– Vi har sett behovet for teknologi over lengre tid. Bærekraft var noe som kom i forbindelse med regulatoriske bestemmelser, der EU-taksonomien var bakteppet. Teknologi har akselerert over tid, så jeg tror nok ikke behovet for den kompetansen forsvinner, sier Finans Norges spesialrådgiver for arbeidsliv, Frederick Hjertø, til Finansfokus.

– Samtidig ser vi at dataanalyse tar nye steg. Vi tror analysebiten vil bli mer og mer sentral fremover, sier Hjertø.

Kompetansesjekken 2024 viser at teknologi holder stand som det området der kompetansemangelen oppleves som størst. Hele 93 prosent sier at bedriften trenger mer kompetanse på dette området innen tre år, mot 88 prosent i tilsvarende undersøkelse i 2022.

Dataanalyse har kommet inn på en andreplass. Bærekraftskompetansen som var mest etterspurt i forrige undersøkelse, er nå nede på en tredjeplass.

Konkurransen om de gode hodene er stor, og det utdannes for få mennesker innen de mest etterspurte kompetanseområdene. 

– Finansnæringen må styrke arbeidet med å synliggjøre fordelene ved å jobbe i vår næring. Blant annet ved å vise til hvor mange spennende jobber som finnes i næringen og at det er gode utviklingsmuligheter. Konkurransedyktig lønn og gode arbeidsvilkår er viktig for attraktiviteten, mener forbundsleder Vigdis Mathisen i Finansforbundet.

SATSER PÅ MENNESKER

Når bedriftene skal tette kompetansegapet, er det mennesker det satses på. Samtidig som bedriftene satser på kunstig intelligens (KI), venter to tredeler at KI ikke vil redusere bedriftens kompetansebehov.

– Her er det et skille mellom små og store bedrifter, der de mindre bedriftene er mer positive til å få drahjelp, forklarer Hjertø.

Behovet for mennesker fanges også opp av at bedriftene etterspør egenskaper som omstillingsevne, samarbeidsevner, kritisk tenkning, selvledelse og relasjonsskapende evner.

– Dette må også jobbes med, og det er jo ikke ferdigheter du går på skolen for å lære. Her må man se på hvordan man skal få ansatte som har et «growth mindset» og som hele tiden er i modus for å lære og utvikle seg og møte endringsbehov. Det tror jeg blir kjempeviktig fremover, sier Mariann Christensen, leder kompetanse og fordel i Finansforbundet.

VIL ANSETTE ELLER KURSE

Det er kun innen teknologi bedriftene satser på å tette gapet ved bruk av ekstern kompetanse. Andre høyt etterspurte kompetanseområder ønsker bedriftene dekke gjennom egen stab.

 – Våre medlemsbedrifter sier de kommer til å dekke inn kompetansebehovet gjennom å heve kompetansen til dagens ansatte​ i kombinasjon med ekstern rekruttering, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør, Therese Høyer Grimstad. 

Finansforbundets leder av kompetanse og fordel, Mariann Christensen, er positiv til finansnæringens kunnskapsløft, men understreker at det er viktig at arbeidsgiver gir de ansatte tid til å lære i arbeidstiden.

– Læring er noe man gjør hele tiden. Å lære er en del av jobben din, og ikke noe du gjør ved siden av eller i tillegg til den. Så jeg håper bedriftene tar det på alvor, og legger til rette for kontinuerlig læring i arbeidshverdagen, sier Christensen.

Samtidig er hun tydelig på at læringen må gjelde alle:

– Det er viktig for oss i Finansforbundet at kompetanseutvikling gjelder alle. Det er ikke slik at man er ferdig utdannet når man er nyutdannet. Det er da man starter karrierelæringen, og den er like viktig for de eldste som vi ønsker skal stå lenger i arbeid.

Læring er noe man gjør hele tiden

Mariann Christensen

AKADEMIA MÅ PÅ BANEN

– Vi trenger å utdanne flere teknologer, og da trenger vi også flere vitenskapelig ansatte. Dette må vi ta på alvor, sier Høyer Grimstad.

Samtidig er kompetansepåfyll blant de som allerede jobber i næringen et viktig tiltak.  Finansforbundet vedtok i 2022 å bruke 18 millioner kroner over tre år for å tilby medlemmene kurs og studier. Nå har også Finansforbundet og Finans Norge fått 45 millioner kroner til å utvikle et bransjeprogram for finansnæringen der det spesielt legges vekt på bærekraft og teknologi.

– Vi må satse på gode kompetanse- og utviklingsløp for de som allerede jobber i næringen i dag. Bidra til at de trives og utvikler seg samtidig med at de bygger kompetanse som næringen trenger fremover. Her kan bedriftene gjøre mye mer enn de gjør i dag. Vi er spente på bransjeprogrammet, og håper dette er noe som kan forsterkes framover, sier Vigdis Mathisen.

Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ser det som positivt at utdanningsinstitusjonene vil bidra. Gjennom bransjeprogrammet har finansnæringen allerede fått et godt samarbeid med akademia, der flere kurs og utdanningstilbud er tilpasset næringens behov. Men det har ikke kommet av seg selv. 

– Under pandemien ønsket vi moduler på 2,5 studiepoeng for ansatte i finans. Akademia sa det ikke var mulig, og ville ta for lang tid å utvikle. Det som var gøy å se, var at det ikke tok så lang tid. Akademia må jobbe tettere med næringslivet enn det de gjør i dag, sier Christensen og legger til at Finansforbundet vil fortsette å tilby gode kompetansetilbud og fortsette å utfordre akademia på at de må være relevante.

Hovedfunn i Kompetansesjekken 2024

• 74 prosent av næringen har et udekket kompetansebehov
• 93 prosent av næringen etterspør mer kompetanse innenfor teknologi
• 81 prosent av medlemsbedriftene sier det er for få teknologer på arbeidsmarkedet i dag
• Omstillingsevne og samarbeidsevner vil være de viktigste egenskapene for de ansatte fremover

Kompetansen som trengs de neste 2-3 årene

Respondentene har valgt de tre viktigste alternativene for sin bedrift, og svarene er vektet etter bedriftens størrelse. Tall fra Kompetansesjekken 2022 i parantes.

1. Teknologi 93% (88%)
2. Dataanalyse 83% (78%)
3. Bærekraft 65% (97%)
4. Regelverk og compliance 53% (77%)
5. Ledelse 37% (20%)
6. Finansiell kompetanse 25% (20%)
7. Forretnings- og produktutvikling 25% (62%)
8. Kommunikasjon 14% (14%)
9. Salg og kundeservice 14% (14%)