Utlånsforskriften fastsetter krav til bankenes utlånspraksis. Blant annet stilles det krav til kundens betjeningsevne, samlet gjeld i forhold til inntekt og lånets størrelse i forhold til boligens verdi. 3. oktober foreslo Finanstilsynet innstramming av sentrale bestemmelser i utlånsforskriften og forslaget er nå er ute på høring: 

• Grensen for maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto månedslønn.  
• Fleksibilitetskvoten foreslås redusert fra 8 prosent i Oslo og 10 prosent i landet ellers til 5 prosent uten geografisk differensiering.  
• Maksimal belåningsgrad på 85 prosent skal opprettholdes, men særkravet for sekundærboliger i Oslo foreslås opphevet.  
• Rentestresstesten, som innebærer at husholdningene må tåle 5 prosentpoeng renteøkning ved låninnvilgelse, foreslås videreført. 

TRE GODE GRUNNER 

– Høy inflasjon, stigende renter og boligprisfall er tre gode grunner til at utlånsforskriften ikke bør endres nå, sier sjefsøkonom Sven Eide i Finansforbundet.  Han har full tillit til at bankene og de ansatte gjør gode kredittvurderinger også i krevende tider. 

Finanstilsynet er bekymret for gjeldsutviklingen hos norske husholdninger. I dag er bankene den viktigste kilden til kreditt i Norge. Over 90 prosent av bankenes utlån til husholdninger har pant i bolig og 70 prosent av husholdningene eier sin egen bolig. Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder boliggjeld. Finanstilsynet frykter at den høye gjelden vil kunne føre til store tap i bankene og dårligere tilgang på kreditt og bidra til å forsterke en nedgangskonjunktur.   

– Vi deler ikke Finanstilsynets bekymring fullt ut, men vi ser at den høye boligprisveksten og gjeldsoppbyggingen i perioden som ligger bak oss innebærer en trussel for finansiell stabilitet. Det rettferdiggjør målrettet bruk av makrovirkemidler. Norges Bank har nylig lagt frem en analyse som viser at bankene er solide og at norske boligeiere har god evne til å betjene sin gjeld. Vi har også tall som viser at dagens utlånsforskrift virker etter hensikten. Men med de stigende renter får vi allerede en innstrammende effekt. Denne effekten bør ikke forsterkes ytterligere gjennom regulering. Her er Finansforbundet helt på linje med Finans Norge som også er negative til innstramminger i utlånsforskriften, sier Eide.  

OPPHEV SÆRREGLER 

Finansforbundet støtter imidlertid Tilsynets forslag om å oppheve den særegne Oslo-fleksibilitetskvoten for boliglån, men uten at dagens generelle kvote på 10 prosent reduseres. Det vil gi bankansatte muligheten til å utøve sitt håndverk til det beste for kundene.  

Forbundet støtter at særkravet for sekundærboliger i Oslo oppheves. De synes at kravet har hatt liten effekt og mangler derfor en begrunnelse. En analyse fra 2022 finner ikke klare tegn på endret adferd etter at sekundærboligkravet kom inn i boliglånsforskriften.  

Endelig støtter Finansforbundet også at virkeområdet til forskriften endres, slik at den bare gjelder lån til forbrukere slik disse er definert i ny finansavtalelov. På den måten vil ikke forskriften påvirke opptak av lån til næringsformål.  

FAKTA 

Sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene førte til at Finansdepartementet 15. juni 2015 fastsatte en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig. Boliglånsforskriften har senere blitt videreført og endret tre ganger. Forbrukslånsforskriften ble fastsatt 12. februar 2019 med virkning frem til 31. desember 2020. Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2020 en ny utlånsforskrift som viderefører bestemmelsene i de to forskriftene. 

Den nye utlånsforskriften gjelder fra 1. januar 2021 til og med 31. desember 2024. Forskriften ble evaluert høsten 2022 og er nå ute på høring.