Den nye finansavtaleloven slår fast at banken er ansvarlig for tap som skyldes uautoriserte betalingstransaksjoner. Forbrukerrådet var partshjelp i en sak i fjor, der også Høyesterett kom fram til at det er banken, ikke kunden, som skal bære tapet. Men nå er ikke Forbrukerrådet like sikker på om svindlede bankkunder kan puste lettet ut likevel.

 –  Det har vært flere saker etter sommeren der banker ikke har akseptert Finansklagenemndas avgjørelser om at de må tilbakebetale svindlede kunder. Det er bekymringsfullt, sier Tone Molvær Berset, juridisk direktør i Forbrukerrådet.

DNB-kunde svindlet for to millioner

Forbrukerrådet er representert i Finansklagenemnda Bank som behandler klagesaker mot banker og andre finansinstitusjoner. I år er det fem saker der bankene ikke har akseptert nemndas avgjørelse om å tilbakebetale kunder.

Bankene det gjelder er DNB (2 054 696 kr), SpareBank 1 Lom og Skjåk (1 841 727 kr), SpareBank 1 Nord-Norge (686 897 kr), Santander Consumer Bank (118 987 kr) og Vipps MobilePay (91 333 kr).

Fem saker er ikke mange.

Gry Nergård, direktør forbruker i Finans Norge

Nemndas avgjørelse er feil

Kristin Nygård Lonbakken, markeds- og kommunikasjonsansvarlig i SpareBank 1 Lom og Skjåk, svarer på spørsmål fra Finansfokus at banken mener nemndas avgjørelse er feil. Hun viser til saksdokumentet der banken hevder kunden selv er skyldig i den uautoriserte transaksjonen, og at kunden også har reklamert for sent. «Saken vil altså bli behandlet i domstolen, og banken ønsker ikke å kommentere denne enkeltsaken ytterligere i media», skriver hun i en epost.

–  Hvorfor vil ikke DNB rette seg etter nemndas avgjørelse?

–  Vi har taushetsplikt knyttet til enkeltstående kundeforhold. På generell basis er det likevel slik at vi i noen få tilfeller, hvor vi er uenige i nemndas avgjørelse, mener at det kan være behov for å behandle saken i rettssystemet. En rettsprosess vil kunne belyse saken på en bedre måte, skriver kommunikasjonsrådgiver, Julia Stelzer Pettersen, på vegne av juridisk lovavdeling, i en epost.

Fortvilte svindelofre

Berset i Forbrukerrådet kjenner til at flere av sakene dreier som om at svindleren har fått tilgang til kundens datamaskin og personopplysninger gjennom programmet AnyDesk som gjør det mulig å fjernstyre en datamaskin.

–  Vi har snakket med svindelofre som er svært fortvilte, mange av dem er eldre mennesker. De fleste har høy tillit til banken og føler seg sviktet når banken ikke vil tilbakebetale. Neste steg er å gå rettens vei, noe som er en stor påkjenning, sier Berset.

Om trenden med at banker ikke aksepterer avgjørelser i Finansklagenemnda fortsetter, er hun redd det kan svekke gjennomslagskraften til nemnda.  

Stor økning av av svindelsaker

Jørn Ingebrigtsen, administrerende direktør i Finansklagenemnda forteller at de generelt har hatt en stor økning av saker fra bank inn til nemnda de siste årene. Økningen er spesielt stor i det de kaller uautoriserte transaksjoner, det vil si svindelsaker.

– Så langt i år har i en økning på 25 prosent i svindelsaker sammenlignet med i fjor. I 2022 hadde vi 537 saker som gjaldt uautoriserte transaksjoner, hittil i år har vi hatt 665. Finansombudene vi samarbeider med internasjonalt ser akkurat det samme bildet.

Ingebrigtsen er imidlertid ikke bekymret for at det er en trend at bankene ikke skal respektere nemndas avgjørelser framover.

 –  Det kan være mange årsaker til at man ikke aksepterer en avgjørelse. Det kan skyldes ulikt syn på både faktum og jus. Vi ser ingen økende trend der bankene ikke aksepterer våre avgjørelser, og målt mot antall saker er det ikke noe avvik mot øvrige saksområder som Finansklagenemnda behandler. For vår del oppleves det som om vi har høy legitimitet blant bankene, og at terskelen for å ikke akseptere våre avgjørelser er høy.

Banker vil teste loven

Gry Nergård, direktør forbruker i Finans Norge, sier at Finans Norge ikke er veldig godt kjent med de sakene der bankene ikke har akseptert Finansklagenemndas avgjørelse.

 –  Generelt kan jeg si at når det er ny lovgivning slik vi har nå med finansavtaleloven, er det også naturlig at det er flere saker som føres i nemnda og for domstolene for å finne ut hvordan loven skal anvendes. Alle saker er forskjellige.

Hun påpeker at bankene som del av Finans Norge er del av Finansklagenemnda, og at generelt synes hun etterlevelsen av beslutningene fra nemnda er god.

 –  Fem saker er ikke mange, og siden det er så kort tid siden vi fikk loven kan en heller ikke snakke om en trend. Men vi er opptatt av at medlemmene skal følge regelverket og beslutningene som fattes av nemda, sier Nergård, som legger til at Finans Norge ikke har planer om å iverksette noen tiltak overfor bankene på området. 

Fakta Finansklagenemnda

Finansklagenemndas hovedoppgave er å løse tvister mellom finansforetak og deres kunder.

Finansklagenemnda er opprettet ved avtale mellom Forbrukerrådet, Finans Norge, NHO, Finansieringsselskapenes Forening, Verdipapirfondenes forening og Virke.

I tvister om uautoriserte transaksjoner, plikter banken å tilbakeføre beløpet senest innen utgangen av neste virkedag med mindre banken har mistanke om svik. Tvist om beløpet skal behandles av Finansklagenemnda eller i domstolene.

Tvister om uautoriserte transaksjoner utgjør en stor andel av de klagene som mottas innenfor fagområdet Bank, og økningen ser ut til å fortsette.

Nemnda har så langt i år gitt foretakene medhold i 50,6 prosent av sakene og forbruker i 28,1 prosent. De øvrige sakene er enten avvist eller ikke tatt til behandling, fordi de faller utenfor nemndas mandat.