ASKER: Den største utfordringen i dag er at det mangler klare mål for en sirkulær økonomi som gjelder alle bransjer. Men ikke alle er like begeistret for tanken om å redusere forbruket og materialfotavtrykket. Dette var konklusjonen i en paneldebatt der Veikart for sirkulær finansnæring 2.0 ble presentert.  

ENORM PÅVIRKSNINSKRAFT

-Tryg er Skandinavias største skadeforsikringsselskap og kjøper inn varer og tjenester for flere 10-talls milliarder i løpet av året. Vi har en enorm påvirkningskraft overfor hele vår verdikjede av leverandører og kunder, sier Jostein Damminger i Tryg.   

Vi har en enorm påvirkningskraft overfor hele vår verdikjede

Jostein Damminger, Tryg

Det mest spennende er hvordan Tryg kan påvirke adferden til selskapets 5,7 millioner kunder. Det gjør de gjennom utforming av sine produkter og vilkår og hvilke intensiver de gir for å påvirke adferden til kundene. Det inspirerer og gir en god driv i det arbeidet forsikringsselskapet gjør innenfor sirkulærøkonomi.  

-Har du ett eksempel? 
-Hele forsikringsnæringen handler om verdier og hvordan unngå skade. For 10-15 år siden fikk du sikkerhetsrabatt, hvis du parkerte bilen din i en garasje. Årsaken til at du fikk den rabatten, var tyverifare. Så forsvant tyverifaren og rabatten ble fjernet. Men nå vurderer vi å gjeninnføre sikkerhetsrabatten. Ikke på grunn av tyveri, men på grunn av klima. Hvis du parkerer bilen i garasjen, så er det mindre sannsynlig at du får en klimaskade på bilen.  

I skadeoppgjørene jobber også Tryg mye med hvordan øke gjenbruk av brukte bildeler, men det har fått en heller treg mottakelse hos kundene. For hva skjer med garantien på bilen ved bruk av brukte bildeler? Gjelder den fortsatt? Her er noen hindringer som må avklares. 

80 000 m2 PARKETT 

-Parkett er ett annet eksempel. Bare i Norge legger Tryg 80 000 kvadratmeter parkett i året. Det er en god del av parketten som gjenbrukes siden vi oppfordrer våre leverandører til å ha en sirkulær tilnærming, forteller Damminger.  

– Tryg er et danskeid selskap. Er det noen forskjell på at Danmark er 4 prosent sirkulært, mens Norge bare er 2, 4 prosent sirkulært?  

– Det er Tryg i Norge som har kommet lengst i tenkingen og jobbingen mot en sirkulær økonomi, sier Damminger. 

LITT FREMMED 

Simen Kristiansen, SpareBank 1 forteller at sirkulærøkonomi først og fremst først og fremst handler om bevisstgjøring, kompetanse og en helhetlig tilnærming. For å lykkes må både styret, konsernledelsen og de ansatte jobbe med sirkulærøkonomi.  

-Fortsatt er sirkulærøkonomi et umodent tema hos mange av våre små- og mellomstore bedrifter. Det er også litt fremmed for privatkundene å ta de riktige bærekraftige valgene. Men vi prøver å dytte våre kunder i riktig retning. Som rådgivere kan vi som bank bygge kompetanse og bevissthet å drive utviklingen på den måten. EUs regelverk og taksonomi er også viktige drivere for den videre bærekraftige utviklingen.  

FORBRUKET MÅ NED 

Karoline Andaur fra Verdens naturfond, WWF, viste til at produksjon av varer og tjenester står for 90 prosent av naturtapet. Hun er tydelig på at forbruket må ned, men spørsmålet blir hvordan lykkes? Mange har ikke skjønt kraften i sirkulærøkonomi ved å redusere materialfotavtrykket ved ombruk. Andaur viser til at vi kan halvere utslippene våre hvis vi legger om til sirkulære løsninger. 

Det handler om å få ned forbruket 

Karoline Andaur, Verdens naturfond, WWF

-Utfordringen er hvordan vi kan få en god samfunnsdebatt om hvordan vi kan skape verdi ved å forbruke mindre, uten at vi går ned i levestandard.  Det er en lang vei å gå for å få til de nødvendige systemendringene for å kunne komme oss over i en reell sirkulærøkonomi. Finansnæringen kan sette krav til sine leverandører og hvordan man kan påvirke myndighetene gjennom den nye finanskoalisjonen som nå er etablert, understreker Andaur. 

Hun sier det er positivt at finansnæringen endrer praksis på hvordan de ser på sirkulærøkonomi, men tror vi trenger en større samtale om hvorfor er sirkulærøkonomi viktig. Litt for ofte pekes det på hva vi som forbrukere kan gjøre, uten å tenke på hvilke store systemer vi trenger for å få samfunnet dit vi vil.  

-Norge trenger å sette mål for konkrete mål for reduserte materialfotavtrykk. Myndighetene må sette like spilleregler for alle bransjer, inkludert finans. Det krever mot, fordi det handler om å få ned forbruket. Hvis vi skal leve innenfor planetens tåleevne, så krever det redusert fotavtrykk. Sirkulærøkonomi er et helt konkret verktøy for å oppnå det. 

FOR FEIGE 

Arne Fredrik Håstein i Finansforbundet peker på et viktig poeng i slutten av paneldebatten.  

-Det jeg kanskje savner litt er at vi ikke greier å sette tydelige nok mål for hvor vi skal med sirkulærøkonomien. Vi er for feige til å ta det siste skrittet fullt ut. Her må vi i finans gå foran med et godt eksempel. Det har vi alle muligheter til å gjøre. Vi har kapital som er en superkraft som påvirker alt næringsliv og ikke minst, samfunnet for øvrig. Kompetanse er nøkkelen for å få det til.  

Vi har kapital som er en superkraft

Arne Fredrik Håstein, Finansforbundet

Han trekker tre ting som vil kunne få fart på sirkulærøkonomien. Det første er at det må settes tydelig mål og krav til næringslivet som myndighetene kan gjøre noe med. Det andre er at det vi må få litt mer fart på de 740 milliardene vi bruker til offentlig innkjøp stille virkelig krav. Det tredje er nøkkelen til kompetanse både sirkulær og teknologiske kompetanse. Det har vi fått til gjennom bransjeprogrammet. Nå løfter vi hele laget inn i fremtiden.