Regjeringen følger opp pensjonsutvalgets rapport med egen stortingsmelding. Den foreslår tre konkrete grep som skal balansere den økonomiske og sosiale bærekraften i pensjonssystemet, skriver sjefsøkonom Sven Eide i Finansforbundet i denne kronikken.  

FORLENGET OPPTJENING

For å styrke den sosiale bærekraften foreslår regjeringen for det ene å forlenge uføres pensjonsopptjening i takt med at folk jobber lengre. Det er fornuftig siden uføre ikke kan kompensere for den såkalte levealdersjusteringen ved å stå lengre i jobb. Levealdersjusteringen ble innført med pensjonsreformen i 2011 og innebærer at vi må jobbe lengre for å oppnå et tilfredsstillende pensjonsnivå. 

Videre skal minsteytelsene reguleres med lønnsveksten, noe som vil være en forbedring av dagens regulering. Det vil sikre at minsteytelsene ikke svekkes i forhold til lønnsnivået i samfunnet. Forslagene i rapporten er godt begrunnet, men har sin pris. I 2080 vil merutgiftene til uføre og minsteytelser beløpe seg på 45 milliarder kroner – ikke akkurat småpenger i et statsbudsjett. 

ALDERSGRENSENE HEVES

For å motvirke kostnadsveksten går regjeringens tredje grep ut på å heve aldersgrensene i pensjonssystemet. Målet er at flere skal jobbe lengre. Det la pensjonsreformen fra 2011 også opp til ved å introdusere levealdersjustering. Endringen innebar at vi må jobbe lengre for å oppnå et tilfredsstillende pensjonsnivå. Takket reformen vil folketrygdens utgifter øke saktere, men et tiår senere er konklusjonen at det er fortsatt for få som utsetter sin avgang.  

Derfor innstiller regjeringen nå på å følge opp pensjonsreformen ved å heve aldersgrensene i pensjonssystemet i takt med økningen i levealder. Både tidligst avgangsalder på 62 år, «normal» avgangsalder på 67 år og den øvre grensen for opptjening av pensjon på 75 år skal forhøyes gradvis. Forslaget skal bidra til å endre pensjoneringsnormene for arbeidstakerne flest. Lykkes forslaget med å øke antall arbeidstakere per pensjonist, vil det styrke den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet.  

GODE OG DÅRLIGE NYHETER

Med 67 års grensen skal også aldersgrensene for sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ledighetstrygd heves. Det er godt nytt for de som skal stå i jobb lenge. I dag er de som velger å jobbe etter fylte 67 år ikke lenger dekket av trygdesystemet når de blir syke, eller arbeidsledige. De vil i stedet måtte spise av sin opptjente pensjonsbeholdning. Retten til dagpenger bortfaller ved fylte 67 år. Da reduseres også retten til sykepenger drastisk. Dette svekker den muligheten eldre arbeidstakere har til likeverdig yrkesdeltakelse, for å motvirke effekten av levealdersjusteringen av alderspensjonen i folketrygden. Med den foreslåtte endringen vil det legges bedre til rette for å forlenge yrkeskarrieren. 

NEDERST I SKJEMAET

Når den nedre aldersgrenses flyttes oppover, må alle arbeidstakere forholdet seg til det.

Sven Eide, Finansforbundet.

For de som ønsker å gå av tidligst mulig, vil endringene imidlertid være innskrenkende. Når den nedre aldersgrenses flyttes oppover, må alle arbeidstakere forholdet seg til det. Også tjenestepensjoner og AFP vil tilpasses. Hevingen skyldes økt levealder og at vi er lengre friske. At den nedre grensen heves i takt med 67 års grensen, er derfor er en logisk konsekvens. Men regjeringen er samtidig bekymret for de som ikke klarer å stå lenger i arbeid.

NY SLITERORDNING

Derfor ønsker regjeringen å gjøre noe for sliterne. Regjeringen vil nedsette et eget utvalg som skal vurdere problemstillingen og komme med forslag til ulike løsninger for sliterne, inkludert en ordning i folketrygden.

Stortingsmelding skal behandles frem til sommeren 2024 og det vil være naturlig for regjeringen og søke et bredt forlik. Dersom den lykkes med å få gjennomslag for å øke avgangsalderen og samtidig sørge for at uføre og minstepensjonister henger med, vil det styrke bærekraften i pensjonssystemet.

Hvordan en eventuell ny sliterordning slår ut er mer usikkert.

Sven Eide, Finansforbundet

Hvordan en eventuell ny sliterordning slår ut er mer usikkert. Enten vil de være så lite penger i ordningen at den kun får symbolsk betydning. Eller den blir så pass raus at mange blir motivert til å ta den i bruk, noe som vil motvirke effekten av økte aldersgrenser og levealdersjustering. Da er vi i så fall kommet like langt.