Det europeiske finansregelverket er myntet på store konserner som Deutsche Bank, og ikke små norske lokalbanker. En liten norsk lokalbank med 30-40 ansatte og god oversikt over kundemassen bør slippe noe av denne kostbare kontrollbyrden, mener advokat Bernt Olav Steinland

Ifølge Steinland er banksektoren underlagt de strengeste reguleringer, bare forbigått av legemiddelbransjen. Han er opptatt av at det strenge og kompliserte EU/EØS-regelverket for banksektoren faktisk gir mulighet for betydelige nasjonale handlingsrom.

KOSTER PENGER

Han peker på strengere vekting av eiendom i utlån og kravet til internrevisjon som eksempler på områder der Finanstilsynet støttet av Finansdepartementet kjører absolutt strengest mulig regime.  Tidligere har banker med under 10 milliarder kroner i forvaltningskapital sluppet internrevisjon, fordi små lokalbanker driver en enklere business uten kompliserte utlån.

– Men nå kommer det krav om at den lokale banken må ha internrevisjon, og det koster penger, sier Selmer-advokaten som selv tidligere har jobbet i Finanstilsynet.

Nå kommer det krav om at den lokale banken må ha internrevisjon, og det koster penger.

Bernt Olav Steinland, advokatfirmaet Selmer

For hundre år siden var det godt over 600 lokalbanker, i dag er det under 80. Jevnt og trutt blir de små bankene del av større systemer, og ofte begrunnes det med økende kostnader med å møte de stadig strengere kravene fra myndighetene.

– Finanstilsynet har fremført gode argumenter for at internrevisjon bør gjelde alle banker, men det er andre hensyn som tilsier at man opprettholder unntaket for de under 10 milliarder, sier Bernt Olav Steinland til Finansfokus.

STRENGERE KRAV

I banknæringen og mange lokalsamfunn øker frykten for resten av det stadig fallende antall små sparebankene rundt om i Norge vil forsvinne om de enda strengere kravene blir gjort gjeldende. Snart vil Finansdepartentet fremme et forslag til Stortinget om endringer i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter.

Finanstilsynet anslår en merkostnad på minst en halv million kroner årlig for de små bankene om pliktig internrevisjon innføres. Finans Norge mener ifølge høringsuttalelse til forslaget om lovendring at tilsynet har et moderat anslag over merkostnader.

Pliktig internrevisjon for småbankene vil betyr med andre ord en samlet merkostnad på minst 40 millioner kroner samlet for bankene.

Finans Norge ber om egen utredning av konsekvensene av forslaget om pliktig internrevisjon.

– Frem til det i noe større grad foreligger kvantifiserbare tall på effekten av et slikt krav og en komparativ studie av tilsvarende krav i andre sammenlignbare land, bør internrevisjon fortsatt være frivillig for de minste bankene, slik det er i dag, skriver Erik Johansen og Carl Flock i Finans Norge i høringsuttalelsen.

BYRDE FOR SMÅBANKENE

Under Arendalsuka nylig ble den stadig økende regelbyrden på småbankene debattert, iscenesatt av advokatfirmaet Selmer og som stilte spørsmålet: “Må lokalbankene dø mens finansnæringen gjennomreguleres?”

Administrerende direktør Siri Berggreen i Romerike Sparebank var med i panelet. Ifølge henne handler det også om å skape like konkurransevilkår mellom store og små banker, og at det ikke er reguleringene som styrer strukturendringene.

– Hvordan reagerer politikerne når du forklarer dine utfordringer med å drive en liten bank?

– Jeg opplever at de nikker, at de ser problemstillingene og at de er enige. De ønsker at vi skal ha banker i hele landet og at vi skal være tett på kundene våre. Og så ser de at vi må ha regler, men det er jo grenser for hvordan vi skal styre detaljene, sier Berggreen til Finansfokus.

Hennes bank har passert grensen for internrevisjon. I 2022 fusjonerte Romerike Sparebank med Blaker Sparebank, og i andre kvartal 2023 passerte forretningskapitalen 20 milliarder kroner.

SITATER:

“Det er jo grenser for hvordan vi skal styre detaljene”

Siri Berggreen, Romerike Sparebank

BT: