SVENDBORG, DANMARK: Etter en to timer lang togreise fra København, er Finansfokus endelig fremme i den lille idylliske småbyen Svendborg på Fyn i Danmark. Her får vi en varm mottakelse på perrongen en vinterdag i januar. Et kvarters frisk spasertur senere er vi vel fremme i Vilhelmskildevej 2. Her bor Christina Jayne Colclough alene i et lyst, romslig og herskapelig teglsteins hus fra 1898. Fotograf Søren Skarby er også på besøk. Han har tryllet frem lekre, høye, danske smørbrød, mens vertinnen byr på deilig kaffe og friskt kildevann.

400 KI-FOREDRAG

Det er ikke hverdagskost at Christina er hjemme i flere dager i strekk. I fjor hadde hun 97 reisedager. Nå har hun nettopp kommet igjen fra en lengre reise til Las Vegas. Også her står mye på spill. Stadig flere oppdager at kunstig intelligens rulles ut i lysets hastighet, uten at alle fullt og helt forstår hvordan og hvorfor KI kan snu opp ned både på vår jobb og vårt privatliv. De tre siste årene har hun holdt mer enn 400 foredrag om temaet i nesten alle verdensdeler. Christina er ekspert på fremtidens arbeidsliv og hva teknologien innebærer.

Hun har en bachelor i geografi der hun studerte den nordiske velferdsstaten kontra forholdene i de øvrige europeiske landene. Hun har en mastergrad i politisk økonomi fra Lancaster Universitet i England. Og endelig har hun en doktorgrad fra 2012 om sosial kapital, innovasjon og den danske modellen. Her var problemstillingen: Blir elementer av den danske avtalemodellen overført til danske selskapers utenlandske avdelinger?

Dr. Colclough har 12 års fartstid fra globalt fagforeningsarbeid. Hun startet denne delen av karrieren som generalsekretær i Nordiske Finansansattes Union, NFU, i 2008. Så gikk turen til UNI Europa der hun ble leder for EU-saker. I 2016 flyttet hun til Sveits og UNI Global Union. Her var hun direktør for digitalisering og handel og representerte 20 millioner arbeidstakere.

TO HJERNESVULSTER

Vi skrur tiden tilbake til 2006. Christina starter sitt doktorgradsarbeid ved Københavns universitet. To år senere ble hun ansatt som generalsekretær i NFU. Da var hun 70 prosent ferdig med sin avhandling. Hun hadde planlagt å fullføre sin ph.d. første året i NFU, men slik gikk det ikke. Bare 34 år gammel i 2009 fikk Christina erfare at livet langt fra er en selvfølge. Hun fikk konstatert en stor svulst på hjernen og svevde lenge mellom liv og død. I ni timer kjempet Nordens beste hjernekirurger for å redde livet hennes på Karolinska sykehus i Stockholm. Hun overlevde operasjonen, men to år senere viste MR-skanningen en ny svulst.

– Det var da jeg tenkte at hvis jeg dør denne gang, skal det være med en ferdig avhandling på magen. Jeg kontaktet Københavns universitet i 2011 og ba om et kontor for å skrive ferdig. Jeg ble ikke ferdig den sommeren, selv om jeg jobbet fra 7 om morgenen til 23 om kvelden i seks uker. Derfor måtte jeg også gjøre det samme neste sommer. Da fullførte jeg min doktorgradsavhandling og forsvarte den tre måneder senere. Heldigvis var det også gode nyheter fra sykehuset: Svulsten var borte! Full av energi, kunne jeg endelig starte den eventyrlige reisen i resten av mitt liv.

MANGLET KUNNSKAP

Helt siden Christina Colclough begynte i UNI Global Union i 2016, så har konsekvenser av digitaliseringen i arbeidslivet og samfunnet vært hennes viktigste arbeidsoppgave. Fagbevegelsen manglet kunnskap om hva KI er, hvordan det virker. og hvilken påvirkning KI kan ha for våre menneskerettigheter og for våre arbeidsplasser. Derfor sa hun opp sin stilling i UNI Global Union for å konsentrere seg 100 prosent om konsekvenser av digitalisering i arbeidslivet.

«KI vil kunne påvirke maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.»

I 2021 flyttet hun tilbake til Danmark og skapte sitt eget firma The Why Not Lab (www.thewhynotlab.com). Her setter hun arbeidstakere i sentrum i politiske diskusjoner om fremtidens arbeid og utviklingen av teknologien. Målet er å støtte progressive organisasjoner, fagforeninger og myndigheter i deres digitale retningslinjer og strategier. Som en del av arbeidet, tilbyr hun taler, opplæring og workshops om digitalisering av arbeid og arbeidstakere globalt. Hennes arbeidsplasser er Latin-Amerika, USA, Afrika, Asia, Europa og ikke minst Norge.

LES, LYTT OG LÆR

Finansforbundet har sammen med Negotia, NITO og Digital Norway inngått et samarbeid for å øke kunnskapen om hvordan kunstig intelligens vil påvirke arbeidsplassene. Programmet består av et lettlest digitalt kurs (veiviser) og en podkast-serie. Her kan du lese, lytte og lære å få ekspertråd fra Christina Colclough med flere.

Det er to år siden hun begynte å holde kurs for ansatte på sekretariatet, tillitsvalgte og den politiske ledelsen i Finansforbundet. Sammen med Digital Norway lagde de to online undervisningsopplegg om kunstig intelligens: Én for ledelse og ansatte, én kun for tillitsvalgte.

– Siden den gang har utviklingen av KI gått veldig raskt. KI stikker nå så dypt og bredt at det vil kunne påvirke maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I neste omgang kan dette gå på tilliten løs. I verste fall vil KI kunne utfordre det nordiske trepartssamarbeidet og demokratiet på arbeidsplassene. Det er en uholdbar situasjon å komme i. Markedet sier at alle må være digitale, men dette er en naiv tankegang, slår hun fast.

Colclough frykter at kunstig intelligens kan skade det tillitsforholdet som i over 100 år har blitt bygd opp mellom arbeidstaker og arbeidsgiver gjennom den nordiske modellen for trepartssamarbeid. Det er dramatisk. Hun stiller det gode spørsmålet: Hvordan kan Norge, Sverige og Danmark være så konkurransedyktige, når vi har et så høyt skattetrykk? Med høye lønninger og regulerte markeder? Vi konkurrerer jo ikke på pris. Hun viser til at de nordiske landene har ligget blant de 10 mest konkurransedyktige økonomier i verden. Med doktoravhandlingen i bakhodet, er hun overbevist om at det skyldes den generelle tilliten i våre samfunn og tilliten til det nordiske trepartssamarbeidet. Det verste som kan skje, er at vi tar dette for gitt.

PÅVIRKER FRIHETEN

– Derfor mener jeg at det er helt avgjørende at hver enkelt arbeidstaker og alle arbeidsgivere vet hvordan KI påvirker vår frihet og våre rettigheter og dermed fremtidens arbeidsmarked. Finansforbundet, Negotia og NITO ønsker digitalisering, men alle må være kritiske til de KI-systemene som tas i bruk ved å stille krav, slik at digitaliseringen fremmer rettigheter og ikke forvandler oss til sjakkbrikker, understreker hun.

– Den digitale utviklingen har gått veldig raskt. Vi har glemt å være kritiske. Vi er den generasjonen som hele tiden blir forført av den digitale utviklingen. Jeg husker den første mobilen med fargeskjerm, Facebook og skyen til Microsoft. Alt er skapt til vår bekvemmelighet eller latskap, men desto farligere: Alle digitale verktøy vi bruker i hverdagen, samler hele tiden inn utrolige mengder data. Disse dataene bruker selskapene i neste omgang til å profilere oss, sammenligne oss med hverandre og i siste instans manipulere våre muligheter i livet. Hvem får lån, hvem får kredittkort, hvem får jobb og hvem blir oppsagt? spør Christina retorisk.

Hun peker på at ingen digitale tjenester er gratis. Vi betaler med våre rettigheter gjennom all den informasjon vi legger igjen om oss selv på alle digitale plattformer. Du er jo ikke fri hvis din holdning hele tiden er manipulert. Da blir vår frihet til å tenke selv sterkt begrenset.

SVAKE EU-KRAV

Fredag 2. februar underskrev medlemslandene i EU det europeiske KI-direktivet. Dette er en regulering som setter krav til KI-systemer i Europa. Dermed er vi et skritt nærmere en regulering av kunstig intelligens. Nå skal Europaparlamentet stemme over direktivet. Christina har fulgt forhandlingene tett de siste tre årene. Da den endelige versjonen ble lekket tidligere i måneden, skyndte hun seg å analysere direktivet fra arbeidstakernes synsvinkel.

– Vi har unngått worst-case scenarioet, men direktivet legger et stort ansvar på skuldrene til arbeidslivets parter og/eller de enkelte nasjonale regjeringer. Direktivet er helt enkelt uten ambisjoner og på grensen av å være direkte uansvarlig siden det kun inneholder svake krav til en kontinuerlig forvaltning av KI-systemene som endres kontinuerlig. Da er det viktig å passe på at systemene ikke endrer seg på en slik måte at de diskriminerer ansatte eller på annen måte utsetter grupper av ansatte for negative påvirkninger.  Derfor er de manglende krav til kontinuerlig forvaltning veldig skjøre. Systemene skal være der for å støtte oss. Vi skal ikke underlegge oss dem.

«Hvilket samfunn ønsker vi å ha?»

Hun legger til at direktivet inneholder muligheten for at arbeidslivets parter gjennom overenskomster eller medlemslandene gjennom lovgivning, kan vedta de nødvendige krav om forvaltning. Hun har understreket hva arbeidsgiverne og tillitsvalgte med fordel kan diskutere og etablere avtaler om, i boka: ”Overvågning på Arbejdspladsen”.

Hun viser til at hvis det ikke kommer lover eller overenskomster for hvordan vi skal regulere KI, risikerer vi at arbeidsgiverne blindt tar i bruk KI for å bli mer effektive og produktive. Det vil de kunne gjøre uten at de er forpliktet til å holde øye med hvordan systemene påvirker medarbeiderne, kundene og andre. Da vil KI-systemene kunne gjøre stor skade.

TECH NAIVITET

Hennes erfaring er at det er en klar tendens til at fagforeningene og de tillitsvalgt ikke blir tatt med på råd ved innføring av KI-systemer. Det kan være et brudd på lovene om personvern.

– Her står det enkelt og greit at hvis en virksomhet behandler sensitive data om medarbeiderne, så skal det lages en konsekvensanalyse for behandlingen av disse dataene der de tillitsvalgte skal medvirke. Det er først når de tillitsvalgte får nødvendig informasjon at de vet hvordan alle data som samles inn gjennom KI-systemene, blir brukt.

Da Christina Colclough flyttet tilbake til Danmark, oppdaget hun en tech-naivitet. Alle snakket om at de var tech-optimister. Det var et mantra. Hvis du ikke var enig, så var du tech-pessimist. Men det kan bare være at du tenker kritisk. Jeg er tech-kritisk, fordi jeg mener at vi må gå aktivt inn og skape, forme og stille krav til utformingen av KI-systemene.

LØSER UTFORDRINGER

– Hadde det ikke vært bedre hvis kunstig intelligens aldri hadde blitt oppfunnet?

– Nei, teknologien kan du aldri fjerne, men du kan fjerne markedet for dårlig teknologi ved å bli klokere og stille krav. Det ville vært bedre for alle mennesker. Vi må stille spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker å ha. Vi må få politikerne til å ta et samfunnsansvar for utviklingen av KI. Samtidig må vi også huske på at KI et ekstremt sterkt verktøy som kan løse mange av våre store utfordringer internasjonalt.

I dag er Christina Jayne Colclough livsglad, nysgjerrig, takknemlig og litt skjør, sett med egne øyne. Hun lever intenst og brenner sitt lys i begge ender med den største glede. Livet har lært henne at ingen vet hva som er rundt neste hjørne. Vi lever på lånt tid. Hennes drivkraft er å gjøre noe med all urettferdighet, slik at verden blir et litt bedre sted å bo. Derfor vil hun fortsatt kjempe for å beskytte våre rettigheter og vårt demokrati. KI eller ikke.

Les mer:

”Overvågning på Arbejdspladsen” handler om hva arbeidsgiverne og tillitsvalgte med fordel kunne diskutere og etablere avtaler om. https://djoefforlag.dk/products/overvagning-pa-arbejdspladsen

Se video:

Congreso Futuro, Chile 2022. Forelesningen het: Reshaping the Digitalisation of Work and Workers» https://youtu.be/WHtlgiwgOuY?si=ztkppJ3KjexCz3sP

Kunstig intelligens i arbeidslivet: Veiviser og POD-kastserie
https://www.finansforbundet.no/rettigheter-paa-jobben/kunstig-intelligens-pa-arbeidsplassen/

Finansforbundets policy for kunstig intelligens i arbeidslivet vedtatt i januar 2024:
https://www.finansforbundet.no/politikk/digitalisering/policy-for-kunstig-intelligens/