Avtalefestet førtidspensjon, AFP, ble forhandlet frem av LO/NHO i 1988 og har blitt forbedret flere ganger. I dag kan alle som arbeider i en bedrift med tariffavtale få AFP fra fylte 62 år og livet ut. AFP kommer i tillegg til lønn og tjenestepensjon, men forutsetningen er at du fyller kvalifikasjonskravene. Imidlertid er regelverket så komplisert at det nesten er umulig å forstå. Derfor er det i dag en av fire arbeidstakere som ikke får AFP etter dagens regelverk.

MOBILT ARBEIDSLIV

– Den største utfordringen med dagens AFP-ordning er at den ikke ivaretar våre medlemmer i et mobilt arbeidsliv. I dag er det mange yngre arbeidstakere som både bytter arbeidsplass og bransje flere ganger i yrkeslivet. Hvis den nye bedriften du blir ansatt i mangler tariffavtale, så mister du retten til AFP over natten, sier Sven Eide, sjefsøkonom i Finansforbundet.

Han peker på at alle bedrifter med tariffavtale må betale inn til AFP-ordningen, selv om de ansatte ikke får AFP. Dette er penger som bedriftene heller kunne utbetalt som lønn. Dermed blir det ikke spesielt attraktivt for nye bedrifter å tegne tariffavtale, siden det kan gå mange år før de ansatte vil kunne ta ut AFP etter dagens regler.

– Finansforbundet ønsker at en ny AFP-ordning må basere seg på en opptjeningsordning der alle får uttelling for de årene de jobber i en AFP- bedrift. På den måten blir AFP mer rettferdig og forutsigbar. Det betyr økt trygghet for medlemmene og støtter opp om det organiserte arbeidslivet, påpeker Eide.

STOR UENIGHET

I lønnsoppgjøret i 2018 ble NHO og LO enige om å utrede rammene for en ny AFP-modell. Målet er blant annet at en ny ordning skal være mer rettferdig og forutsigbar for både ansatte og bedrifter. En skisse til ny AFP-ordning ble presentert i 2021, men så langt har ikke partene greit å bli enige om finansieringen. I dag er det slik at arbeidslivets parter deler AFP-regningen. Arbeidsgiverne betaler to tredjedeler av kostnaden, mens staten betaler en tredjedel.  

Det store spørsmålet nå er om skissen til ny AFP-ordning blir en del av hovedoppgjøret i 2024. NHO, LO og staten har forhandlet i mange år uten resultat. NHO vil ikke legge mer penger på bordet, men peker på en mulighet for å dekke inn kostnaden gjennom lavere lønnstillegg i tariffoppgjørene noen år framover. Staten kan være villige til å øke sitt bidrag under dagens politiske regime.

Heller ikke i LO er de enige. Fellesforbundet som er det største forbundet i privat sektor vil beholde dagens AFP-ordning. Hovedorganisasjonen ønsker en ny og forbedret AFP-ordning.  

– Finansieringen av en ny AFP-ordning er en nøtt som partene i arbeidslivet må bli enige om.

Sven Eide, sjefsøkonom, Finansforbundet

– Finansieringen av en ny AFP-ordning er en nøtt som partene i arbeidslivet må bli enige om. NHO vil ikke bli med i en ny AFP-ordning før pengene er på plass. Dette kan løses ved et spleiselag i vårens lønnsoppgjør, men det kan også løses ved å redusere ytelsene til fremtidige AFP-mottakere.

60 MILLIARDER I FOND

For å sikre fremtidige pensjonsforpliktelser, er det etablert et eget AFP-fond. Fellesordningen for AFP finansieres av tilsluttede bedrifters og Statens premieinnbetaling samt avkastning av forvaltede midler. De midler som er innbetalt fra bedriftene og som ennå ikke er utbetalt, forvaltes av Fellesordningen i AFP-fondet. Markedsverdien på fondet var ved utgangen av 2022 på 60 milliarder kroner.  

I dag er det 840 000 arbeidstakere som er omfattet av AFP i privat sektor i 11 200 foretak. Dersom dagens AFP-ordning blir fornyet, vil antall arbeidstakere med AFP øke betydelig. Det samme vil kostnadene. 

– Når flere skal få AFP, så må inntektene og utgiftene balanseres slik at fondet bygges opp. Det vil øke bærekraften i finansieringen. Jo større fondet er i forhold til forpliktelsene, jo mindre nødvendig blir det å øke innbetalingene over tid. I dag mangler fondet 30 milliarder for å kunne dekke sine kommende forpliktelser til dagens AFP-mottakere og de som kvalifiserer til uttak av AFP. Derfor haster det også å bli enige om hvem som skal betale AFP-kostnadene, avslutter Sven Eide, sjefsøkonom i Finansforbundet.