Forberedelsene til årets mellomoppgjør er godt i gang. Det starter som vanlig med at SSB legger frem fjorårets tall for lønns- og prisvekst. I fjor økte prisene med 5,8 prosent, mens lønningene var anslått å øke med 3,7 prosent. Det lå an til en tydelig reallønnsnedgang, men tall fra SSB viser at lønnsveksten ble en god del høyere. Fra november 2021 til november 2022 økte lønningene med 4,6 prosent. Mange har likevel opplevde at lommeboken ble slankere i fjor. Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) legger frem sin foreløpige rapport mandag 20. februar og en endelig rapport i slutten av mars.

KREVENDE TID

– Hvilke forventninger har du til årets lønnsoppgjør med Finansforbundet?

– Årets oppgjør er et mellomoppgjør, der vi kun skal forhandle om lønn, ikke annet. Vi forventer at partene i frontfaget viser moderasjon i en krevende tid, og at lønnsoppgjøret i finans blir i tråd med rammen i frontfaget. En av styrkene i den norske modellen er at partene i frontfaget er ansvarlige parter som tar til seg dagens verdensbilde, og sammen finner gode løsninger. Dette innebærer at man i tider med høy inflasjon viser moderasjon for å ikke havne i en lønns-pris-spiral.

– Finansansatte i vårt hovedforhandlingsområde hadde en reallønnsnedgang i 2021 og 2022. Må finansansatte i vårt hovedforhandlingsområde forvente enda ett år med reallønnsnedgang?

– Om det blir reallønnsnedgang i 2023 avhenger i stor grad av hvordan inflasjonen utvikler seg i år. Helt sentralt for å holde inflasjonen nede er at man har et moderat lønnsoppgjør som ikke overstimulerer økonomien og driver prisene opp. Frontfaget har vist seg som en modell som sikrer langsiktig reallønnsvekst, men som innebærer at man i krevende tider tillater reallønnsnedgang. Ifølge TBU har de fleste andre forhandlingsområder opplevd større reallønnsnedgang enn finansansatte i 2021.

– Hvorfor ønsker Finans Norge at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje ute i bedriftene?

– Vi ønsker en god balanse mellom sentral og lokal lønnsdannelse. Våre medlemsbedrifter trenger større handlingsrom innenfor frontfagsrammen enn de har hatt de siste årene.  Dette er nødvendig for å kunne belønne, beholde og tiltrekke seg ansatte med den kompetanse som er nødvendig fremover. Det er viktig at den enkelte virksomhet får større spillerom for disponering av lønnsmidlene der de dekker behovet best. Vi som forhandler sentralt hører bare hva medlemmene forteller oss, mens de føler utfordringene på kroppen.

BRENNHET ARBEIDSMARKED

– Landsmøtet i Finansforbundet ga styret i oppdrag å kartlegge lønnsdannelsen i næringen. Bakgrunnen er at de som begynner i næringen i dag, kommer inn på et høyere lønnsnivå enn de som sitter i tilsvarende stillinger. Hvordan kan lønnsforskjellene mellom nyansatte og de med ansiennitet bli bedre ivaretatt? Kan dette bli et tema i de sentrale forhandlingene?

– Som sagt er årets forhandlinger kun om lønnstillegg. Denne problemstillingen handler i første omgang om et brennhett arbeidsmarked med lav tilgang til arbeidskraft. Når tilbudet er lite og etterspørselen stor er man villige til å betale mer for tilført kompetanse. Dessverre er ikke tilgangen til arbeidskraft en problemstilling finansnæringen er alene om og utfordringen er større enn bare finans. Den beste måten å håndtere dette på er å satse på kompetanse og omstilling, for å sikre at de medarbeiderne vi har i dag er godt forberedt for de oppgavene som kommer i morgen.

– Kompetanseskiftet fortsetter for fullt i finansnæringen og trekker lønnsveksten opp. Hvordan mener du vi bør håndtere dette inn i lønnsoppgjørene?

Lønnsveksten korrigeres kun for sysselsettingseffekter ved spesielt store utslag i enkeltår.

Therese Høyer Grimstad, Finans Norge.

– Vi kjenner ikke til at noen andre næringer holder dette utenfor lønnsrammene. Lønnsveksten korrigeres kun for sysselsettingseffekter ved spesielt store utslag i enkeltår. Dette ble anbefalt av Holden III-utvalget, nettopp fordi det er vanskelig å fastslå alle virkningene i de løpende oppgjørene. Årslønnsveksten skal være den viktigste referansen når partene forhandler. Vi kan med andre ord ikke endre på årslønnsveksten slik vi selv måtte ønske hvert år. Det er derfor TBUs rolle å belyse slike endringer, som for eksempel kompetanseskift, i etterkant av enkeltår når det gir store utslag på årslønnsveksten for tariffområdet..

FRONTFAGSMODELLEN UTREDES

– Partene utreder frontfagsmodellen. Hva tenker du om frontfagsmodellens fremtid? Finnes det andre og bedre måter å fastsette rammene for lønnsoppgjørene på?

– Utvalget skal ha som utgangspunkt at frontfagsmodellen videreføres. Frontfaget har tjent Norge godt med høy verdiskaping, lav ledighet og høy sysselsetting. Selv om frontfagsmodellen ikke er perfekt, er det vanskelig å få øye på noen bedre alternativer.  Utvalgets mandat går ut på å samle erfaringer med modellen og se på de makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for lønnsdannelsen. En ting som vi og fagforeningene bør ha fokus på, er hvordan vi kan øke kunnskapen om modellen, og forståelsen for hvor viktig den er.

JA TIL MEDEIERSKAP

– Stadig flere bedrifter har innført aksjeprogrammer for sine ansatte. Hva tenker Finans Norge om denne muligheten for alternativ avlønning og bør alle arbeidstakere få muligheten til å bli medeiere i egen bedrift?

Det kan være fornuftig for både bedrifter og ansatte med ordninger som gjør at ansatte kan ta del i eiersiden av bedriften. Det finnes flere eksempler på at produktiviteten og omstillingsevnen bedres i virksomheter med slike ordninger. Medeierskap vil kunne gi en større tilknytning til arbeidsplassen og en felles langsiktig interesse i virksomhetens drift. Finans Norge er derfor positiv til at slike ordninger benyttes i finansnæringen, men det må være opp til den enkelte bedrift å vurdere om medeierskap er mulig og riktig for deres virksomhet.

KOSTBAR 6. FERIEUKE

– På landsmøtet i Finansforbundet fikk styret i oppdrag å utrede mulige konsekvenser av seks ukers ferie for alle ansatte i finansnæringen. Hva synes du om dette forslaget og har Finans Norge behandlet forslaget og regnet på hva det vil koste?

En sjette ferieuke vil koste finansnæringen ca. en halv milliard kroner i året per 2021.

Therese Høyer Grimstad, Finans Norge.

– Det var en stor arbeidstidsreform da den femte ferieuken kom inn i tariffavtalene i 2000. Det er ingen tvil om at NHO, som øverste tariffpart i våre avtaleforhold og i ca. 200 andre overenskomster i ulike bransjer, også må ta stilling til et eventuelt krav på dette området. Etter våre foreløpige beregninger vil en sjette ferieuke koste finansnæringen ca. en halv milliard kroner i året per 2021. Til sammenligning tilsvarte det generelle tillegget i 2022 340 millioner. I tillegg til kostnadene er det også grunn til å fremheve at dagtidsansatte i finansnæringen i dag i snitt jobber mindre enn dagtidsansatte i NHOs øvrige bedrifter. Utover dette har vi ikke behandlet forslaget som nå skal utredes.

STORE FORVENTNINGER 

Forbundsleder Vigdis Mathisen har fått lese intervjuet med arbeidslivsdirektør Therese Høyer Grimstad. Mathisen har denne kommentaren til årets lønnsoppgjør: 

Vi vet det er store forventninger til årets lønnsoppgjør blant medlemmene.

Vigdis Mathisen, Finansforbundet.

– Vi vet det er store forventninger til årets lønnsoppgjør blant medlemmene. Renteøkning og prisvekst er utfordrende for mange. Når vi i tillegg vet at bedriftene leverer sterke resultater, så forventer vi et godt oppgjør. Det kan bli krevende, men det er det for alle som skal i forhandlinger denne våren. 

Landsmøtet har gitt oss et klart mandat til å forhandle frem et godt sentralt tillegg, også ved dette oppgjøret. Det er vårt utgangspunkt i forhandlingene, sier forbundsleder Vigdis Mathisen.