Samme dag som regjeringens nye forslag til lakseskatt ble presentert skulle det diskuteres næringspolitikk. Det så ut som feige lag da Finans Norge radet opp følgende panel: Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO, Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB og Henrik Aasheim ville nok ha mer felles synspunkter enn fjerde deltaker, SVs Kari Elisabeth Kaski. Alle var likevel enige om at det må være forutsigbarhet. Hva forutsigbarheten skulle inneholde var det mindre enighet om.

– Det siste året har det blitt mindre forutsigbarhet i næringslivets rammevilkår. Kapitalen liker dette dårlig. Enkelte reagerer på de de opplever som politisk risiko og flytter kapitalen sin. Vi merker en endring i negativ retning, samtidig som vi vet at investeringene må opp for å bygge næringene i fremtiden, sa Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB. Hun mener det er svært uheldig hvis kapital går andre steder.

– Det er en internasjonal kamp i rammevilkår for å tiltrekke seg kapital. Usikre rammevilkår gjør dette vanskeligere.

Det siste året har det blitt mindre forutsigbarhet i næringslivets rammevilkår

Kjerstin Braathen

Det har også vært mye snakk om retorikken rundt næringslivet, som oppleves som i større grad å være negativ.

– Retorikken er viktig, særlig for norske investorer. De utenlandske ser mer på de reelle betingelsene, fortalte Braathen.

ØNSKET SAMARBEID

Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO, var skuffet over endringene i bedriftenes rammevilkår og savnet en plass ved bordet.

– Næringslivet har opplevd et press innen veldig mange områder. Det har kommet en skatteregning rett over bordet som få var forberedt på. Da var det helt nødvendig å si ifra. Norge ønsker seg et grønt og omstillingsdyktig næringsliv, med både norske og utenlandske investorer, sa Almlid. Han ønsker seg forutsigbare rammevilkår og opplever at det i høst kom veldig mye uten ordentlige diskusjoner i forkant.

 – Vi ønsket en invitasjon fra regjeringen for å diskutere de endringene som kom.

Han synes også retorikken fra venstresiden har vært problematisk.

– Mange opplever det som demotiverende å bli snakket ned som jobbskaper. Til syvende og sist er det allikevel poltikken som teller mest. Investorene blir redde, bedriftene legger bort planer. Vi kan ha en politikk som hjelper deg eller ikke hjelper deg. Vi ønsker et godt samarbeid med denne regjeringen som skal sitte i alle fall 2,5 år til.

Han sang også forlikets hymne.

– Det er bedre å tenke forlik enn konflikt. I Stortinget har vi klart skatteforlik siden 1992. Hadde vi klart det i år også ville det vært lettere å drive næringsvirksomhet. Men da må det være dialog. Vi ville vært veldig glade for en diskusjon om lakseskatten, men ikke ut fra det som ligger på bordet i dag. Det danner ikke grunnlag for noe forlik, sier Almlid.

SPRETTEN SKATTEPOLITIKK

At Høyre i stor grad støttet Braathen og NHO kom ikke som en overraskelse.

– Jeg har tro på et bredt skatteforlik. Det har vært for mye hopp og sprett i skattepolitikken. Når det er så mye usikkerhet i verden må vi som politikere sørge for forutsigbarhet. Vi er enige om innretningen, men ikke om skattenivået. Det må være et forlik og ikke SVs skatteforlik, sier Henrik Aasheim, stortingsrepresentant og første nestleder i Høyre.

– Vårt alternative budsjett er et realistisk endringsforslag. Vi vil blant annet ha bort den økte arbeidsgiveravgiften for de som tjener mer enn 750 000. I tillegg bør det utredes flere modeller for lakseskatten. Det regjeringen presenterte i dag var tilnærmet likt det de kom med i høst. Dette danner ikke grunnlag for et bredt forlik slik det ligger nå, sa Aasheim.

SE SAMLET PÅ SKATT

Spenningen steg i salen da SVs representant fikk ordet. Men det ble den store debatten allikevel.

– Vi lever i urolige tider, både for folk flest, næringslivet og investorer. Inflasjonen treffer hardt og brede lag av befolkningen har en økt usikkerhet rundt sin økonomiske situasjon. Dette skyldes i stor grad den internasjonale situasjonen, fortalte Kari Elisabeth Kaski.

Hun pekte på tre utfordringer fremover.

– Vi har for stor ulikhet, klimaomstillingen haster og det er et økende finansieringsgap fremover for å beholde velferdsstaten. Vi ønsker et bredt skatteforlik, ikke bare å diskutere satser på enkeltelementer. Skatteutvalget pekte på en rekke endringer, der grunnrenteskatt og arveavgift, kombinert med redusert inntektsskatt er noen av elementene. Det er bedre å ta alt samlet istedenfor et skatteforslag om gangen.

Samtidig viste hun til at skattenivået nå er omtrent som i 2013.

– Vi ser frem til et forlik, sier hun.  

Konklusjonen er dermed at alle ønsker seg et bredt forlik, så spørs det om det er mulig, gitt at det virker være stort sprik på hva et slikt forlik må inneholde.