Mens menn i finans i snitt tjente 904 000 kroner, måtte kvinnene nøye seg med 762 000.

– Det går riktig vei, men det går sakte og det er fremdeles for store forskjeller, sier Friis Hamre, som viser til næringens likestillingsindikatorer, utarbeidet i samarbeid mellom Finansforbundet og Finans Norge. Disse tallene presenteres på et frokostseminar i dag.

En utfordring for å bedre lønnsgapet er kompetanseskiftet som skjer i næringen. Kvinner i typiske backofficefunksjoner går i pensjon, mens det ansettes teknologer, som i større grad er menn med god lønn. Andelen kvinner i bransjen er også på vei ned. I 2001 var 52 prosent kvinner, nå er det nede i 46.

– Det er fremdeles flere menn enn kvinner som velger teknologisk utdanning, selv om vi ser at kvinneandelen også her øker. Å få en bedre kjønnsfordeling på utdanningsvalg kan bidra til mindre lønnsforskjeller, sier Friis Hamre.

FLERE FEDRE I PERMISJON

I 2020 tok 97 prosent av menn som hadde rett på det, ut foreldrepermisjon. Gjennomsnittlig tok mennene ut 92 dager.

– Dette er veldig gledelig og her ligger finans foran andre sammenlignbare sektorer. Her tror vi innføringen av et ekstra lønnstrinn for alle som tok ut fem måneders permisjon har spilt inn. Det har gitt en gulrot som fungerer, sier Friis Hamre.

FLERE KVINNELIGE LEDERE

Andelen kvinnelige ledere går også sakte, men sikkert oppover, med om lag ett prosent per år. I 2023 var andelen kvinnelige ledere innen bank og forsikring på 38 prosent.

– Som med de fleste andre indikatorene, går det for sakte framover, sier Friis Hamre.

PROBLEMATISK BARNEHAGEDEKNING

Siden 2008 til i dag har andelen mødre som tar ut ulønnet foreldrepermisjon økt fra 18 til 48 prosent. Hos menn har det økt fra fem prosent i 2017 til 12 prosent i dag. Dette skaper en skeivhet i disfavør kvinnene som de drar med seg videre.

– Noe av den ulønnende permisjonen er frivilling, men særlig i byene er det et problem med barnehagedekning. Folk må nesten time når de får barn, for å ikke måtte ta ulønnet permisjon. Det er relativt lik lønnsutvikling mellom menn og kvinner frem til de får barn. Da blir kvinnene hengende etter. Ulønnet permisjon bare forsterker den negative effekten på fremtidig lønn- og karriereutvikling. Det gir langvarige effekter også på ting som pensjonsopptjening. Det blir et negativt etterslep som aldri tas igjen, sier Friis Hamre.

Han er klar på at her bør det endring til.

– I Danmark har man mulighet til barnepass fra seks måneder. Rullende eller flere barnehageopptak er ting man burde kunne se på her også. Folk må få ta sine egne valg, men det bør ikke være strukturelle hindre som tvinger folk ut i ulønnet permisjon, sier Friis Hamre.