GRÅLUM: – Siden i fjor sommer har det vært lite fritid, sier Birkeland, som jobber med bygg og innbo i Gjensidiges avdeling på Grålum i Østfold. 

Hun følger saker fra de blir innmeldt til de avsluttes. Hun vurderer selve dekningen, men også blant annet om regress og eventuelle avkortninger.  Sakene hun får på sin pult er de som typisk ikke følger et automatisk løp. 

Vi har fulgt arbeidsregelverket, men det har vært hektisk.

Inger-Lise Birkeland, Gjensidige

Pågangen av saker siden fjorårets rekordvåte sensommer og videre gjennom vinteren har ført til at hun noen ganger har følt at jobben er 24/7. 

– Vi har fulgt arbeidsregelverket, men det har vært hektisk, legger hun til.  

PRESSEDE UNDERLEVERANDØRER 

Redningen har vært det gode fellesskapet på jobben. 

– Jeg har fantastiske kolleger, sier hun. 

Den uvanlig store arbeidsmengden, med lengre ventetid for kundene som resultat, skyldes belastningen i hele kjeden av aktører i en forsikringssak.  

— Vi jobber jo sammen med en rekke underleverandører, og mange av dem har rett og slett vært helt sprengt, sier hun. 

Og det innrømmer hun at kunder ikke alltid forstår, uten at hun bebreider dem. 

– Det er ikke så rart at en kunde som må vente, eller sliter med økonomien etter en skade, ikke er så forståelsesfull, sier Birkeland. 

NYE RUNDER MED EKSTREMVÆR

Hun er forberedt på mer ekstremvær. 

– Vi ser helt klart trenden til at det blir mer ekstremvær. Tiden da vi visste omtrent hva vi fikk må vi regne med er over. 

Til tross for en ekstra hard uværssesong gleder hun seg fortsatt til å gå på jobb. 

– Jeg liker å snakke med folk og jeg liker å hjelpe, sier hun, og legger til at hun anbefaler ungdommen om å søke seg samme vei som hun gjorde for noen tiår siden. 

Vikarer som sørger for å ta unna telefonhenvendelser, og hjelp fra andre avdelinger på jobben, er noen av tiltakene som tas for å rekke over belastningen. 

KRAFTIG HOPP I UTBETALINGER 

Hvert år lager Finans Norge sin klimarapport, med analyse av skadedata fra alle norske forsikringsselskaper. 

– Året vi har lagt bak oss, 2023, var et ekstremt år med styrtregn, flom og skred. Vær- og naturskadeerstatninger var rekordhøye, med en totalkostnad på 7,4 milliarder kroner, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for forsikring i bransjeorganisasjonen. 

Rapporten som ble lagt fram nylig viser den kraftige oppgangen i skadekostnader fra 2,8 milliarder i 2022.  

2023 er det dyreste året vi har hatt

Stefi Kierulf Prytz, Finans Norge

– 2023 er det dyreste året vi har hatt siden vi startet datainnsamlingen i 1980, ifølge Kierulf Prytz. Tallene i rapporten dekker bygning og innbo. I tillegg kommer blant annet kostnader knyttet til biler, veier, infrastruktur og skade på statlige bygg. 

Skadene som koster mest kommer i forbindelse med ekstrem nedbør, særlig i tettbygde strøk. Omtrent halvparten av skadene skyldes vanninntregning utenfra, stopp i avløp og tilbakeslag. 

Rapporten slår også fast at klimaendringene ikke er noe som kommer, de er her allerede.  

SMÅFLOMMER ØKER: De siste årene har det vært større risiko for småflommer som følge av mye nedbør og varierende temperatur- og snøforhold. Slike hendelser skjer oftest om høsten. (Grafikk: Finans Norge)