Det er flere grunner til at ledelsen kommer med tilbud om sluttpakke. Innen bank- og forsikring er det som oftest i forbindelse med omstillingsprosesser med nedbemanninger at et såkalt tilbud om sluttpakke kan komme på bordet.  

Men det kan, som advokat Jan Roald Heiberg i Finansforbundet påpeker også være snakk om et tilbud til enkeltmedarbeidere, av ulike årsaker.  

– Det er i utgangspunktet ikke noen forskjell på hva yngre og eldre arbeidstakere bør tenke på når tilbudet kommer, så fremt grunnlaget er saklig og innholdet i pakken er gjennomtenkt. Selv om det selvsagt kan være ulikt når det kommer til økonomiske motiv, sier Heiberg.  

– Samtidig vet man jo, på generelt grunnlag, at det kan være mer krevende for seniorer å få seg ny jobb, om de ønsker det.  

SPØRSMÅL OM SKATT 

For seniorer som gjerne ser at tiden i arbeidslivet er forbi, kan et tilbud om sluttpakke være kjærkomment. Spørsmålene handler da gjerne om størrelsen på utbetalingen, og om man skal velge å få «pakken» som en engangssum eller som månedlige utbetalinger. Og akkurat det er et skattespørsmål, noe Heiberg ikke kan gi råd om. Men de fleste vet jo at en stor sum kan gi toppskatt.  

Det han derimot kan gi råd om, er for eksempel om det er saklig grunn for å takke ja, altså om en oppsigelse vil stå seg, eller om den ansatte altså ønsker å takke ja.  

MÅ TENKE SEG GODT OM 

En gruppe arbeidstakere ber han imidlertid tenke seg særlig godt om når det kommer til sluttpakketilbud.  

– Om noen bør akseptere en sluttpakke avhenger av den ansattes juridiske posisjon. Man skal ikke tvinges ut av arbeidslivet bare fordi man har oppnådd en viss alder, for eksempel i 60-årene, når den alminnelige aldersgrensen er 72 år.  

For dem som er mellom 59 og 62 år er det en risiko for ikke å få AFP dersom man tar en sluttpakke

Jan Roald Heiberg, Finansforbundet

– For dem som er mellom 59 og 62 år er det en risiko for ikke å få AFP dersom man tar en sluttpakke.  

I regelverket for å kvalifisere til AFP-ordningen, fremgår det blant annet at den enkelte må ha vært i reelt, aktivt arbeid de tre siste årene før man kan ta ut AFP.  

– Er du ikke i reelt arbeid, som sluttpakke kan være et eksempel på, så faller du igjennom. Det kan gi store konsekvenser. Så i det aldersspennet må du være varsom med å ta sluttpakke, understreker Heiberg.  

RIKTIG GRUNNLAG? 

Når først tilbudet om sluttpakke er på bordet, og du seriøst vurderer det, er det så noen punkter Heiberg mener du må være spesielt oppmerksom på. Det viktigste er at premissene i avtalen er tydelig.  

Heiberg minner også om at det å få et slikt tilbud er også en forhandlingssituasjon, slik at det er mulig å være kreativ hva gjelder innholdet i pakken. Innholdet i sluttpakkene er imidlertid ikke det vanligste utgangspunkt når et medlem i forbundet søker råd. De fleste aktører i finansbransjen tilbyr en form for differensierte standardpakker. Spørsmålene gjelder derimot gjerne om tilbudet gis på riktig grunnlag.  

– Tariffavtalene gjør at det er de med kortest ansiennitet som teoretisk skal ryke ut. Men samtidig ser vi stadig oftere at det legges et skjult press for å skifte ut eldre arbeidstakeres kompetanse, fordi bedriften søker en nyere kompetanse.  

– Vi er opptatt av å sikre at arbeidstakeren kompenseres tilstrekkelig for å gå ut av arbeidslivet tidligere enn hva vedkommende kanskje hadde tenkt.  Det må også gjenspeile seg at det kan være krevende å få ny jobb, dersom dette er aktuelt. Noe som er en reel situasjon for mange.  

ØKT PRESS I 60-ÅRENE 

For arbeidstakere som er over 62 år, kan det være mulig å sikre seg gode økonomiske rammer ved inngåelse av en sluttpakkeavtale. Særlig om bedriften er motivert av en utskifting av kompetansen i staben.  

– Vi merker et økt press på at ansatte over 62 år skal velge å inngå slike avtaler, noe som åpenbart er i strid med arbeidslinja. For det er klart at det er en form for diskriminering å skvise ut eldre arbeidstakere.  

– Det er imidlertid ikke forbudt å tilby sluttpakke. Hvor grensen går for hvor mye press som legges på arbeidstakeren før det er utilbørlig press, og dermed diskriminering, er åpent for tolkning. Hvordan lederen presenterer pakken vil ha mye å si, sier advokat Jan Roald Heiberg i Finansforbundet.