I dag er Tuft (26) student ved Handelshøyskolen BIs masterprogram i bærekraftig finans. Når masteren er i boks, ønsker han seg en jobb der han kan følge klimarelaterte finansprosjekter “hands-on”.

EUs bærekraftregelverk skaper nemlig en rapporteringsindustri i milliardklassen. Masterstudenten ser derfor mange fremtidige jobbmuligheter i finanssektoren, der kritiske analyser blir etterspurt for å avdekke klimarisiko i nye låneprosjekter.

Tuft har foreløpig ikke har bestemt seg endelig for hva han vil jobbe med etter eksamen.

– Kanskje noe energirelatert, og kanskje et prosjekt der jeg kan følge noe konkret, tenker jeg. Noe som er hands-on. Men det kan også være for eksempel forvaltning. Jeg er åpen.

VIL FORANDRE KAPITALISMEN

Student Tuft mener tvungen åpenhet om utslipp vil bidra til å nå bærekraftmålene, og han ønsker de nye reglene for rapportering velkommen. Han begynte på bærekraftstudiet for å endre kapitalismen i klimavennlig retning.

– Alt vil påvirkes for at vi skal nå bærekraftmålene, sier han.

– Hvordan mener du kapitalismen må forandres?

– Det handler om hvordan vi konsumerer ting, hvordan vi designer ting og hvordan vi planlegger virksomhetene og verdikjedene våre, både fra konsumentens side og fra produsentens side.

Alt vil påvirkes hvis vi skal nå bærekraftmålene

Are Tuft, BI-student.

Tuft mener vi har kommet til et punkt der vi ikke klarer å reversere klimaendringene uten full transparens og ærlighet.

– Det er et omfattende system som skal på plass. Vi hadde en foreleser i fjor som snakket om at en gigantisk rapporteringsindustri var under utvikling i EU verdt milliarder av kroner. Der blir det jobber.

FLUKT FRA FOSSILT

Tufts læremester, professor Bruno Gerard, som har bygget opp bærekraftmasteren på BI, er overbevist om at finansbransjen er i ferd med å miste appetitten på fossile prosjekter.

– Hard konkurranse om kunder som blir mer og mer opptatt av at banken skal være grønn, gir press i retning av mindre utlån til fossil energi, sier han til Finansfokus.

I tillegg mener Gerard at press fra myndigheter, og økt finansiell risiko for fossile prosjekter, vil bidra i samme retning.

– Fra et rent forretningssynspunkt mener jeg at lån til fossile energiselskaper er i ferd med å bli risikable. For at en bank skal operere med en håndterbar risiko i sin portefølje, vil den i økende grad velge å involvere seg i bransjer som blir mindre negativt påvirket av det grønne skiftet, sier Gerard til Finansfokus.

Det er særlig fossilprosjektene som krever mange år før de begynner å produsere, som kommer i faresonen.

– Hvis du for eksempel ønsker å få finansiert et nytt gassfelt, så må jo lånet løpe i 10-15 år fordi prosjektering og utbygging fram til produksjon er så omfattende, sier Gerard.

Og før vi kommer så langt må vi regne med at det har kommet nye begrensninger fra myndighetene rettet mot utvinning av fossile energibærer som olje og gass.

– Selv forventningen om en slik utvikling øker i seg selv bankens risiko, sier Gerard.

STERKT PRESS

– Siden mange norske banker har olje- og gassutvinning på norsk sokkel i sin portefølje, så er det kanskje å forvente at de vil finansiere fossile utslipp lenger enn banker i andre land?

– Jo, det er jo et sterkt press på norsk finansnæring for at den skal fortsette å finansiere denne virksomheten, selv om den ikke er lønnsom for Norge i det lange løp.

– Hvordan spiller den ustabile, internasjonale situasjonen inn i denne utviklingen? Gjør den ikke fossilprosjekter mindre risikable?

– Selvsagt. Krigene vi opplever nå forandrer bildet, og har uten tvil bidratt til å gjøre utvinning av fossil energi mindre risikabel. Ikke desto mindre ser vi en sterk bevegelse bort fra fossilt, sier han.

UTVIDET RAPPORTERING

Utvidelsen av rapporteringsregimet for bærekraft vil ifølge Gerard spille en viktig rolle. Det fører til at investeringsfond må beregne og rapporterer utslipp i virksomheter fondet er inne i.

– Meningen er blant annet at de som investerer skal få bedre verktøy for å vurdere hvor grønn eller brun investeringen er, sier han, og legger til at tilsvarende krav er på vei til andre deler av bransjen, som bankenes utlånsvirksomhet, sier Bruno Gerard.

FAKTA

• I slutten av desember 2023 publiserte KLP, Norges største pensjonsforvalter, beslutningen om å svarteliste et av verdens største oljeselskaper og 11 andre virksomheter i de arabiske gulfstatene. Oljeselskapet, Saudi Aramco, havnet på listen på grunn av en “kombinasjon av tette bånd til dominerende statlige eier og en aktiv posisjon i strid med KLPs forventninger til klima- og energiomstillingsplaner”. De 11 andre selskapene ble utelukket på grunn av risiko for brudd på menneskerettigheter. 
• Allerede i 2021 bestemte Danske Bank seg for å redusere lån til olje- og gassprosjekter med 50 prosent innen 2030. DN meldte at banken hadde dumpet sine lån i to sentrale riggselskaper. Banken har en klimaplan som begrenser ny, langsiktig finansiering og refinansiering til oljeselskaper.
• Handelsbanken forpliktet seg til en lignende strategi da den annonserte at bankens fond ikke lenger skal investere i olje og gass.
• DNB, en bank som er tungt eksponert mot oljebransjen, skriver i sin transisjonsplan (overgangsplan, red.anm) at finansieringen av olje og gass skal tilpasses det globale tilbudet, slik det er forventes å utvikle seg av Network for Greening the Financial System. Nettverket forutsetter en reduksjon i tilbudet olje- og gasstilbudet på 18 prosent fra 2019-30.