Analyse: Trygghet blir fremhevet som den viktigste grunnen til et fagforeningsmedlemskap. Tilgang til skarpskodde advokater hvis du havner i konflikt med arbeidsgiver gir trygghet. Å ha noen som står på din side når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår gir trygghet. På mange måter kan det å være organisert sammenlignes med å være forsikret. Forsikringen starter den dagen du får trøbbel på jobben. Men nå forventes det mer. Der trygghet er poteten og kjøttet i fagforeningsmåltidet, er medlemsfordeler, synlighet i den offentlige debatten og det litt flytende ordet merkevare krydderet som avgjør hvilket organisasjonsfat du velger å forsyne deg av. Men hvis medlemskapet koster mer enn det smaker, vil også noen velge det bort.

I dag står det ganske godt til med fagforenings-Norge generelt og Finansforbundet spesielt. Forsker Mari Holm Ingelsrud forteller at folk stadig får en mer positiv holdning til fagforeninger. Andelen arbeidstakere som velger å organisere seg har holdt seg stabil på omkring 50 prosent. Det viser tall fra FAFO. Siden 2017 og frem til i dag har Finansforbundet vokst fra 32 300 til 33 500 medlemmer. Ambisjonen er høye, forbundet skal ha 35 000 medlemmer innen utgangen av 2024.

Allikevel er det bekymringsrynker som preger fagforeningsledere rundt om i landet når de tenker på fremtiden. Det er flere store spørsmål, men få gode svar. Hvordan skal fagforeningene være relevante også i fremtiden? Hvordan skal vi vokse? Hvordan skal vi utvikle oss videre? Og i Norge summer også tanker om det er for mange arbeidstakerorganisasjoner. Står vi sterkere hvis vi blir færre og større? På arbeidsgiversiden ser vi allerede at Finans Norge har gått inn i NHO og dermed blitt en del av en mye større organisasjon. Den gamle sannheten om at kjøttvekt er makt står seg fremdeles.

Samtidig utvikler samfunnet seg i en stadig mer individualistisk retning. Ord som solidaritet og samhold har ikke samme kraft som før. «Hva får jeg igjen for det» er et stadig tilbakevendende mantra. Særlig de unge er vant med å velge det beste fra øverste hylle, hvis vi skal tro inntrykket som skapes i media.

Demografi er et ord med et visst dommedagspreg over seg. Eldrebølgen skal straks skylle over oss med økte offentlige utgifter. Hos fagforeningene kan eldrebølgen derimot føre til færre medlemmer og lavere inntekter. Hos Finansforbundet er mer enn 6 000 av de yrkesaktive medlemmene over 60 år. Når dette kombineres med at et overveldende flertall av disse vil gå i pensjon før de blir 65, sier det seg selv at det skal verves veldig godt for bare å opprettholde medlemstallet.

Var dette mye svartmaling? Ja, det var det. Men samtidig som utfordringene står i kø, er det også positive ting å ta med seg som danner grunnlag for håp. 27 prosent av Finansforbundets medlemmer er under 35 år. De er faktisk like mange som i aldersgruppen 51 til 60 år. Tallene tyder dermed på at forbundet klarer nettopp å nå de unge. Det som er fint med de unge er at de blir eldre. I takt med alderen stiger også behovet for trygghet, fagforeningenes kjerneprodukt. I tillegg øker antall ansatte i finansnæringen. I løpet av 2022 ble det opprettet 1 575 nye stillinger i den norske finansnæringen. Totalt jobbet nærmere 87 000 i bransjen utgangen av fjoråret. Det gir et større grunnlag for å hente inn nye medlemmer. Svært mange forteller at den viktigste grunnen til at de ikke er medlem av en fagforening, er at de aldri har blitt spurt.

Oppskriften på videre suksess er dermed klar. Bruk basisvarer i form av trygghet og lønnsforhandlinger. Krydre det hele med gode medlemsfordeler og en god merkevare. Sørg så for at disse ingrediensene blir godt foredlet av dyktige tillitsvalgte, så blir det kø inn i organisasjonsrestauranten.