I fjor fikk også finansansatte nok en gang nedgang i reallønnen. Mens lønningene økte med 4,4 prosent, økte prisene med 5,5 prosent i 2023. Dermed spiste prisene opp hele lønnstillegget, og slik har det vært i flere år.  

GODE KORT 

– Ingen kunne forutse at prisstigningen skulle spise opp hele det gode lønnsoppgjøret vi fikk i fjor, men tallene fra Teknisk Beregningsutvalg, TBU, er ikke til å misforstå. Norske arbeidstakere har fått vesentlig mindre å rutte med, og det må vi gjøre noe med i årets tariffoppgjør. Derfor blir reallønnsøkning vårt viktigste krav, understreker forbundsleder Mathisen. 

Hun har flere gode forhandlingskort på hånden. Mange bedrifter i finansnæringen leverer rekordresultater nok en gang. Da er det ikke mer enn rett og rimelig at de ansatte får sin andel av lønnskaken. Rentene har blitt satt opp en rekke ganger i fjor. I tillegg har kronen vært historisk svak over lang tid. I sum har dette ført til en langt tøffere økonomisk hverdag for folk flest, inkludert forbundets medlemmer.  

Forbundslederen har god støtte i organisasjonen for kravet om økt reallønn for ansatte i finansnæringen i årets lønnsoppgjør. Budskapet fra Finansforbundets 11 regionledere er ikke til å ta feil av. En rundspørring Finansfokus har gjort, forteller at samtlige vil prioritere økt kjøpekraft i årets oppgjør, selv om det også er mulig å fremme andre krav i hovedoppgjøret.   

VIL HA MER 

– La meg være helt krystallklar: Våre medlemmer vil ikke akseptere enda ett år med reallønnsnedgang. Derfor må årets oppgjør være høyere enn prisstigningen, slik at våre medlemmer sitter igjen med mer penger på konto når alle regningene er betalt. Det er vi villige til å kjempe for med alle midler vi har til rådighet, påpeker Mathisen. Hun legger til at Finansforbundet alltid har som mål å bli enige i de frivillige forhandlingene. 

Våre medlemmer vil ikke akseptere enda ett år med reallønnsnedgang.

Vigdis Mathisen, Finansforbundet

Foreløpig er det for tidlig å si hva som må til i kroner og øre for at forbundslederen og medlemmene blir fornøyde. Tariffoppgjøret starter alltid med eksportbedriftene i industrien, det såkalte frontfaget, der Fellesforbundet og Norsk Industri forhandler. Resultatet fra frontfaget blir en norm for hva som kan gis i tillegg i de andre forbundsvise lønnsoppgjørene, inkludert finansnæringen. Men det er viktig å understreke at frontfaget ikke er et tak for hvor store lønnstillegg som kan gis. 

For 2024 har TBU beregnet en prisvekst på 4,1 prosent, mens prisveksten i fjor endte på 5,5 prosent. Dersom forbundets krav om reallønnsøkning skal innfris i årets lønnsoppgjør, så må lønnsrammen bli høyere enn 4,1 prosent. Tariffoppgjøret mellom Finansforbundet og Finans Norge starter 22. april. To dager er satt av til forhandlingene med mulighet for forlengelse. Finansforbundet skal også forhandle med Virke og Spekter.