– Hvordan dette vil se ut i Norge er vanskelig å forutsi, men det vi vet er at eiere av boliger og næringseiendom vil måtte investere i forbedringstiltak, sier Linn Kristine Gjesdal, leder for bærekraft i Sparebanken Vest, til Finansfokus.

Hun legger til at banken i sin rådgiverrolle må å ta høyde for dette. Samtidig vet man at det er mer bærekraftig å ta vare på det man har, enn å bygge nytt. Størsteparten av dagens boliger, skal fremdeles bebos i 2050.

Eiere av boliger og næringseiendom vil måtte investere i forbedringstiltak

Linn Kristine Gjesdal, Sparebanken Vest.

Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken Capital Markets kom i fjor høst med en advarsel om et fremtidig stort sprik i det norske boligmarkedet. I en kronikk i DN 21. august viste hun blant annet til EU-direktivets krav om rehabilitering av bygningsmassen og at alle bygg skal være klimanøytrale innen 2050.

– Det er viktig for bankene å følge med på endringer i det regulatoriske landskapet. I mars 2023 vedtok Europaparlamentet det nye bygningsdirektivet, og i desember kom Europarådet til enighet. I dette reviderte bygningsdirektivet ser vi nå at det legges opp til en rekke nasjonale tilpasninger, sier Linn Kristine Gjesdal.

FOKUS PÅ BEDRIFTSPORTEFØLJEN

Hilde Nordbø, direktør for bærekraft i Handelsbanken, sier at de kommende EU-reglene kan medføre en økning i kredittrisiko generelt, ettersom for eksempel bygningsenergidirektivet setter strengere krav til bygg, og at det må store investeringer til for å oppgradere bygg med svakt energimerke.

– Når det gjelder klimarisiko og bankens utlånsportefølje, har vi hatt størst fokus på bedriftsporteføljen, sier Hilde Nordbø til Finansfokus.

Å få inn energiattesten har vært ett av bankens virkemidler for å kunne vurdere hva slags klimarisiko banken står overfor, selv om dette ikke gir et helhetlig bilde. Nordbø viser også til at Handelsbanken gjennom sin rådgiverrolle kan guide kunder som bor i boliger med oppgraderingsbehov til ulike støtteordninger fra det offentlige.

FRIHETSGRADER FOR NORGE

Kristian Ruth, direktør for bærekraft i Finans Norge, viser til at EUs bygningsenergidirektiv har fått en litt annen form enn det som forelå tidligere i prosessen.

– I endelig versjon er det større frihetsgrader for medlemslandet for hvordan det skal nå energieffektiviseringsmålene. Hvordan norske politikere kommer til å innrette politikken for at vi i Norge skal nå målene, ønsker jeg ikke å spekulere i, sier Kristian Ruth til Finansfokus.

Sparebanken Vest opplever ifølge Gjesdal store endringer med hensyn til hvordan banken vurderer klimarisikoen ved lån til eldre boliger som må oppgraderes – særlig i et porteføljeperspektiv.

KOSTNADER OGSÅ FOR NYE BYGG

Gjesdal sier at reguleringene gir økte kostnader både for eksisterende bygg, da man må investere i energieffektiviserende tiltak, men også for nybygg, som må oppfylle en rekke krav for å være innenfor kriteriene til nybygg i EUs taksonomi.

– Vi tror at det vil bli større fokus på energimerker ved salg av boliger. Det vil være naturlig, siden energimerke og strømforbruk henger tett sammen – og man merker det på lommeboken, sier Linn Kristine Gjesdal.

Økte energipriser vil føre til økte prisforskjeller på energieffektive og energiineffektive boliger

Kristian Ruth, Finans Norge.

Kristian Ruth sier at økte strømpriser fra 2022 har vært med på å rette søkelyset mot samfunnsøkonomisk gunstig energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse, både for privatpersoner, profesjonelle byggeiere og banker.

– Dersom man forutsetter rasjonelle aktører i et marked, vil økte energipriser føre til økte prisforskjeller på energieffektive og energiineffektive boliger, sier Ruth.

PRODUKTER MED BEDRE BETINGELSER

For å forberede seg på utviklingen også etter at EU-direktivet trer i kraft i Norge, har Sparebanken Vest i løpet av de siste to årene lansert to nye produkter: et grønt oppgraderingslån, som er et produkt for de som ønsker å gjøre større energieffektiviserende tiltak på boligene sine, og energilån, som er et produkt for de som ønsker å gjøre mindre, energieffektiviserende tiltak.

– Dette gjør kundene våre i stand til å ta bærekraftige valg på sine egne premisser, slik at de står bedre rustet i møte med strengere regulering i omstillingen til et lavutslippssamfunn, sier Gjesdal.

Finans Norge-direktør Ruth viser til at landets banker tar egne strategiske beslutninger: – Men vi ser at en god del banker bygger mye kompetanse på energieffektivisering. Mange har også produkter med bedre betingelser for å stimulere energieffektivisering, sier han.