BERGEN: Finansforbundets landsmøte bestemte i 2022 at det skal settes av 18 millioner kroner over tre år til kompetanseutvikling for medlemmene. Forbundet har kartlagt kompetansebehovet i næringen. Første del av undersøkelsen ble presentert på konferansen Norway Fintech Festival i Bergen under tittelen «Mind the gap». Denne henspiller på skiltene i tunnelene på Londons undergrunnsbane, som gjør oppmerksom på avstanden mellom perrong og t-bane. Det blir stort behov for å bygge bro over «gap» framover.

Spørreundersøkelsen blant Finansforbundets medlemmer viser at:

– 90 prosent av de spurte forventer at arbeidsoppgavene ville bli endret i løpet av de to neste årene.

– 80 prosent av de spurte sier at oppgavene i jobben de har i dag, allerede har endret seg siden de begynte.

– 60 prosent av de ansatte sier at de trenger ny kompetanse innen tre år.

Malin Dahl har sammenliknet Finansforbundets undersøkelse med en tilsvarende gjort av arbeidsgiversiden, Finans Norge. Hun har funnet ut at det er ganske god samstemthet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden når det gjelder framtidens kompetansebehov. Her er topp tre-rangeringer fra begge sider:

1. Digitale ferdigheter (arbeidstaker) tilpasningsevne (arbeidsgiver)
2. Fleksible og smidige arbeidsmetoder (arbeidstaker) digitale ferdigheter (arbeidsgiver)
3. Kommunikasjonsevner (arbeidstaker) intern disiplinforståelse (arbeidsgiver)

Dahl peker på at de mange endringene som skjer både i finansnæringen som sådan, og i statlig norsk økonomi de neste tiårene, setter store krav til de ansatte.

Økt antall pålegg og regulativer

– Norge skal legge om til en grønnere økonomi. Det er ingen liten oppgave. Dette krever noe av oss og kommer ofte i form av pålegg fra myndighetene. De siste årene har slike regulativer økt dramatisk over hele verden. I Norge ser vi at i løpet av de siste 10-12 årene har antallet EGS- reguleringer (Evironmental, Social an Governance) i bank og forsikring økt med 200 %. Som dere vet, øker også etterlevelseskravene, i tillegg til at kunstig intelligens og tjenestedesign blir viktigere framover. Her er det mye arbeid som skal gjøres, som vil endre hverdagen for ansatte, slår hun fast.

Krevende for norsk økonomi

Dahl viser også til at norsk økonomi går inn i krevende tider. Hun framhever de to uunngåelige faktaene for Norge: Antallet eldre går opp og antallet yrkesaktive går ned. Statens utgifter vil øke fra 2 milliarder i 2010 til nær 430 milliarder i 2060, gitt dagens velferdsnivå.

– Innovasjon vil bli veldig viktig. Men her har vi en vei å gå i Norge. I løpet av de siste 20 årene, har våre naboland Sverige, Danmark og Finland 4,5 ganger så mye vekst som oss knyttet til nye ideer og smartere måter å jobbe på, det vi kaller multifaktor-vekst, sier Dahl.

Men det er lys i tunnelen: Kunstig intelligens (KI) og ny teknologi kan hjelpe oss til innovasjon. Estimater fra USA viser at KI alene kan føre til 1,5 prosent vekst i produktivitet årlig, selv om det er noe usikkerhet knyttet til disse framskrivingene.

Dahl viser til at Bill Gates mener at KI er like stort som oppfinnelsen av micro-prosessoren, pc og selve internett.

– Det er helt åpenbart at KI vil endre jobbene våre. Teknologiferdigheter i framtiden vil ikke bare dreie seg om å lære å bruke teknologi, men også vite når vi ikke skal bruke den. Vi må vite teknologiens styrker og svakheter og prøve å unngå feil. Til dette trenger vi ikke bare teoretisk kunnskap, men også erfaring fra testing, sier hun.

– Vi må også trene opp våre digitale instinkter og utvikle forestillingsevne rundt hva teknologi kan gjøre for oss i morgendagens samfunn.

Ikke overrasket

Kristin Riise, som er leder for innovasjon hos DNB, den største arbeidsgiveren i bank-sektoren, kommenterer funnene i Finansforbundets undersøkelse slik:

– Dette var ikke overraskende. Men for tiden er det så mange direktiver som kommer på løpende bånd, angående ESG og hvitvasking av penger, at nå trenger vi folk bare til dette. Jeg tror nøkkelen er at vi må lære hvordan vi skal lære. Ingen begynner i jobb nå med den helt rette kompetansen. Vi må tilegne oss nye ferdigheter hele tiden. I DNB er vi 10.000 ansatte og 1000 skifter jobb internt i konsernet hvert år. Det er noe vi må oppfordre til, for det er på jobb man virkelig får trening i nye oppgaver. Alle ansatte må forstå at det de kan i dag, ikke vil være nok i framtiden, sier Riise.

Ønsker attraktive medlemmer

– Det er svært viktig for oss i Finansforbundet å kjenne til kompetanse som trengs i framtiden, sier nestleder Arne Fredrik Håstein.

Som den suverent største fagforeningen i næringen, med 60 prosent av de ansatte som medlemmer, mener han at posisjonen er god til å kunne påvirke politikere til å gjøre noe med kompetanseproblemet.

– Vi har jobbet i mange år med dette og tilbyr allerede en del kompetanseheving i forbundets regi, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og finansinstitusjonene. Vi ønsker at våre medlemmer skal være attraktive på arbeidsmarkedet, sier han.

Håstein benyttet anledningen på Norway Fintech Festival til å invitere ansatte innen finansteknologi som medlemmer i Finansforbundet.

– Vi har noen medlemmer i denne sektoren fra før, men vi trenger flere. Stikkordet er samarbeid. Teknologi blir viktigere og viktigere og vi trenger disse medlemmene for å skape gode møteplasser hvor vi kan løse framtidens kompetanseutfordringer sammen og bevege næringen framover. Finansnæringen er komplisert og vi som ansatte trenger å formidle vår kunnskap til finansteknologi-selskapene og motsatt. Til syvende og sist er det kundene som skal bli fornøyd med våre tjenester, og som gir penger i lommeboken, sier han.

Les mer om hvilke kompetanser som trengs i framtiden her:

Fem kompetanser for fremtiden