– I år hadde jeg fri for å feire eid-al-fitr, og vi hadde en hyggelig sammenkomst med rundt 50 personer, forteller Asad Ali Khan som jobber med IT hos If.

– Jeg har tilbrakt mange eid-feiringer her i Norge. Vanligvis har jeg gått til moskeen for eid-bønnen, som er noe folk pleier å få med seg. Men etterpå har jeg gjerne gått tilbake til jobb. Det betyr jo at man går glipp av den sosiale delen av feiringen. Og eid handler jo nettopp om det å tilbringe tid sammen med familie og venner, forklarer han.

Asad Ali Khan er en av en håndfull medarbeidere hos If som valgte å benytte seg av prøveordningen der de ansatte etter eget ønske kunne bytte bort langfredag, andre påskedag og Kristi himmelfartsdag mot en annen religiøs høytidsdag fra sin religion.

Med dette tiltaket ønsket If å gi alle ansatte den nødvendige fleksibiliteten for å feire sine religiøse høytider, tilpasset forpliktelsene de har på jobb. Og Khan er begeistret over ordningen.

Denne løsningen gjorde at jeg følte meg mer inkludert på arbeidsplassen min.

Asad Ali Khan, If Skadeforsikring

– Denne løsningen gjorde at jeg følte meg mer inkludert på arbeidsplassen min. Som regel må jeg følge hva andre følger, og tilpasse meg hvordan andre lever. Men denne gangen kunne jeg jo velge. Det å ha friheten til å gjøre ting når og hvordan man vil er viktig for oss mennesker, sier han.

ENKELT OG GREIT

Khan forteller Finansfokus at han ble overrasket over hvor ubyråkratisk ordningen var, og sier det var enkelt å bytte dag.

– I Khans tilfelle er det mindre ekstra-arbeid da han har en selvstendig rolle som gir mer fleksibilitet. For medarbeidere som sitter mer i kundefront kan det bli mer utfordrende å sikre at vi har oppgaver som kan gjøres når kontoret ellers er stengt. Rent HR-administrativt har vi foreløpig valgt å gjøre dette så enkelt som mulig ved at fridagene bare avtales med leder som vil følge opp det praktiske, sier arbeidsgiverrepresentant i If, Karina Henriksen Messel.

Etter å ha gjennomført prøveordningen, er dommen at helligdag-byttene var et uproblematisk og lite tidkrevende tilbud. Ordningen skal evalueres til høsten, men tilbakemeldingene fra de som har forsøkt ordningen er hittil bare positive.

If har fått mye oppmerksomhet i mediene rundt dette tilbudet, og nå som If har gjennomført byttene, har Messel klare råd til andre som vurderer å tilby den samme bytteordningen:

– Først og frem må slike ordninger forankres godt i linjen og sammen med tillitsvalgte. Man må sikre at det lar seg praktisk gjennomføre å gjøre arbeid på tidspunkter hvor resten av landet praktisk talt er nedstengt. Jeg vil anbefale at man ikke problematiserer for mye for å ta høyde for alle eventualiteter som kan oppstå. Da blir det fort et hinder for å finne de gode løsningene. Forsøk heller å se litt «stort» på det og tenk løsninger, tipser hun. 

SOM Å JOBBE PÅ JULAFTEN

– Vi som jobber sammen er mennesker med mange forskjellige bakgrunner, og vi må være et fellesskap. Da er det viktig at bedriftene ivaretar trosretninger og kulturer, og ser på hva behovene til hver enkelt ansatt er. Jeg har vært her i 12 år, og har normalt arbeidet på eid. I år var det annerledes. Jeg synes bedriftene bør vurdere slike løsninger. Jeg setter pris på å kunne ta fri denne dagen, og fleksibiliteten If tilbyr her, er flott. Jeg tror også ordningen sier mye om den gode bedriftskulturen vi har hos If, mener Khan.

I islam er det to eid-høytider. Eid al-fitr, som markerer slutten av ramadam, falt på en hverdag. Som ansatt i If, kunne Khan bytte andre påskedag for å feire denne muslimske høytidsdagen.

Eid al-adha, som også er kjent som offerfesten, er den største av de to høytidene. I år ble denne høytiden feiret 16. juni. Feiringen er til minne om profeten Ibrahims villighet til å ofre sønnen sin til Allah.

Historien er den samme som vi kjenner fra Bibelen: Ibrahim, som i kristen tradisjon kalles Abraham, fant som kjent en bukk som ble ofret i stedet, men han hadde vist sin lydighet overfor Gud. Siden den store eid-feiringen falt på en søndag i år, hadde Khan allerede fri på denne dagen som han sier vi kan sammenligne litt med hvor viktig jula er for kristne.

– I hjemlandet mitt kjøper vi et offerdyr til eid al-adha, for eksempel en ku, en sau eller en geit. Dyret bor i hagen vår, og vi fôrer det i 5-10 dager. Barna leker med dyret, og på den måten utvikler vi et slags forhold til det. Når eid kommer, ofres dyret, og kjøttet fordeles blant de fattige. Denne praksisen er ikke tillatt i Europa, og man kan selvfølgelig heller ikke ha en geit boende på en veranda i en liten byleilighet. I stedet ber jeg søsknene mine som fortsatt bor i Pakistan om å gjøre denne handlingen på mine vegne, og sender dem penger for dyret.