– Finanstilsynet tar sikte på å gjennomføre en ny årlig stresstest for 2023 med publisering av resultater i juni 2023, sier Per Mathis Kongsrud, direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, til Finansfokus. 

FRYKTER STAGFLASJON 

Finanstilsynet gjennomfører årlige stresstester for å vurdere norske bankers lønnsomhet og soliditet ved et alvorlig økonomisk tilbakeslag. Resultatene fra den forrige stresstesten ble publisert i rapporten Finansielt utsyn i juni 2022. 

– Etter at arbeidet med fjorårets stresstest ble ferdigstilt, har inflasjonen tatt seg ytterligere opp i Norge og internasjonalt. En rekke sentralbanker har økt sine styringsrenter kraftig, og det er tegn til svakere økonomisk utvikling. Finanstilsynet gjennomførte derfor nye beregninger av virkningen på bankenes inntjening og soliditet under et stress-scenario som er kraftigere enn det som ble benyttet i stresstesten som ble lagt fram i juni, sier Kongsrud. 

Det var resultatene fra de nye beregningene – også kalt stagflasjonsscenariet – som ble omtalt i Finansielt utsyn 8. desember 2022. 

NYE UTLÅNSFORSKRIFTER 

 Gjeldende utlånsforskrift ble fastsatt av Finansdepartementet 9. desember 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021. Departementet fastsatte på samme dato i år forskrift om endringer i utlånsforskriften. Denne trådte i kraft fra 1. januar 2023. 

Bankene skulle etter den forrige forskriften ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng når de vurderer kundens betjeningsevne. Dette kravet er fra årsskiftet endret slik at bankene skal legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng. Bankene skal uansett legge til grunn en rente på minst 7 prosent når de vurderer betjeningsevnen. 

FORTSATT SÅRBARE  

På spørsmål om innskjerpingen av bestemmelsene om rapportering av mislighold og tap gjennom de seneste fire-fem årene, ved overgang til reglene i IFRS 9, har bidratt dette til å redusere Finanstilsynets bekymring for følgene av en alvorlig finansiell ustabilitet, svarer Kongsrud: 

– Etter Finanstilsynets vurdering utgjør høy gjeld i norske husholdninger og høye priser på boliger og næringseiendom fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Høy inflasjon, krigen i Ukraina og virkninger av koronapandemien bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet. Ved et eventuelt alvorlig økonomisk tilbakeslag vil bankenes tap på utlån kunne øke betydelig, som vist i stresstesten fra desember i fjor, sier Kongsrud. 

Ved et eventuelt alvorlig økonomisk tilbakeslag vil bankenes tap på utlån kunne øke betydelig

Per Mathis Kongsrud, Finanstilsynet

Han fremholder at utformingen og praktiseringen av tapsreglene i regnskapsregelverket har betydning for bankenes beregninger av tapsavsetninger. 

NYE TAPSREGLER 

– Under finanskrisen ble det fra flere hold reist kritikk mot at regelverket kunne medføre en overvurdering av inntjening og pantesikkerheter i periodene før en tapshendelse inntraff, og at tapene ble regnskapsført for sent. Med bakgrunn i bl.a. denne kritikken ble det utformet et nytt tapsregelverk, IFRS 9. Hovedhensikten med det nye tapsregelverket var å sørge for at hendelser etter siste historiske rapporteringstidspunkt samt framoverskuende informasjon om lånekundenes inntjening og sikkerhetsverdier ble hensyntatt i tapsberegningene, sier Kongsrud. 

Han fremholder at det også skulle beregnes et forventet utlånstap på alle utlån, også de som ikke ble ansett som problemlån eller lignende. Etter gjennomføringen av IFRS 9 er tapsreglene mer framoverskuende i sin utforming, og de skal bidra til at forventede tap blir identifisert i regnskapene på et tidligere tidspunkt. 

 For norske banker som har utstedt børsnoterte instrumenter, har IFRS 9 vært gjeldende siden 1. januar 2018, mens den for øvrige norske banker har vært gjeldende fra 1. januar 2020.  

Kongsrud opplyser at Finanstilsynet ikke har beregnet effekten på utviklingen i bankenes tap på utlån og kapitaldekning over tid som følge av gjennomføringen av IFRS 9. 

SMÅ ENDRINGER I TAP 

Norges Bank gjorde i 2019 en effektberegning av det gamle og nye tapsregelverket på tall for 2001-2017. Kongsrud fremholder at resultatene fra denne analysen tyder på at IFRS 9 kan gi økte utlånstap både rett før og under økonomiske tilbakeslag med økt risiko. 

– Det kan imidlertid være forhold som kan påvirke bankenes tapsvurderinger som ikke er fanget opp i denne analysen. For eksempel var det relativt små endringer i tapsavsetningene til de norske bankene under pandemien, med unntak av for utlån til «oljerelaterte næringer» i 2020, blant annet fordi det ble innvilget mange betalingsutsettelser og mange lånekunder mottok offentlig støtte, sier Kongsrud. 

Han viser til at det i «Finansielt utsyn» i desember ble fastslått at norske bankers mislighold og tapsavsetninger generelt var på et lavt nivå ved utgangen av tredje kvartal 2022. Det ble også påpekt at en situasjon med sterk økning i rentene og svakere økonomisk utvikling vil øke kredittrisikoen og kreve høyere tapsavsetninger på utlån. 

Fakta:

Finansbekymringer i en krisetid 

• Finansfokus tar i en serie artikler opp hvordan de mange faresignalene i økonomien slår ut for bedrifter i finanssektoren. Mot slutten av fjoråret kom Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen med sine hittil sterkeste bekymringer med hensyn til norske bankers evne til å motstå en voksende krise i økonomien. 
• I den halvårlige analysen “Finansielt utsyn” omtales situasjonen slik: «Etter Finanstilsynets vurdering er det økt fare for finansiell ustabilitet i tiden framover. Krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet. Høy gjeld i norske husholdninger og høye priser på boliger og næringseiendom utgjør fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet.» 
• Om bankenes soliditet uttalte Baltzersen dette: «Finanstilsynet forventer at norske banker i sin kapitalplanlegging tar høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene.» 
• Finanstilsynets sjef pekte særskilt på faren for cyberangrep mot finansnæringen: «Risikoen for større cyberhendelser med alvorlige konsekvenser har økt. Slike hendelser kan ha store konsekvenser for finansiell infrastruktur, særlig om de rammer kritiske funksjoner i det finansielle systemet.» 
• Tidligere artikler:
  Bank-Norge deler ikke Finanstilsynets frykt (4. jan)
  Satsar meir i vest trass varsel om krisetider (6. jan)
  Feil å sammenligne med den store bankkrisen (9.jan)
  Politikerne uenige om bankregulering (13. jan)