din og motta vårt ukentlige nyhetsbrev med de siste nyhetene fra finansbransjen.

Men plutselig skjer det igjen. Som lyn fra klar himmel, kommer de første regndryppene. For ikke å ta oss vann over hodet, evakuerer vi inn på Espresso House. Mens vi sitter der, tørt og trygt, åpner himmelens sluser, akkompagnert av tordenværets høylytte buldring. Slik erter værgudene Fremtinds avtroppende konsernsjef, men Turid Grotmoll har vært ute en «sommerdag» før. Hun har slett ikke tenkt å legge sitt sterke engasjement for konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene på hyllen. For klok av skade vet hun at ekstremværet har kommet for å bli. For Norge har definitivt blitt varmere, villere og våtere. De ekstreme nedbørsmengdene følger ingen kommunegrenser og rammer alt og alle som står i veien for de enorme naturkreftene.  

GRØNT SKIFTE: Avtroppende konsernsjef Turid Grotmoll i Fremtind har engasjert seg sterkt i hvilken rolle forsikringsselskapene bør ha i det grønne skiftet.  (Foto: Morten Brakestad

HEMMELIG OPPSKRIFT 

La oss starte med begynnelsen 7. mai 1959. Da Turid så dagens lys, bodde familien med mor, far og etter hvert to søsken på Linderud i Oslo, men flyttet raskt til Sofiemyr ved Kolbotn. Her hadde hun en trygg og god oppvekst der hun virkelig fikk utfolde seg. Mor var hjemmeværende husmor, mens faren var advokat og jobbet mange år i Kirke- og undervisningsdepartement. Han byttet til banknæringen og fikk etter hvert en sentral rolle i den forrige store fusjonsbølgen mellom bankene. Til slutt endte han opp som personaldirektør i Sparebanken NOR, nå en del av DNB.  

– Jeg er nok litt arvelig belastet fra flere sider. I min mors familie var det stort sett sjøfolk og kunstnere, mens på farssiden var det jurister og akademikere. Selv liker jeg å gjøre noe praktisk med hendene mine, være aktiv og driver med sport, men jeg er også en lesehest som elsker å lære nye ting. I mitt hode har det derfor alltid vært en kamp mellom venstre og høyre hjernehalvdel, forteller hun smilende. 

Hennes store drøm var å bli veterinær siden hun er veldig glad i dyr, men slik gikk det ikke. Den neste drømmen var å bli møbelsnekker, siden hun er veldig glad i å snekre. Men i stedet ble det lærerutdanning på Hamar og mediekunnskap i Volda og hun var ferdig utdannet i 1982. To år senere var hun ferdig utdannet som programingeniør i NRK. Ingen ting av det hun har jobbet med gjennom et langt liv har stått på ønskelisten. 

GI ROM: – Jeg er mest opptatt av å sette retning og definere mål for å få med de ansatte på vårt prosjekt. Det handler om å gi rom og å ta rom, sier Turid Grotmoll. (Foto: Morten Brakestad

Turid har aldri hatt en plan for sin karriere, men har grepet mulighetene der og da. Hun har heller aldri takket nei til en utfordring, med ett hederlig unntak. Det kommer vi tilbake til mot slutten. For henne har det kort og godt handlet om hele tiden å gjøre en best mulig jobb der hun var. Det er alltid noen som ser deg, og tenker at hun kan vi sikkert bruke til noe. Også sønnen Espen (38) forteller at han har adoptert hennes “hemmelige” oppskrift.  

STARTET I NRK 

25 år gammel fikk Turid Grotmoll sin første jobb som programingeniør i NRK Fjernsynet. Her hadde hun ansvaret for opptak, redigering og avvikling av fjernsynsprogrammer både i og utenfor NRK. 

– Det var en utrolig spennende og kreativ jobb med fullt sirkus fra morgen til kveld. Det som ikke var like morsomt, var å kombinere sene NRK-vakter da jeg etter hvert fikk aleneansvaret for sønnen min på 3,5 år. Derfor gikk jeg over i en 9–16 jobb i Teledirektoratet, da Espen begynte på skolen. Uten dette hadde ikke hverdagen gått opp, men du verden for en utrolig spennende og lærerik tid jeg hadde i NRK, minnes Grotmoll.  

Ett av hennes aller mest spennende TV-øyeblikk var da hun hadde ansvaret for å produsere alle “slowmotion”-innslagene i den internasjonale sendingen av håndball under OL i Barcelona i 1992. Den langvarige tørken gjorde at teknikkbussen til NRK ikke fikk nok jording med det resultat at det ble en liten skjelving i bildene som ble sendt fra bussen, men Turid visste råd.

 – Jeg puttet en kobberkabel i et lite hull jeg fant i bakken utenfor, vannet hullet med en hageslange og satte en parasoll over for at det ikke skulle tørke ut. Da forsvant skjelvingen i TV-bussen til glede for et par milliarder TV-seere. 

FRA TELE TIL BANK 

Etter ni spennende år i NRK, gikk turen til Teledirektoratet og stillingen som overingeniør ved kontor for teknisk opplæring. Her jobbet Grotmoll med strategisk planlegging og gjennomføring av kompetanseutvikling i forbindelse med hele digitaliseringen av telenettet, og etter hvert salg/marked da den gamle monopolvirksomheten i Televerket ble konkurranseutsatt. 

– NRK er jo teknikk fra ende til annen. Derfor var ikke veien over til telebransjen spesielt lang med den bakgrunnen jeg hadde. Der fikk jeg også bruke den pedagogiske utdanningen min. Etter fem år ble jeg ansatt i Telenor Bedrift og fikk ansvaret for intern og ekstern kommunikasjon. Jeg fikk mange spennende lederutfordringer i ulike Telenor-selskaper, men det var et race med fusjoner og sammenslåinger. Etter fusjonsforsøket med Telia ved årtusenskiftet følte jeg meg ferdig der, og ønsket meg nye utfordringer. Derfor var det ikke vanskelig å hoppe av karrieren i telebransjen for å takke ja til et tilbud om å bli direktør for privat- og bedriftsmarked i SpareBank 1 Skadeforsikring i 2004. 

UTEN PLAN: – Jeg har aldri hatt en karriereplan, men har grepet de mulighetene jeg har fått, sier Turid Grotmoll. (Foto: Morten Brakestad

Den gang var hun helt grønn på forsikring, men det var ikke noe problem. Det var allerede 410 ansatte i selskapet som kunne forsikring, men ingen som hadde hennes markedskompetanse. Turid hadde jobbet med både privat- og bedriftskunder i Telenor, blant annet som administrerende direktør for både Telenor Privat og Telenor Focus, storkundevirksomheten til Telenor. Slik gikk det til at Turid Grotmoll begynte å jobbe i SpareBank 1 Skadeforsikring, 45 år gammel.   

ENDRET HISTORIEN 

Høsten 2017 fikk hun en idé som endret både hennes liv og forsikrings-Norge for alltid: Hun ville fusjonere SpareBank 1 forsikring med DNB forsikring og skape Norges største forsikringsselskap i privatmarkedet. 

– Jeg lagde meg en foil i 2015 som jeg bruker fremdeles. Her er mitt enkle budskap at de som jobber med det samme, bør jobbe sammen for å få så lave kostnader som mulig. Da kan de bære mer risiko og bygge større bestand. Det er dette jeg kaller industriell logikk. 

Det var gullår i norsk forsikring og flere startet opp små forsikringsselskap for å få en bit av kaken. Men Grotmoll mente at de små ville få store utfordringer på investerings- og kompetansesiden og ikke minst ville situasjonen med stadig flere naturskader bli krevende for de småselskapene.  

Du verden for en utrolig spennende og lærerik tid jeg hadde i NRK.

Turid Grotmoll, Fremtind

Med dette bakteppet gikk hun til sine eiere og spurte om hun kunne få lansere sin store dronning-tanke for daværende konsernsjef Rune Bjerke i DNB. Hun fikk grønt lys fra eierne og møtte Rune Bjerke og styreleder Finn Haugan for å lansere sin store idé i januar 2018. 

RUNE SA JA 

Hvordan stilte Bjerke seg til ditt forslag? Sa han ja, uten betenkningstid? 

– Det gikk akkurat slik jeg håpet. Rune sa ja, uten betenkningstid, og dermed kunne vi starte å bygge et helt nytt forsikringsselskap. Vi brukte 2018 til å utvikle ideen videre, og i januar 2019 lanserte vi Fremtind, hele Norges nye forsikringsselskap, forteller Grotmoll begeistret.  

Det ligger et kjempepotensial i bankkundebasen.

Turid Grotmoll, Fremtind

På dette tidspunktet hadde norske banker igjen funnet ut at de kunne samarbeide om mer enn bare infrastruktur, men også gjennom produktselskaper som Vipps. Men DNB hadde en utfordring i konverteringen av nytt kjernesystem i 2017, og det problemet kunne SpareBank 1 løse gjennom en fusjon.  

Hva var den største utfordringen med å slå sammen de to forsikringsselskapene?  

Det var rett og slett å forstå hvordan DNBs organisasjon fungerer når 
det gjelder distribusjon. Fremtind skulle jo selge forsikring gjennom vår egne og DNBs distribusjonskanaler. Derfor måtte vi inn i deres mobilbank og i alle andre systemer med alt vi hadde lagt til rette for av distribusjon i SpareBank 1. Oppsummert handlet det om å kunne tilby gode produkter til riktig pris, god IT-infrastruktur og muligheten til å repetere suksess i distribusjonen. 

MÅ FORSTÅ RISIKO 

– Forsikringsbransjen lever av å forstå risiko. Det er ikke like lett, når vi ser konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene. Dessverre må vi konstatere at utviklingen går i feil retning.  Ekstremvær med omfattende naturskader og ødeleggelser er en del av den nye hverdagen, konstaterer konsernsjefen i Fremtind. 

I denne situasjonen mener Grotmoll at forsikringsbransjen og Fremtind har en stor jobb å gjøre ikke minst med å motivere for forebygging og sikring av utsatte boligområder. Derfor har bransjen og Fremtind brukt store ressurser for å forstå konsekvensene av den klimarisikoen vi står overfor. De har også gått foran for å finne insentiver, slik at kunder og kommuner skal forstå hvilke tilpasninger som må gjøres i utsatte boligområder over hele landet. 

– Det var nesten bare flaks at det ikke gikk menneskeliv i ekstremværet som rammet store deler av landet i flere omganger i fjor. Vi har ikke råd til å bruke så mye penger på skadeoppgjør etter ekstremvær, som vi gjorde i fjor. Da betalte forsikringsselskapene ut 4,9 milliarder. 2023 var det dårligste året for skadeselskapene på 14 år. Resultatet fra 1. kvartal 2024 ble det dårligste på 20 år. Jeg har tro på at myndighetene og politikerne får øynene opp for hva som skjer, men det er langt frem til å gjøre de nødvendige bevilgninger for å sikre oss bedre mot neste ekstremvær. Det er ikke slik at ekstremværet følger kommunegrensene. Derfor må kommunene samarbeide i regionene, og ta ansvaret for arealplanlegging, sikring og forebygging, så får staten ta regningen for det store arbeidet som må gjøres, understreker Grotmoll.   

SIRKULÆR FORSIKRING 

Fremtind har også satt sirkulær forsikring på kartet. De har blant annet endret policy når det gjelder erstatning av skadede mobiltelefoner. I stedet for å gi en helt ny telefon, så reparerer de nå 80 prosent av de 50 000 skadede mobiltelefonene de får inn hvert år. Det tilsvarer en årlig reduksjon av klimaavtrykket på 3500 tonn co2. 

– Vi trenger ikke holdningskampanjer for å få våre kunder til å reparere i stedet for å kjøpe nytt. Stadig flere oppdager hvor mye miljøet kan spares ved å gjøre noen veldig konkrete og enkle grep. Brukte deler i bilreparasjoner kan være et godt alternativ. Nå tester vi ut muligheten for hjemmereparasjon hvis det skjer noe med elektriske apparater. Å bruke brukte byggematerialer er et annet eksempel. 

Grotmoll forteller at Fremtind og de andre forsikringsselskapene årlig kjøper inn varer og tjenester for flere titalls milliarder. Denne innkjøpsmakten kan de bruke overfor leverandørbransjen som må stille opp med reparasjoner i et bærekraftperspektiv for å beholde avtalen.  

GI OG TA ROM 

Hvordan vil du beskrive deg selv som leder? 

– Jeg er mest opptatt av å sette retning og definere mål for å få med de ansatte på vårt prosjekt. Det handler om å gi rom og å ta rom. Våre 1 100 ansatte må ha lyst til å være med på prosjektet og retningen. For å nå målene, må de løse sine oppgaver for å utvikle seg selv, Fremtind og forretningen.   

NY “LÆRLING”: Det blir ofte mye smil og latter når påtroppende konsernsjef Hege Toft Karlsen og avtroppende konsernsjef Turid Grotmoll treffes. Her blir Hege tatt imot som ‘lærling’ for en uke i Fremtind, før alvoret setter inn fredag 21. Juni. (Foto: Privat)

Konsernsjefen tror at den måten hun utøver ledelse på, er godt tatt imot blant de ansatte.  
Det er attraktivt for folk som har lyst til noe, at jeg og mine ledere ikke forteller dem i detalj hva de skal gjøre og hvordan. I stedet får de får de ansatte ta rom for å løse oppgavene selv. De som har lyst til å bruke energi og motivasjon på jobb, har et godt utgangspunkt under min ledelse.   

– Forutsigbarhet er et viktig grep for å få med de ansatte på laget. Derfor legger jeg veldig stor vekt på at det jeg sier, er det jeg gjør, og at de verdiene jeg har, er de jeg lever etter. Jeg er avhengig av at mine ledere gjør det samme. Det skaper trygghet for hva vi skal gjøre. Min ledelse er åpen og forutsigbar. Våre ansatte tåler mye endring, dersom de har hørt hva som skal skje, vet hvordan og har tro på prosessen. Vi er opptatt av at Fremtindere skal komme på jobb med hele seg; derfor bruker vi tid på å bygge forståelse for ulike livssituasjoner og kulturer, og markerer vår støtte tydelig. Nå i juni feirer vi eksempelvis Pride-måneden med foredrag, flagg og symboler og skeiv kunstutstilling.  

FREMTINDS FREMTID 

Fremtind har siden etableringen i 2019 vokst seg stadig større og sterkere gjennom flere oppkjøp i forsikringsbransjen. I 2020 kjøpte Fremtind Autopass-virksomheten til Fjellinjen og to andre aktører i bompengemarkedet. I 2022 ble Fremtind en av hovedeierne i SOS International. I 2024 ble det klart at Fremtind fusjonerer inn Eika Forsikring. Dermed blir selskapet størst i det norske privatmarkedet for risikoforsikring; skade og liv. I dag er Fremtinds verdi vurdert til over 30 milliarder.

Hvor store skal egentlig Fremtind bli? 

– Vi har som overordnet langsiktig strategi å bli Norges største forsikringsselskap for risikoforsikring. Det er selvsagt et hårete mål, og vi møter sterk konkurranse fra Tryg, If og Gjensidige, men vi er foreløpig relativt små i bedriftsmarkedet. Vi har fått tilbud om mange andre oppkjøp, som vi har takket nei til, fordi vi fokuserer på forsikring i Bank, eller bankassuranse på fint. Nå vil vi bruke alle våre gode krefter til å få vellykket integrert Eika Forsikring i vår portefølje. Vi ser store muligheter for bedring i lønnsomheten gjennom fusjonen med Eika.  

MESTERNES MESTER: Flotte Fremtindere gjennomførte Mesternes Mester i Kollen tidligere i juni for å hedre kultursjef Eirik i banken. Legg merke til hvem som hadde et snev av konkurranseinstinkt og vant den gule trøya. (Foto: Privat)

Gjennom Eika-fusjonen går Fremtind fra å være nummer to på privatmarkedet til å bli nummer én. Det skjer også spennende ting i det nordiske forsikringsmarkedet for bilforsikring, men foreløpig har ikke Fremtind ambisjoner utenfor landets grenser. 

De som jobber med det samme, bør jobbe sammen for å få så lave kostnader som mulig.

Turid Grotmoll, Fremtind

Turid Grotmoll peker på at Fremtind har store muligheter for organisk vekst i fremtiden. I dag er det bare mellom 25 og 30 prosent av bankkundene som kjøper forsikring i bankens forsikringsselskap.  

– Det ligger et kjempepotensial i bankkundebasen. Det er mye viktigere å utnytte vår egen forretningsmodell og portefølje enn å kjøpe andre selskaper. Når vi kan tilby alt i banken din og alt i mobilbanken din, så gir det en uovertruffen kundeopplevelse. På den måten utfordrer vi Gjensidige, If og Tryg, skryter Grotmoll ubeskjedent.  

TURIDS NYE FREMTID 

Opprinnelig hadde Turid Grotmoll en pensjonsavtale der hun kunne gå av som 62-åring. På grunn av pandemien ble den forlenget to ganger, men for halvannet år siden ga hun beskjed at hun ville gå av som 65-åring. Hun visste det kunne ta lang tid å finne hennes etterfølger. Derfor ble hun veldig glad, da det ble kjent at Hege Toft Karlsen vil overta stafettpinnen. 

Selv gleder Turid seg til å få mer tid sammen med barnebarna Edvin 8, Sondre 6 og Oscar 3. Hun har også mye ugjort som hun kaller Turids ufullendte. Det er uleste bøker, halvferdige strikketøy, manglende taklister og annet smått og stort som hun nå endelig får tid til å fullføre.

Vi har fått tilbud om mange andre oppkjøp, som vi har takket nei til. 

Turid Grotmoll, Fremtindd

Men selv om hun går ut av de fleste styreverv, så forlater hun ikke forsikringsbransjen for godt. Hun har fått flere styreverv i sjøforsikringsselskapet Gard i Arendal og gleder seg til å lære noe helt nytt igjen. 

8. mai i år registrerte hun sitt nye enkeltmannsforetak som har fått det morsomme navnet: Grotmoll VillaVestvangVariety. Fra dette selskapet skal hun ta styreverv og kanskje hjelpe andre med utvikling av strategi, forretning og ledelse. Det blir spennende å se hva som ligger foran meg og VVV, sier Turid 

INGEN ISBADING 

Turid har aldri sagt nei til en utfordring og begjærlig grepet dem alle, men med ett hederlig unntak: Hun har ingen planer om isbading, men likevel klarer hun å holde hodet kaldt i de fleste situasjoner.  

GOD RISIKOVURDERING? – Hva tenkte jeg på? I 2010 lot jeg sønnen min, Espen, gå ned i et bur under vann for å møte 12-14 hvithai i Sør-Afrika! Og jeg skal liksom være god på risikovurdering? (Foto: Privat)

Hennes brennende engasjement for å redusere konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene, kommer neppe til å forsvinne som dugg for solen. Hun vil kjempe for at de åtte departementene og seks direktorater som er involvert i dette arbeidet, begynner å snakke sammen på en helt annen måte i dag og ikke uten videre velter kostnadene over på forsikringsbransjen. 

Hvis noen hadde fortalt Turid Grotmoll i ung alder at én dag skulle hun bli konsernsjef i ett av Norges største forsikringsselskap, så ville hun kanskje fnist og avfeid tanken som ganske fjern. Nå må hun venne seg til tanken om at hennes fremtid ikke lenger er i Fremtind.