Regjeringen gjør flere endringer i finansieringssystemet for høyere utdanning, som skal gjøre det mer attraktivt å tilby videreutdanning, fleksibel utdanning og desentraliserte tilbud. Økt rom for å kreve egenbetaling skal også motivere universiteter og høyskoler til å tilby utdanningstilbud som det er betalingsvilje for, rettet mot folk i arbeid.

– GLEDELIG ENDRING

– Endringer i finansieringsordningen til universiteter og høyskoler, som legger til rette for kortere og mer fleksible utdanningsløp, er noe vi i Finansforbundet har etterlyst lenge. Derfor er det gledelig at regjeringen vil endre ordningen og utfordrer utdanningsinstitusjonene til å utvikle tilbud som er tilpasset de behovene som næringslivet etterspør, sier leder Vigdis Mathisen i Finansforbundet.

Regjeringen vil også gjøre endringer i Lånekassens ordninger, som skal gjøre det lettere å få studielån til korte utdanninger, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe da han la frem stortingsmeldingen på OsloMet fredag.

– Det norske velferdssamfunnet er avhengig av at arbeidsgivere investerer i kompetansen til egne ansatte. Et godt trepartssamarbeid er en forutsetning for å ha et læringsintensivt arbeidsliv. Derfor vil vi også utvikle en kompetansereform i samarbeid med partene i arbeidslivet, la han til.

ØNSKET AV BEDRIFTER

– Flere av bedriftene i finansnæringen ønsker å legge til rette for at ansatte kan ta videre- og etterutdanning, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Therese Høyer Grimstad.

– Vi er positive til at regjeringen ønsker å sørge for at fleksibel utdanning blir en integrert del av studiestedenes utdanningsvirksomhet, samt at regjeringen skal vurdere nærmere hvordan universiteter og høyskoler kan øke omfanget av fleksible og desentraliserte studietilbud, sier hun.

Samtidig er hun overrasket over at regjeringen vurderer å fjerne tilskuddsordninger som har vært tiltak for å få opp tilbudet av fleksible og desentraliserte etter- og videreutdanningstilbud. Finans Norge, Finansforbundet, NTNU og Sparebank 1-Alliansen fikk i 2021 bevilget midler fra en av disse tilskuddsordningene til utvikling av et studietilbud innen digital transformasjon i finanssektoren for ansatte i næringen.

– Dette har bidratt til viktig kompetanseheving av mange ansatte i næringen, sier Grimstad.

MÅ OMPRIORITERE

77 prosent av finansnæringen har et udekket kompetansebehov, viste Finans Norges kartlegging i Kompetansesjekken 2022. Spesielt høyt er kompetansebehovet innen bærekraft og klimarisiko, samt datateknologi.

– Bekymringen er at problemet vil vokse seg enda større i fremtiden. Det er betryggende at regjeringen selv anerkjenner at antall IT-studieplasser er en flaskehals i utdanningssystemet, og ønsker å ta tak i problemet, sier Grimstad.

Regjeringen vil spesielt prioritere IT-utdanninger, helseutdanning og utdanninger som er nødvendige for det grønne skiftet. I meldingen ber de universiteter og høyskoler omdisponere ressurser for å øke kapasiteten innen disse utdanningene.

Vigdis Mathisen i Finansforbundet er glad for at meldingen viser til behovet for at det utdannes flere innen IT og bærekraft. Hun merker seg samtidig at regjeringen spiller ballen over til utdanningsstedene for gjennomføringen.

– Behovet for kompetanse innen disse områdene er stort, så her bør det investeres i flere studieplasser så raskt som mulig, sier hun.