Eiendomssektoren kan vente seg store endringer i årene framover som følge av EUs ambisiøse klimamål. Snart kommer EUs reviderte bygningsdirektiv, som ventes å ha strenge energikrav til europeiske bygg.

Direktivet er under forhandling i EU og en politisk løsning ventes enten før jul eller over nyttår, ifølge Kristian Ruth, direktør for bærekraft i bransjeorganisasjonen Finans Norge.

Han opplever at energieffektivisering er noe norske banker tar på alvor men peker også på en stor utfordring: Svært mange boliger og næringsbygg mangler energimerke, selv om dette siden 2010 har vært et lovfestet krav ved salg av eiendom.

BANKENE BRUKER MYE TID

Ifølge tall fra analyse- og teknologiselskapet Create Solutions, mangler 78 prosent av norske næringsbygg slik energimerking. Ruth understreker at det ikke er bankens ansvar å sørge for at kunder følger norsk lov.

– Men dette er informasjon som bankene ønsker for å kunne gjøre gode kredittvurderinger, sier han.

Bankene ønsker også å kunne gi gode råd til kundene, og da må man kjenne energiutnyttelsen på eksisterende bygningsmasse, legger Ruth til.

Mange banker bruker i dag mye tid på å prøve å finne energimerker og estimere energiforbruk i bygg.

Kristian Ruth, Finans Norge

– Mange banker bruker i dag mye tid på å prøve å finne energimerker og estimere energiforbruk i bygg.

DIALOGEN GÅR LETTERE

Linn Kristine Gjesdal, leder for bærekraft i Sparebanken Vest, kjenner igjen problemstillingen, særlig for næringsbygg. Da banken begynte å etterspørre energiattester i rådgivningsamtaler for tre år siden, var kjennskapen til energimerker lav, forteller hun.

– I dag opplever vi at dialogen går lettere og at flere ser de positive sidene ved å energimerke et næringsbygg. Man får gjerne et mer bevisst forhold til hvor mye energi man bruker og samtidig gode råd for hvordan man kan spare energi.

I dag opplever vi at dialogen går lettere og at flere ser de positive sidene ved å energimerke et næringsbygg.

Linn Kristine Gjesdal, Sparebanken Vest

Når det gjelder boliglån, er i dag over halvparten av bankens boliglån knyttet til en bolig med energimerke. For to år siden var delen vel 40 prosent.

EN LØSNING SOM MOTIVERER

– De siste to årene har vi jobbet aktivt med å forbedre dette. Det har vi gjort gjennom kampanjer og kundedialog.

I 2023 startet banken også et innovasjonsprosjekt med start-up-selskapet Vilda. Gjennom dette prosjektet har boligeiere fått hjelp til å finne ut hvilke tiltak som monner mest i boligoppgraderingen, både i kroner og øre og på strømregningen.

– Det er en løsning som motiverer, sier Gjesdal.

KAN BLI EN KONKURRANSEFORDEL

En telefon- og e-postrunde Finansfokus har tatt til seks norske banker, tyder på at bankene tar flere grep i arbeidet for et mer klimavennlig eiendomsmarked. Blant annet tilbyr alle bankene ulike typer grønne lån (Se faktasak under).

Kristian Ruth i Finans Norge peker på at slike lån ikke nødvendigvis lønner seg for bankene på kort sikt, men at mange banker ser verdien av å posisjonere seg i et stadig grønnere marked.

Han erfarer også at noen banker er svært opptatt av å bygge opp kompetanse på feltet.

– Det er mulig å se for seg at slik kompetanse kan bli en konkurransefordel. Hvis du klarer å gi kundene dine de beste rådene, skaper du en god kundetilknytning, sier Ruth.

FAKTA: DETTE GJØR BANKENE

Finansfokus har kontaktet seks norske banker og spurt om grønne produkter, kredittvurderinger og porteføljeplaner. Dette er det de svarte:

• Alle bankene tilbyr grønne lån til boligkunder. Krav om energiklasse A eller B, alternativt 30 prosent energiforbedring, er vanlig. Cultura Bank vektlegger flere faktorer i sine «miljøboliglån»: energi- og arealeffektivitet, materialer, ventilasjon og miljøinnovasjon.   

• De fleste bankene tilbyr oppgraderingslån til kunder som vil gjøre boliger mer energivennlige eller bærekraftige. Betingelsene og lånevilkårene varierer. Mens for eksempel DNB støtter Enova-tiltak med inntil 300.000 kroner, er Storebrands lån mer fleksible og går opp til 1 million kroner.

• Grønne bedrifts- eller næringsbygglån er også vanlig, her stilles det vanligvis krav om sertifiseringer som favner bredere enn energimerke. 

• Flere banker opplyser at de tar energibruk, eller en bredere bærekraftstankegang, med i kredittvurderingene av bedriftskunder.

• Noen av bankene har også satt mål for porteføljene sine. DNB skal for eksempel innen 2050 ha nådd netto nullutslipp for utlån, investeringer og egen drift. Nordea skal kutte utslipp innen boligeiendom med 40-50 prosent innen 2030. Sparebanken Vest har satt mål om netto nullutslipp i 2040, inklusive låneporteføljen. 

Bankene Finansfokus har vært i kontakt med, er: Sparebanken Vest, Sparebanken Møre, Nordea, Storebrand, Cultura Bank, DNB.