Stortingsrepresentant Hans Andreas Limi er blant politikerne som synes bankene reguleres strengt nok. Han representerer Fremskrittspartiet i Stortingets finanskomité.

BUNNSOLIDE BANKER 

– Finanstilsynet ivaretar sin rolle som tilsynsorgan, men det er vanskelig å se at Norge har behov for strengere bankregulering. Norske banker er bunnsolide med en sterk kapitalbase, sier Limi til Finansfokus etter at finanstilsynssjef Morten Baltzersen økte sitt bekymringsnivå i Finansielt utsyn før jul.

Limi mener regjeringen må bære ansvaret for usikkerhet nordmenn føler for fremtiden, og at bankene kan ta fullt ansvar for egen utlånspraksis.

Siste gjeldstall fra SSB viser at veksten i husholdningenes gjeld siste 12 måneder er den laveste på 20 år

Hans Andreas Limi, FrP

 – Stigende rente-, skatte- og avgiftssjokk fra regjeringen og fallende boligpriser bidrar til usikkerhet og påvirker bedrifters og folks økonomi. Bankene bør være i stand til å ta fullt ansvar for egen utlånspraksis. 

MYE KAN GÅ GALT

Østfoldingen Kjerstin Wøyen Funderud fra Senterpartiet er Limis kollega i finanskomitéen. Hun advarer mot å snakke ned usikkerheten.

Wøyen Funderud mener det er viktig å lytte til ekspertene i Finanstilsynet, ikke minst i en tid da krig, pandemi-ettervirkninger og høy inflasjon skaper stor økonomisk usikkerhet.

– Det er mye som kan gå galt. Så langt er bankenes tap lave og inntjeningen god, men det kan naturligvis snu, sier Funderud.

Hun peker på at en av tilsynets oppgaver nettopp er å påpeke denne usikkerheten, slik at aktørene i markedet og politikerne kan ta hensyn til dette i sine beslutninger.

GÅR TROLIG GREIT

Hennes vurdering av norsk finans er at selskapene er motstandsdyktige og nyter stor tillit blant folk.

– God soliditet i bankene var en styrke for norsk økonomi under finanskrisen i 2008-2009. Siden den gang har bankene blitt vesentlig mer solide og likvide, og den siste tiden har bankene hatt høy lønnsomhet, sier hun.

Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet.

Kjerstin Wøyen Funderud, Senterpartiet

Derfor tror hun ikke vi står foran en ny bankkrise.

– Stresstester fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at det trolig går greit med bankene selv om de skulle lide betydelig tap, både på bolig- og næringseiendom, ifølge Wøyen Funderud.

FORTSATT SÅRBARE

Hun peker på at hensynet til å begrense risikoen i norsk økonomi, må veies opp mot målet om effektive kredittmarkeder der lån og andre tjenester ikke blir for dyre.

– Er det grunn til å stramme inn i bankenes praksis framover?

Wøyen vil ikke være med på noen avdramatisering av husholdningens gjeldsbelastning.

– Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet. Derfor videreføres kravene til bankenes utlånspraksis, med noen justeringer for å tilpasse kravene til den økonomiske situasjonen, sier hun.

– Har vi banker som er så ansvarlige at vi heller burde slippe opp og la dem stelle i eget hus ved å oppheve forskriften?

– Selv om de fleste bankene er ansvarlige, tror jeg det er riktig å videreføre utlånsforskriften nå.

VIL SKVISE SPEKULANTER

SV mener det er god grunn til å holde på de strenge bank-reguleringene, fordi det kan føre til økt låneopptak.

– Det kan være risikabelt å lempe på reguleringen og stimulere til økt låneopptak, særlig nå når husholdningenes økonomi er under hardt press fra stigende priser og renter, sier Cato Brunvand Ellingsen, som er vara for sin partifelle Kari Elisabeth Kaski.

Ellingsen mener ikke nødvendigvis at reguleringen må strammes inn, men at det må styres hvem som får kreditten. 

– Kreditten burde i større grad allokeres til førstegangskjøpere, og mindre til kjøpere av sekundærbolig og andregangskjøpere, sier Brunvand Ellingsen.

Han mener styring av kreditten må rettes mot det han kaller spekulasjon.

– Vi mener at det trengs en mer styring av kreditten, men da må man stramme målrettet inn på spekulasjonselementene, ikke folks kjøp av alminnelige primærboliger, sier Brunvand Ellingsen.

UENIGE OM TILTAK

Selv om regjeringen ikke fulgte Finanstilsynets forslag til skjerpelser i forskriften, avviser finansministerens statssekretær Erling Laugsand at det er en grunnleggende uenighet mellom regjeringen, Norges Bank og tilsynet.

 – Det er bred enighet blant norske myndigheter om at høy gjeld i norske husholdninger og høye eiendomspriser er de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Dette er risikoer som Norges Bank trekker frem i sin rapport om finansiell stabilitet som ble lagt frem i november. Finanstilsynet peker også på dette i rapporten Finansielt utsyn fra desember, sier Laugsand til Finansfokus.

Han bedyrer dermed at Finansdepartementet deler Finanstilsynet og Norges Banks vurderinger av sårbarheter i det norske finansielle systemet. 

– Vi har derfor gjennomført en rekke tiltak for å håndtere disse risikoene, som å videreføre krav til bankenes utlånspraksis med noen mindre justeringer.

Norske myndigheter er enige om sårbarhetene i det finansielle systemet.

Erling Laugsand, Finansdepartementet

Men selv om departementet og underliggende virksomheter er enige om de grunnleggende sårbarheter, innrømmer han at det kan være uenighet om hva som til enhver tid må gjøres.

– Selv om norske myndigheter er enige om sårbarhetene i det finansielle systemet, vil vurderingene av hvilke tiltak som er nødvendige for å håndtere risikoen kunne være forskjellige, sier statssekretær Erling Laugsand i Finansdepartementet.

Fakta: Finansbekymringer i en krisetid

• Finansfokus tar i en serie artikler opp hvordan de mange faresignalene i økonomien slår ut for bedrifter i finanssektoren. Mot slutten av fjoråret kom Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen med sine hittil sterkeste bekymringer med hensyn til norske bankers evne til å motstå en voksende krise i økonomien.
• I den halvårlige analysen “Finansielt utsyn” omtales situasjonen slik: «Etter Finanstilsynets vurdering er det økt fare for finansiell ustabilitet i tiden framover. Krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet. Høy gjeld i norske husholdninger og høye priser på boliger og næringseiendom utgjør fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet.»
• Om bankenes soliditet uttalte Baltzersen dette: «Finanstilsynet forventer at norske banker i sin kapitalplanlegging tar høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene.»
• Finanstilsynets sjef pekte særskilt på faren for cyberangrep mot finansnæringen: «Risikoen for større cyberhendelser med alvorlige konsekvenser har økt. Slike hendelser kan ha store konsekvenser for finansiell infrastruktur, særlig om de rammer kritiske funksjoner i det finansielle systemet.»
• Tidligere artikler:
• Bank-Norge deler ikke Finanstilsynets frykt (4. jan)
• Satsar meir i vest trass varsel om krisetider (6. jan)
• Feil å sammenligne med den store bankkrisen (9.jan)